Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det skal sykt mye til før jeg anmelder noen kjenner jeg. Og jeg henger meg på dem som anbefaler å ta en skikkelig prat med vedkommende. Men man gjør jo som man vil - som det ble nevnt over forbyr ikke lovverket å anmelde et slikt forhold. 

  • Like 1
Skrevet

Skal vanvittig mye til for meg å anmelde. Og bare fordi en snill hund kommer løs bort?! Så langt unna min virkelighet som man får det. Jeg har en stemme, så jeg kan tross alt kommunisere. 

Men jeg reagerte langt sterkere før, når jeg hadde hund som klikka ved passeringer/løse hunder, så det ligger nok litt der tenker jeg, man reagerer sterkere hvis det er en selv som har problemhunden. Jeg hadde aldri anmeldt da heller, men ble jaggu meg fly forbanna på det stakkars mennesket som fikk sin snille løse hund bort til min lille dragehund:lol: Nå som jeg har en vanvittig sosial og trivelig hannhund, så bare venter jeg til de får kontroll på hunden sin, smiler og sier "det går fint, han er så snill uansett han her", bare så de skjønner at de ikke trenger å stresse og evt jage opp en i utgangspunktet rolig situasjon. 
Faktisk senest i går kom det en løs liten chihuahua bort til oss, som naturligvis ikke hørte på eieren. Men Banzai elsker små hunder over alt annet, så han var bare superlykkelig. Og da er det jo heller ingen grunn for meg å bli sur... :P 

Hadde det vært en aggressiv hund som angrep min + eier som virka å ikke ta det alvorlig, da kan vi begynne snakke om at jeg ville vurdert å rapportere det inn. Han har forsåvidt blitt angrepet av en illsint sak, men helt uten skade. Da beholdt jeg roen og vi gikk videre straks damen fikk kontroll på dyret som sto å hyla i fjeset på Banzai, bare så ikke ungslampen fikk følelsen av at dette var noe vi trengte bry oss om :P 

Så ja, jeg er enig med samboeren din, det var litt drøyt av deg (og ja, jeg har vært der selv at jeg har brølt ting som nok har vært langt forbi både trivelig og konstruktivt). Å klikke i vinkel sørger bare for at motparten går i vranglås. Jeg ville faktisk beklaget overreageringen neste gang. Sagt til henne på en ordentlig måte at du har hunder som kaver seg opp veldig + en som er redd, så du ble sint og stressa pga det. Si at det ødelegger for deg om hunder kommer bort, og om hun kan være så snill å holde hunden i bånd. Jeg vedder ganske mye på at du da vil få positiv reaksjon fra henne:) Du ser jo eieren daglig, så det er enkelt å løpe ut for å ta en prat uten at hundene er med.

Og for å dra den helt ut da, hvis den ene rasen du har oppført stemmer, så er det tross alt bare å løfte den opp, ta den under arma og gå... :P Kanskje spesielt hvis det er den som er redd, så får du skånet den fra kjipe situasjonen. Det der tullet med å ikke løfte opp holder ikke mål i mitt hode. Er man redd trenger man trygghet og støtte, det har man ikke på bakken hvis man er 6 kg og føler seg truet! 

  • Like 3
Skrevet

Håper det er greit at jeg forstyrrer tråden litt med å stille noen spørsmål om en lignende situasjon hvor hunden ikke er så liten og grei:

Privat vei som mange går igjennom fordi den er en del av en naturlig turrunde. På en gård (gårdstun) man må igjennom, bor det en stor shiloh shepherd hann. Han har gått mye løs, og har ord på seg for å ikke være helt "god". Dvs at flere har hatt litt ubehagelige møter med han, men en gang jeg snakket med eieren var han veldig klar på at folk som gikk der måtte tåle at hunden var løs (og indirekte sa han at hundeeiere går der på egen risiko). Siste gangen jeg gikk der, åpnet døren seg i det samme som vi passerte, og hunden kom løpende ut og kastet seg over min tispe med knurring. Hun la seg på rygg og skrek, og han ga seg og løp til eieren.

Han oppnår jo det han vil, for etterhvert slutter jo folk å gå der...

Jeg gjorde ingenting (annet enn å la være å gå der), men hva ville dere gjort? 

Skrevet

Latt være å gå der,uten tvil. Hvis det ikke lar seg gjøre å gå runden uten å gå over gårdstunet, så hadde jeg funnet et annet sted å gå tur:).

  • Like 3
Guest Klematis
Skrevet

Jeg hadde i Helianthus tilfelle ringt politiet slik at de kunne ta en prat med eieren om det ikke fører frem å snakke med eier selv. Har gjort det etter å ha blitt angrepet og ikke nådd gjennom hos eier og hunden har jeg ikke sett løs etterpå. 

Skrevet
Akkurat nå, Klematis skrev:

Jeg hadde i Helianthus tilfelle ringt politiet slik at de kunne ta en prat med eieren om det ikke fører frem å snakke med eier selv. Har gjort det etter å ha blitt angrepet og ikke nådd gjennom hos eier og hunden har jeg ikke sett løs etterpå. 

På privat eiendom?

At folk skal ha kontroll på hundene sine og ansvar for at de ikke plager andre (uansett hvor snille de er) er nå en ting, men utenfor eget hus må det være greit, så lenge hunden ikke går ut av hage/gårdsplass for å aktivt oppsøke folk og dyr å plage.

  • Like 5
Skrevet
6 minutter siden, simira skrev:

På privat eiendom?

At folk skal ha kontroll på hundene sine og ansvar for at de ikke plager andre (uansett hvor snille de er) er nå en ting, men utenfor eget hus må det være greit, så lenge hunden ikke går ut av hage/gårdsplass for å aktivt oppsøke folk og dyr å plage.

Her er det snakk om en privat vei som flere enn mannen med hunden bruker, og når det er snakk om vei gjennom gårdstun så må man nødvendigvis gå på eiendommen hans (med fleres).

De hendelsene som har vært, har vært på denne veien.

Jeg vet ærlig talt ikke hvilke regler som gjelder i slike tilfeller, men velger altså å unngå å gå der fremfor å gjøre noe med saken.

Guest Klematis
Skrevet
7 minutter siden, simira skrev:

På privat eiendom?

At folk skal ha kontroll på hundene sine og ansvar for at de ikke plager andre (uansett hvor snille de er) er nå en ting, men utenfor eget hus må det være greit, så lenge hunden ikke går ut av hage/gårdsplass for å aktivt oppsøke folk og dyr å plage.

Ja hvis hunden var aggressiv. Da må eier ha hunden i bånd også på eget område. 

Skrevet
2 hours ago, Helianthus said:

Håper det er greit at jeg forstyrrer tråden litt med å stille noen spørsmål om en lignende situasjon hvor hunden ikke er så liten og grei:

Privat vei som mange går igjennom fordi den er en del av en naturlig turrunde. På en gård (gårdstun) man må igjennom, bor det en stor shiloh shepherd hann. Han har gått mye løs, og har ord på seg for å ikke være helt "god". Dvs at flere har hatt litt ubehagelige møter med han, men en gang jeg snakket med eieren var han veldig klar på at folk som gikk der måtte tåle at hunden var løs (og indirekte sa han at hundeeiere går der på egen risiko). Siste gangen jeg gikk der, åpnet døren seg i det samme som vi passerte, og hunden kom løpende ut og kastet seg over min tispe med knurring. Hun la seg på rygg og skrek, og han ga seg og løp til eieren.

Han oppnår jo det han vil, for etterhvert slutter jo folk å gå der...

Jeg gjorde ingenting (annet enn å la være å gå der), men hva ville dere gjort? 

Sophia Yin's løsning (video-serie). Vet ikke hvordan det fungerer om man har med egen hund:
https://www.youtube.com/watch?v=WoHl0wrmayw

https://www.youtube.com/watch?v=iaSsz_O8qQs

https://www.youtube.com/watch?v=kEmi9kGi7RQ

https://www.youtube.com/watch?v=LhaCyi85SYc

https://www.youtube.com/watch?v=GBe2-goSD9g

Skrevet

Jeg forstår godt gårdseieren jeg..Privat er etter min oppfatning, nettopp PRIVAT.. At mange overser det/ ikke respekterer det, fordi det er enkleste vei..nei, her har gårdseieren min sympati. Hadde det vært min eiendom, hadde jeg plusset på med noen aggressive gjess i tillegg..?

 

Skrevet
2 timer siden, QUEST skrev:

Jeg forstår godt gårdseieren jeg..Privat er etter min oppfatning, nettopp PRIVAT.. At mange overser det/ ikke respekterer det, fordi det er enkleste vei..nei, her har gårdseieren min sympati. Hadde det vært min eiendom, hadde jeg plusset på med noen aggressive gjess i tillegg..?

 

Hva med de som bor lengst inn i veien og har hund, skal de kjøre forbi gården til denne mannen fordi han har en hund som ikke er helt god? Eller folk som kommer på besøk til de lengst inn i veien og har med hund (eller hest)? :ahappy:

Skrevet
På 21.7.2016 at 2:31 PM, Helianthus skrev:

Håper det er greit at jeg forstyrrer tråden litt med å stille noen spørsmål om en lignende situasjon hvor hunden ikke er så liten og grei:

Privat vei som mange går igjennom fordi den er en del av en naturlig turrunde. På en gård (gårdstun) man må igjennom, bor det en stor shiloh shepherd hann. Han har gått mye løs, og har ord på seg for å ikke være helt "god". Dvs at flere har hatt litt ubehagelige møter med han, men en gang jeg snakket med eieren var han veldig klar på at folk som gikk der måtte tåle at hunden var løs (og indirekte sa han at hundeeiere går der på egen risiko). Siste gangen jeg gikk der, åpnet døren seg i det samme som vi passerte, og hunden kom løpende ut og kastet seg over min tispe med knurring. Hun la seg på rygg og skrek, og han ga seg og løp til eieren.

Han oppnår jo det han vil, for etterhvert slutter jo folk å gå der...

Jeg gjorde ingenting (annet enn å la være å gå der), men hva ville dere gjort? 

Man har vel egentlig ikke rett til å gå gjennom det gårdstunet, så ergo hadde jeg holdt meg unna.

  • Like 1
Skrevet
20 timer siden, Tuvane skrev:

Man har vel egentlig ikke rett til å gå gjennom det gårdstunet, så ergo hadde jeg holdt meg unna.

Jo, man har lov til å ferdes på vei gjennom gårdstun, ikke i hagen, men på veien har man lov. Så fremt det ikke er til stor ulempe for gårdseier.

 

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, borderen skrev:

Jo, man har lov til å ferdes på vei gjennom gårdstun, ikke i hagen, men på veien har man lov. Så fremt det ikke er til stor ulempe for gårdseier.

Nei, man har faktisk ikke det, med mindre spesielle forhold foreligger. Utgangspunktet er at ferdsel på privat vei gjennom et gårdstun, er forbudt!

Utgangspunktet må imidlertid være at allmenn ferdsel på privat vei som går gjennom gårdstun, normalt ikke er tillatt. Dette er lagt til grunn av Miljøverndepartementet i overnevnte rundskriv T-6/97: ”Selv om ferdsel til fots på privat veg må antas å være tillatt, vil slik ferdsel ikke være tillatt på private veger over tun eller gårdsplasser, eller gjennom hager eller andre liknende områder der ferdsel vil være til urimelig ulempe for privatlivets fred. Det kan likevel forekomme at veger over slik innmark vil være åpne for ferdsel på grunnlag av annet rettsgrunnlag enn friluftsloven, f. eks servitutter, lokal sedvane, eller alders tids bruk.”

Skrevet
9 minutter siden, Tuvane skrev:

Nei, man har faktisk ikke det, med mindre spesielle forhold foreligger. Utgangspunktet er at ferdsel på privat vei gjennom et gårdstun, er forbudt!

Utgangspunktet må imidlertid være at allmenn ferdsel på privat vei som går gjennom gårdstun, normalt ikke er tillatt. Dette er lagt til grunn av Miljøverndepartementet i overnevnte rundskriv T-6/97: ”Selv om ferdsel til fots på privat veg må antas å være tillatt, vil slik ferdsel ikke være tillatt på private veger over tun eller gårdsplasser, eller gjennom hager eller andre liknende områder der ferdsel vil være til urimelig ulempe for privatlivets fred. Det kan likevel forekomme at veger over slik innmark vil være åpne for ferdsel på grunnlag av annet rettsgrunnlag enn friluftsloven, f. eks servitutter, lokal sedvane, eller alders tids bruk.”

Jeg synes den loven er litt uklar, for i hvertfall her jeg bor så er det en rekke private veier som ender opp i utmark og hvor det er helt naturlig og vanlig å gå, også gjennom en del gårdstun. På disse ferdes folk uten problemer. Men så har vi eksempler på private veier som har blitt sperret for turgåere, til tross for at veien har blitt brukt for å komme til utmark i flere hundre år (visstnok). 

Når man bor i en landbrukskommune som den jeg bor i så er man avhengig av eiendomseieres godvilje for å komme seg noe sted i det hele tatt. Når den nevnte veien med ikke-god hund ble utelukket for min del, og resten er dyrket mark, så er de eneste turmulighetene mine (uten å ta bilen) å gå langs trafikkert vei. Jeg hadde faktisk bedre turalternativer da jeg bodde i Trondheim enn her i Sande. Men som man reder, ligger man :P

Snakk om å spore av :D

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...