Gå til innhold
Hundesonen.no

Når er det greit å anmelde brudd på båndtvang?


Tempus
 Share

Recommended Posts

Det skal sykt mye til før jeg anmelder noen kjenner jeg. Og jeg henger meg på dem som anbefaler å ta en skikkelig prat med vedkommende. Men man gjør jo som man vil - som det ble nevnt over forbyr ikke lovverket å anmelde et slikt forhold. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal vanvittig mye til for meg å anmelde. Og bare fordi en snill hund kommer løs bort?! Så langt unna min virkelighet som man får det. Jeg har en stemme, så jeg kan tross alt kommunisere. 

Men jeg reagerte langt sterkere før, når jeg hadde hund som klikka ved passeringer/løse hunder, så det ligger nok litt der tenker jeg, man reagerer sterkere hvis det er en selv som har problemhunden. Jeg hadde aldri anmeldt da heller, men ble jaggu meg fly forbanna på det stakkars mennesket som fikk sin snille løse hund bort til min lille dragehund:lol: Nå som jeg har en vanvittig sosial og trivelig hannhund, så bare venter jeg til de får kontroll på hunden sin, smiler og sier "det går fint, han er så snill uansett han her", bare så de skjønner at de ikke trenger å stresse og evt jage opp en i utgangspunktet rolig situasjon. 
Faktisk senest i går kom det en løs liten chihuahua bort til oss, som naturligvis ikke hørte på eieren. Men Banzai elsker små hunder over alt annet, så han var bare superlykkelig. Og da er det jo heller ingen grunn for meg å bli sur... :P 

Hadde det vært en aggressiv hund som angrep min + eier som virka å ikke ta det alvorlig, da kan vi begynne snakke om at jeg ville vurdert å rapportere det inn. Han har forsåvidt blitt angrepet av en illsint sak, men helt uten skade. Da beholdt jeg roen og vi gikk videre straks damen fikk kontroll på dyret som sto å hyla i fjeset på Banzai, bare så ikke ungslampen fikk følelsen av at dette var noe vi trengte bry oss om :P 

Så ja, jeg er enig med samboeren din, det var litt drøyt av deg (og ja, jeg har vært der selv at jeg har brølt ting som nok har vært langt forbi både trivelig og konstruktivt). Å klikke i vinkel sørger bare for at motparten går i vranglås. Jeg ville faktisk beklaget overreageringen neste gang. Sagt til henne på en ordentlig måte at du har hunder som kaver seg opp veldig + en som er redd, så du ble sint og stressa pga det. Si at det ødelegger for deg om hunder kommer bort, og om hun kan være så snill å holde hunden i bånd. Jeg vedder ganske mye på at du da vil få positiv reaksjon fra henne:) Du ser jo eieren daglig, så det er enkelt å løpe ut for å ta en prat uten at hundene er med.

Og for å dra den helt ut da, hvis den ene rasen du har oppført stemmer, så er det tross alt bare å løfte den opp, ta den under arma og gå... :P Kanskje spesielt hvis det er den som er redd, så får du skånet den fra kjipe situasjonen. Det der tullet med å ikke løfte opp holder ikke mål i mitt hode. Er man redd trenger man trygghet og støtte, det har man ikke på bakken hvis man er 6 kg og føler seg truet! 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det er greit at jeg forstyrrer tråden litt med å stille noen spørsmål om en lignende situasjon hvor hunden ikke er så liten og grei:

Privat vei som mange går igjennom fordi den er en del av en naturlig turrunde. På en gård (gårdstun) man må igjennom, bor det en stor shiloh shepherd hann. Han har gått mye løs, og har ord på seg for å ikke være helt "god". Dvs at flere har hatt litt ubehagelige møter med han, men en gang jeg snakket med eieren var han veldig klar på at folk som gikk der måtte tåle at hunden var løs (og indirekte sa han at hundeeiere går der på egen risiko). Siste gangen jeg gikk der, åpnet døren seg i det samme som vi passerte, og hunden kom løpende ut og kastet seg over min tispe med knurring. Hun la seg på rygg og skrek, og han ga seg og løp til eieren.

Han oppnår jo det han vil, for etterhvert slutter jo folk å gå der...

Jeg gjorde ingenting (annet enn å la være å gå der), men hva ville dere gjort? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg hadde i Helianthus tilfelle ringt politiet slik at de kunne ta en prat med eieren om det ikke fører frem å snakke med eier selv. Har gjort det etter å ha blitt angrepet og ikke nådd gjennom hos eier og hunden har jeg ikke sett løs etterpå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Klematis skrev:

Jeg hadde i Helianthus tilfelle ringt politiet slik at de kunne ta en prat med eieren om det ikke fører frem å snakke med eier selv. Har gjort det etter å ha blitt angrepet og ikke nådd gjennom hos eier og hunden har jeg ikke sett løs etterpå. 

På privat eiendom?

At folk skal ha kontroll på hundene sine og ansvar for at de ikke plager andre (uansett hvor snille de er) er nå en ting, men utenfor eget hus må det være greit, så lenge hunden ikke går ut av hage/gårdsplass for å aktivt oppsøke folk og dyr å plage.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, simira skrev:

På privat eiendom?

At folk skal ha kontroll på hundene sine og ansvar for at de ikke plager andre (uansett hvor snille de er) er nå en ting, men utenfor eget hus må det være greit, så lenge hunden ikke går ut av hage/gårdsplass for å aktivt oppsøke folk og dyr å plage.

Her er det snakk om en privat vei som flere enn mannen med hunden bruker, og når det er snakk om vei gjennom gårdstun så må man nødvendigvis gå på eiendommen hans (med fleres).

De hendelsene som har vært, har vært på denne veien.

Jeg vet ærlig talt ikke hvilke regler som gjelder i slike tilfeller, men velger altså å unngå å gå der fremfor å gjøre noe med saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis
7 minutter siden, simira skrev:

På privat eiendom?

At folk skal ha kontroll på hundene sine og ansvar for at de ikke plager andre (uansett hvor snille de er) er nå en ting, men utenfor eget hus må det være greit, så lenge hunden ikke går ut av hage/gårdsplass for å aktivt oppsøke folk og dyr å plage.

Ja hvis hunden var aggressiv. Da må eier ha hunden i bånd også på eget område. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Helianthus said:

Håper det er greit at jeg forstyrrer tråden litt med å stille noen spørsmål om en lignende situasjon hvor hunden ikke er så liten og grei:

Privat vei som mange går igjennom fordi den er en del av en naturlig turrunde. På en gård (gårdstun) man må igjennom, bor det en stor shiloh shepherd hann. Han har gått mye løs, og har ord på seg for å ikke være helt "god". Dvs at flere har hatt litt ubehagelige møter med han, men en gang jeg snakket med eieren var han veldig klar på at folk som gikk der måtte tåle at hunden var løs (og indirekte sa han at hundeeiere går der på egen risiko). Siste gangen jeg gikk der, åpnet døren seg i det samme som vi passerte, og hunden kom løpende ut og kastet seg over min tispe med knurring. Hun la seg på rygg og skrek, og han ga seg og løp til eieren.

Han oppnår jo det han vil, for etterhvert slutter jo folk å gå der...

Jeg gjorde ingenting (annet enn å la være å gå der), men hva ville dere gjort? 

Sophia Yin's løsning (video-serie). Vet ikke hvordan det fungerer om man har med egen hund:
https://www.youtube.com/watch?v=WoHl0wrmayw

https://www.youtube.com/watch?v=iaSsz_O8qQs

https://www.youtube.com/watch?v=kEmi9kGi7RQ

https://www.youtube.com/watch?v=LhaCyi85SYc

https://www.youtube.com/watch?v=GBe2-goSD9g

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår godt gårdseieren jeg..Privat er etter min oppfatning, nettopp PRIVAT.. At mange overser det/ ikke respekterer det, fordi det er enkleste vei..nei, her har gårdseieren min sympati. Hadde det vært min eiendom, hadde jeg plusset på med noen aggressive gjess i tillegg..?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, QUEST skrev:

Jeg forstår godt gårdseieren jeg..Privat er etter min oppfatning, nettopp PRIVAT.. At mange overser det/ ikke respekterer det, fordi det er enkleste vei..nei, her har gårdseieren min sympati. Hadde det vært min eiendom, hadde jeg plusset på med noen aggressive gjess i tillegg..?

 

Hva med de som bor lengst inn i veien og har hund, skal de kjøre forbi gården til denne mannen fordi han har en hund som ikke er helt god? Eller folk som kommer på besøk til de lengst inn i veien og har med hund (eller hest)? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 21.7.2016 at 2:31 PM, Helianthus skrev:

Håper det er greit at jeg forstyrrer tråden litt med å stille noen spørsmål om en lignende situasjon hvor hunden ikke er så liten og grei:

Privat vei som mange går igjennom fordi den er en del av en naturlig turrunde. På en gård (gårdstun) man må igjennom, bor det en stor shiloh shepherd hann. Han har gått mye løs, og har ord på seg for å ikke være helt "god". Dvs at flere har hatt litt ubehagelige møter med han, men en gang jeg snakket med eieren var han veldig klar på at folk som gikk der måtte tåle at hunden var løs (og indirekte sa han at hundeeiere går der på egen risiko). Siste gangen jeg gikk der, åpnet døren seg i det samme som vi passerte, og hunden kom løpende ut og kastet seg over min tispe med knurring. Hun la seg på rygg og skrek, og han ga seg og løp til eieren.

Han oppnår jo det han vil, for etterhvert slutter jo folk å gå der...

Jeg gjorde ingenting (annet enn å la være å gå der), men hva ville dere gjort? 

Man har vel egentlig ikke rett til å gå gjennom det gårdstunet, så ergo hadde jeg holdt meg unna.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Tuvane skrev:

Man har vel egentlig ikke rett til å gå gjennom det gårdstunet, så ergo hadde jeg holdt meg unna.

Jo, man har lov til å ferdes på vei gjennom gårdstun, ikke i hagen, men på veien har man lov. Så fremt det ikke er til stor ulempe for gårdseier.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, borderen skrev:

Jo, man har lov til å ferdes på vei gjennom gårdstun, ikke i hagen, men på veien har man lov. Så fremt det ikke er til stor ulempe for gårdseier.

Nei, man har faktisk ikke det, med mindre spesielle forhold foreligger. Utgangspunktet er at ferdsel på privat vei gjennom et gårdstun, er forbudt!

Utgangspunktet må imidlertid være at allmenn ferdsel på privat vei som går gjennom gårdstun, normalt ikke er tillatt. Dette er lagt til grunn av Miljøverndepartementet i overnevnte rundskriv T-6/97: ”Selv om ferdsel til fots på privat veg må antas å være tillatt, vil slik ferdsel ikke være tillatt på private veger over tun eller gårdsplasser, eller gjennom hager eller andre liknende områder der ferdsel vil være til urimelig ulempe for privatlivets fred. Det kan likevel forekomme at veger over slik innmark vil være åpne for ferdsel på grunnlag av annet rettsgrunnlag enn friluftsloven, f. eks servitutter, lokal sedvane, eller alders tids bruk.”

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Tuvane skrev:

Nei, man har faktisk ikke det, med mindre spesielle forhold foreligger. Utgangspunktet er at ferdsel på privat vei gjennom et gårdstun, er forbudt!

Utgangspunktet må imidlertid være at allmenn ferdsel på privat vei som går gjennom gårdstun, normalt ikke er tillatt. Dette er lagt til grunn av Miljøverndepartementet i overnevnte rundskriv T-6/97: ”Selv om ferdsel til fots på privat veg må antas å være tillatt, vil slik ferdsel ikke være tillatt på private veger over tun eller gårdsplasser, eller gjennom hager eller andre liknende områder der ferdsel vil være til urimelig ulempe for privatlivets fred. Det kan likevel forekomme at veger over slik innmark vil være åpne for ferdsel på grunnlag av annet rettsgrunnlag enn friluftsloven, f. eks servitutter, lokal sedvane, eller alders tids bruk.”

Jeg synes den loven er litt uklar, for i hvertfall her jeg bor så er det en rekke private veier som ender opp i utmark og hvor det er helt naturlig og vanlig å gå, også gjennom en del gårdstun. På disse ferdes folk uten problemer. Men så har vi eksempler på private veier som har blitt sperret for turgåere, til tross for at veien har blitt brukt for å komme til utmark i flere hundre år (visstnok). 

Når man bor i en landbrukskommune som den jeg bor i så er man avhengig av eiendomseieres godvilje for å komme seg noe sted i det hele tatt. Når den nevnte veien med ikke-god hund ble utelukket for min del, og resten er dyrket mark, så er de eneste turmulighetene mine (uten å ta bilen) å gå langs trafikkert vei. Jeg hadde faktisk bedre turalternativer da jeg bodde i Trondheim enn her i Sande. Men som man reder, ligger man :P

Snakk om å spore av :D

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...