Gå til innhold
Hundesonen.no

Kompis - Beagle


Trudis
 Share

Recommended Posts

Jeg kjøpte meg min første hund for omtrent 2 år siden, faktisk, er det 2 år siden i morgen. 
Han er Beagle, og heter Kompis. Kompis er født 12.mai 2014. Nå er vi i tenårene og det er litt opp og ned. Jeg syns selv at i fjor sommer var han verst, da var det hormoner overalt og absolutt alt jeg hadde lært, gikk inn et øre og ut et annet. Noen ganger tror jeg ikke det gikk inn en gang. 

Men jeg har vært svært heldig med Kompis. Han var den minste i flokken, han var den siste som fikk syn, siste som lærte seg ting, men kanskje den første som brukte snuten på en helt annen måte, da han ikke kunne se og var litt treigere. Han var også 200gram mindre enn resten og vetrinær trodde ikke han skulle overleve. Men den gang ei! Han er en kjemper, og er eneste hunden i hele kullet som har vært frisk siden dagen han ble født! 

Han har en sterk snute, veldig mammadalt - men ingen seperasjonsangst. Hvis han får en god tur på dagen, og får bruke sansene sine, så er han fornøyd. Også som nesten alle andre hunder - kanskje mest beagler, han er et matvrak. 

Han er vokst opp i Bergen, og ble raskt venn med belgeren Khal som også holder til her inne. Kort tid etter, kom Pepper som er dalamtineren. Pepper og Kompis er som knoll og tott, to brødre, de går så bra overrens at man skulle ikke tro at det går ann. 

13441683_1091267030919970_1189862137_o (1).jpg

Her er Kompis og Pepper som nyter solnedgangen på Fanafjellet

1404918011714.jpg

Dette er dagen jeg hentet han :)

DSC_0309.JPG

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Mardina skrev:

Så fin han er :D Beagler er herlige hunder :wub: Jakter du med han? :) 

 

Nei, har ikke hatt mulighet til det, men han har vært med jakthunder på sporingsjobb, og det elsket han. Han er veldig learning by doing - dog. Så Hadde en aktiv dag da!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...