Gå til innhold
Hundesonen.no

Vakktert myndebilde


Jeampi

Recommended Posts

Ja, hun er fantastisk vakker - på full fart mot tilnærmet legendestatus. Tror eieren finnes her på hundesonen - hun begynner nok etter hvert å bli vant med positive tilbakemeldinger på bildene av Umah.

Åh er hun her inne? :blink: Så det på myndeklubben sin side når jeg surfa rundt der og ble bare helt betatt! Nydelig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også sloughis (og azawakher) er fantastisk flotte hunder, men er litt betenkt over at noen av de visstnok plages en del av kulde. Spesielt er de utsatt for frostskader i ørene - og det er visstnok lite som kan gjøres for å forhindre eller bote på det for de som er mest plaget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig flott bilde! :blink: Men hunden var alt for mager i mine øyne. Syns det blitt litt for mye, men det er vel slik de skal være..

Du må ta i betraktning at hunden har sola "i baken" - og derfor får noen skygger på kroppen som definerer både muskler og bein mer enn den ellers ville hatt. Det er en normalt slank (og ung!) hund du ser på bildet - tror du du ville reagert like mye om bildet hadde vært av en like slank setter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja sola spiller vel inn også. Men så er mange veldig magre. Og ja syns mange settere ser syke ut, siden de er så beinete. men bare min smak det :blink: Har jo en tynn hund selv, men ikke sånn at beina vises. Mange flotte mynder, men noen er litt for tynne for min smak. :D

Du har dobermann? Det er mange grunner til at den vil se mindre "tynn" ut enn en mynde, selv når de har samme mengde kroppsfett. Den er kortere i ryggen, den har kraftigere beinstamme, den er mer vinklet i fronten (noe som vil gi mindre "luft" mellom albue og brystkasse, og dermed mindre markert og "beinete" albue), den har en annen type muskler, og (siden den er hjemmehørende i et kaldere klima enn sloughien) - noe mer underhudsfett.

Ut fra bildet tror jeg ikke Umah er "mager" - men slank, ja det er hun.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sittet å sett litt på de forskjellige rasene. noen raser er mer tynn enn andre. feks. se på denne siden. Er det normalt at denne rasen ser slik ut? Den ser jo skikkelig vankjøttet ut.. :blink:

Eksempel på azawakh

Ja dobbermann og mynder er helt forskjellige, men alikevel er dobbermann en slank rase, som mange mynder, mens fler mynder blir magre igjen.

Denne også er veldig tynn

eksempel på sloughi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sittet å sett litt på de forskjellige rasene. noen raser er mer tynn enn andre. feks. se på denne siden. Er det normalt at denne rasen ser slik ut? Den ser jo skikkelig vankjøttet ut.. :blink:

Eksempel på azawakh

Ja dobbermann og mynder er helt forskjellige, men alikevel er dobbermann en slank rase, som mange mynder, mens fler mynder blir magre igjen.

Denne også er veldig tynn

eksempel på sloughi

Azawakhen er ikke for tjukk, nei, mens sloughien synes jeg ser helt fin ut. Man må også huske at begge rasene har ekstremt fin, kort pels, og tynn og tettliggende hud, spesielt azawakhen.

Jeg vet ikke hvor du vil med dette, men for meg er det viktig å få fram at myndeeiere ikke sulter hundene sine, slik noen later til å tro.

Noen mynder har naturlig lavere "trivselsvekt" enn andre. I utstillingsringen er det heller ikke "jo tynnere jo bedre" - ofte synes jeg derimot at noen dommere ser gjennom fingrene med litt vel runde hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man tenker over hva hundene ble brukt til før så var det jo å kunne springe fort og langt, pluss at det måtte være veldig lette for å ikke brenne seg på den hete sanden (hvis jeg ikke tar helt feil?)

og da syns jeg at jeg ser en tung rottweiler springe grasiøst over sanden uten å synke nedi :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Myndene er jo ikke akkurat tungvekterne av alle rasene :o Hehe.. Men noen av de syns jeg blir for tynne noen ganger, ikke når de er passe, men når de blir tynnere enn det igjen. Azawakhen i eksempelet til Elisa var etter min mening veldig tynn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...