Gå til innhold
Hundesonen.no

Agressiv valp?


hundemann
 Share

Recommended Posts

Jeg og samboeren min har fått et nytt familiemedlem i en 12 uker gammel vorsteh hann. For det meste er han en fantastisk valp med masser av kjærlighet, villig til å lære og flott på tur. Men av og til virker det som om "gardinen går ned". Vi har bestemt oss for å bruke positiv trening, og går på valpekurs for å fylle inn manglende kunnskap. Lærer mye både av bøker og kurs, men en ting vi ikke har funnet ut av er hva vi skal gjøre, og hvordan vi stopper han når han "klikker".

Det kan være på tur, inne, på bånd, av bånd, under lek, etter lek. Tilsynelatende når som helst. Det som er felles for episodene er at han begynner å bite på ankler eller klær først, og når vi prøver å distrahere han eller stoppe oppførselen, så glefser, knurrer og biter han hardere. En "løsing" er å ha han på en armlenge på kort bånd og trekke han unna nå han prøver seg, men føler det blir mer en type korreks.

Min samboer, og meg selv, blir bekymret for at det kan være starten på aggresjon, men som første gangs hundeeiere vet vi bare ikke. Vil bare vite hva vi skal gjøre for å få en lykkelig valp og en situasjon hvor han ikke utagerer mot oss.

Takk for alle råd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valperaptus ja... Ikke noe aggresjon. Det bare koker over for valper i ny og ne :P 

Jeg løste dette ved å ha halsbånd på valpen og bånd lett tilgjengelig. Når valpen klikka, så tok jeg bare helt nøytralt tak i halsbåndet, kneppet på båndet, festet båndet på noe (vegskilt, veglys, armatur, gjerde, trestubb, ei bjørk, whatever....) - og lot hunden frese seg ferdig. Når valpen er rolig igjen (sitter, slapper av, virker ikke så oppgiret) hentet jeg den og forsøkte gjerne å rose hunden ved å legge noen godbiter i gresset og gjøre godbitsøk (en rolig aktivtet som ikke oppildner valpen igjen.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt over: ingen agressjon, men en normal valp. Men, bånd kan øke frustrasjonen. Prøv å fjerne valpen fra situasjonen på annen måte. Bær den ut. Gå vekk, etc.  Altså omdirigere stresset (for det er det det er) helt. Ko-ko valper er bare det, ikke legg noe mere i det. Og ikke krev noe av den, for den skjønner ikke en dritt uansett, når det først koker i kålen :P

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, hundemann skrev:

Jeg og samboeren min har fått et nytt familiemedlem i en 12 uker gammel vorsteh hann. For det meste er han en fantastisk valp med masser av kjærlighet, villig til å lære og flott på tur. Men av og til virker det som om "gardinen går ned". Vi har bestemt oss for å bruke positiv trening, og går på valpekurs for å fylle inn manglende kunnskap. Lærer mye både av bøker og kurs, men en ting vi ikke har funnet ut av er hva vi skal gjøre, og hvordan vi stopper han når han "klikker".

Det kan være på tur, inne, på bånd, av bånd, under lek, etter lek. Tilsynelatende når som helst. Det som er felles for episodene er at han begynner å bite på ankler eller klær først, og når vi prøver å distrahere han eller stoppe oppførselen, så glefser, knurrer og biter han hardere. En "løsing" er å ha han på en armlenge på kort bånd og trekke han unna nå han prøver seg, men føler det blir mer en type korreks.

Min samboer, og meg selv, blir bekymret for at det kan være starten på aggresjon, men som første gangs hundeeiere vet vi bare ikke. Vil bare vite hva vi skal gjøre for å få en lykkelig valp og en situasjon hvor han ikke utagerer mot oss.

Takk for alle råd!

Må bare si som resten, det har overhodet ikke noe med aggresjon å gjøre :) Og å holde valpen unna er over hodet ingen korreks. Det går faktisk ikke an å trene 100% positivt, selv de som trener såkalt positivt må på et eller annet tidspunkt og på en eller annen måte sette grenser og krav for hunden både i trening og hverdag og noen ganger så må man bare gjøre det som er nødvendig for å unngå enkelte situasjoner (uten at det har noe med treningsmetodikk eller valg å gjøre). Men man har flere måter å sette krav, regler og konsekvenser på, man har jo positiv straff, som er å påføre et ubehag, altså det folk flest anser som "korreks", positiv straff kan jo feks være napp i bånd, klip, rope eller annen ubehagelig adferd. Også har man negativ straff, som jo også er en form for straff og ikke positivt, men som oftest er den metoden man bruker når man trener såkalt "positivt". Negativ straff handler jo mer om å straffe hunden ved å ta vekk noe som den har lyst på. Feks ta vekk belønning (om hunden skjønner det konseptet), eller ta vekk frihet (feks timeout), ta vekk oppmerksomhet(ignorering) etc også må man jo se an hvilke av alternativene man har som fungerer i hvilken setting, her er det jo ikke sånn at man kan velge en å bruke i alle forskjellige situasjoner, det vil mest sannsynlig ikke funke spesielt bra.. Altså ting som ikke er vondt eller skremmende, men likevel er en konsekvens for hunden som den da til sist vil jobbe for å unngå, om man gjør det rett. I tillegg til dette så bruker nok alle div hjelp underveis som de antagelig ikke tenker på som hverken positivt eller negativt, men bare nøytralt å hindre situasjoner som man ikke vil ha. Bare ved å holde hunden unna litt, tvangsroing etc til hodet lander litt igjen. Men uansett hva man velger så må man på et eller annet tidspunkt gjøre ting som ikke er utelukkende positivt, det er en ganske grunnleggende del av all trening og oppdragelse, viss ikke vil jo alle bare gjøre som de selv vil.. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle svar, dere. Mest av alt veldig godt å vite at han ikke er aggressiv og at dette er en fase man må gjennom. Raptus er en beskrivelse vi ofte bruker også Kangerlussuaq. 

Det er mange gode poenger, Malamuten. Er litt vanskelig å navigere i denne jungelen av oppdragelses tips, men føler vi blir litt klokere hver dag. Ignorere funker til tider, så får være konsekvente i denne typen trening.

Er masse gode råd! Takk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare gi et tips i tillegg @hundemann det er fint å ha tenkt igjennom hvordan man vil trene å gjøre ting og det er veldig fint å ønske å trene positivt. I hundetrening (altså type triksetrening, innlæring av lydighetsøvelser, kommandoer etc i kontrollerte omgivelser) så er det veldig fint og stort sett alltid gjennomførbart, men hverdagen kan være litt annerledes. Ting kan skje raskt, det kan skje både positive og negative ting som er utenfor deres kontroll, som gjør at dere ikke nødvendigvis rekker å tenke metode eller så veldig pedagogisk hvem/hva/hvordan. Man kan plutselig stå i situasjoner som krever handling mer på impuls eller refleks og situasjoner hvor det er langt bedre at man bare får gjort noe enn at man begynner å tenke og analysere hvordan man kan gjøre det best mulig eller rettest mulig, hvor det å være låst til metodikk blir mer negativt enn det blir rett, selv om det er rett i teorien. 

Så tipset, fortsett å være bevist på hvordan dere vil ha det å streb etter det, men ikke bli så låst i metodevalg, teoretisk hundetrening eller å gjøre alt riktig og perfekt at dere ikke får gjort det som er nødvendig når det trengs. Nå mener jeg ikke at dere må regne med å måtte korrigere hardt eller gjøre noe dere virkelig ikke vil, men noen gang så er det enkle ofte det beste (for alle parter) selv om det ikke nødvendigvis er helt etter læreboka. Og det er ingen som tar noen skade av at man bare sier nei eller er litt streng noen ganger eller reagerer instinktivt :) Ikke sikkert dere har noen utfordringer med dette, men jeg ser en del som låser seg så fælt til en greie å liksom skal gjøre ting sånn uansett, og det fungerer ikke alltid i praksis selv om det gjør det i teorien. Alle hunder og situasjoner er forskjellige(en rett metode som fungerer på alle i alle situasjoner finnes ikke) og ikke alt trenger å overanalyseres før man handler, da skaper man gjerne bare problemer som ikke er der. :) Opplever man noe som er problematisk så får man heller gjøre det man må der og da (brannslukke som de gjerne kaller det på fint de som trener positivt) og heller gå hjem å tenke over hva/hvorfor/hvordan etterpå og deretter fortsette treningen på kontrollerte måter neste gang. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til TS: Ha  også i bakhodet at mange tror at å "trene positivt" betyr én metode for hver ting man ønsker å lære hunden. Dette er selvsagt feil.  En positiv trener kan være like kreativ og variert i metodevalgene (om ikke enda mer..?) enn en balansert/tradisjonell trener. Det går fint an å ta en avgjørelse om å trene belønningsbasert OG tilpasse metodene etter hunden, forskjellen er bare at man dropper de straffebaserte metodene.  

Ang. at rullgardinen går ned så har dere fått gode svar i tråden om at det er normalt. Når det gjelder håndtering av det når det skjer så synes jeg det er helt naturlig å holde hunden på en armlengdes avstand, enten i båndet eller ved å plassere valpen eller seg utenfor rekkevidde. Positiv trening betyr ikke at valpen får gjøre som den vil med alt og alle, bare at man ikke straffer atferd man ikke liker.

Dere kan også tenke litt på når det skjer og om dere kan gjøre noe for å unngå det. Noen av valpene jeg har hatt, har typisk hatt raptuser til samme tid på kvelden. Da kan feks en lydighetsøkt, søkeøkt eller lekeøkt unngå hele raptusen. Eller bruk en valpegrind og gi han et tyggebein rett før "angrepet" forventes. Kanskje han er veldig trøtt eller sulten når det skjer. Uansett årsak så er det veldig lurt å gi minst mulig oppmerksomhet for atferden, og ikke minst, unngå å bli sint eller fysisk straffe han. Å gå i konflikt her kan fort resultere i at problemet eskalerer. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Helianthus skrev:

Til TS: Ha  også i bakhodet at mange tror at å "trene positivt" betyr én metode for hver ting man ønsker å lære hunden. Dette er selvsagt feil.  En positiv trener kan være like kreativ og variert i metodevalgene (om ikke enda mer..?) enn en balansert/tradisjonell trener. Det går fint an å ta en avgjørelse om å trene belønningsbasert OG tilpasse metodene etter hunden, forskjellen er bare at man dropper de straffebaserte metodene.  

Ang. at rullgardinen går ned så har dere fått gode svar i tråden om at det er normalt. Når det gjelder håndtering av det når det skjer så synes jeg det er helt naturlig å holde hunden på en armlengdes avstand, enten i båndet eller ved å plassere valpen eller seg utenfor rekkevidde. Positiv trening betyr ikke at valpen får gjøre som den vil med alt og alle, bare at man ikke straffer atferd man ikke liker.

Dere kan også tenke litt på når det skjer og om dere kan gjøre noe for å unngå det. Noen av valpene jeg har hatt, har typisk hatt raptuser til samme tid på kvelden. Da kan feks en lydighetsøkt, søkeøkt eller lekeøkt unngå hele raptusen. Eller bruk en valpegrind og gi han et tyggebein rett før "angrepet" forventes. Kanskje han er veldig trøtt eller sulten når det skjer. Uansett årsak så er det veldig lurt å gi minst mulig oppmerksomhet for atferden, og ikke minst, unngå å bli sint eller fysisk straffe han. Å gå i konflikt her kan fort resultere i at problemet eskalerer. 

Om det var rettet mot det jeg skrev så vil jeg bare pressisere at det ikke er det jeg mente, som skrevet i tidligere innlegg så finnes det mange måter å stille krav og sette regler på positive måter uten bruk av (positiv) straff, dog er det mange ferske (og mindre ferske for den del) hundetrenere som vil trene positivt som blir så oppsatt av at alt bokstavelig talt skal være positivt(fortrinnsvis etter min oppfatning fordi de aldri blir fortalt om negativ straff, brannslukking osv, de får bare servert den ene siden om positivt og belønningsbassert trening), så låst at man ikke engang kan bruke nøytrale handlinger eller negativ straff eller brannslukning der det dukker opp situasjoner man ikke har kontroll over at de ender opp med en hel del unødvendige problemer. Å jeg kaller det 1 metode, men det er selvsagt flust med valgmuligheter innenfor denne metoden/filosofien akkurat som det er innen andre filosofier :) Men å kanskje måtte røske unna hunden sin i en ubehagelig situasjon, for å berge hunden, er jo ikke positivt, men noen ganger nødvendig, og det har etter min mening ikke noe med treningsvalg eller metodikk å gjøre(og jeg sier ikke med disse innleggene at man må bruke straff basert trening fordi positivt ikke virker, eller ikke er bra nok eller bare er tull). Noen ganger havner man bare i uheldige situasjoner å må gjøre ting for alles beste på kanskje en dårligere måte enn man vil, men hvor resultatet av den handlingen blir bedre enn å ikke gjøre noe eller å skulle gjøre alt helt "riktig". Dårlig eksempel, men håper det går å forstå hva jeg mener. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Malamuten skrev:

Men å kanskje måtte røske unna hunden sin i en ubehagelig situasjon, for å berge hunden, er jo ikke positivt, men noen ganger nødvendig, og det har etter min mening ikke noe med treningsvalg eller metodikk å gjøre. 

Det tror jeg tilogmed førstegangseiere skjønner ;) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Bjornal skrev:

Kos dere heller over hvor mye rart han finner på når han har raptus, for plutselig er bikkja voksen og man begynner fort å savne litt "galskap" innimellom :)

Labradoren min missa det skrivet, hilsen 8,5 år og framdeles valperaptus om hun får lov.... :huh::lol:   

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Wilhelmina skrev:

Det tror jeg tilogmed førstegangseiere skjønner ;) 

Som sagt så sier jeg ikke at det gjelder disse, men det er faktisk mange som ikke skjønner det. Har opplevd den utfordringen hos folk flere ganger, derfor jeg nevner det, og det gjelder til en viss grad i en del andre situasjoner også så poenget var litt mer bredere enn bare å røske bikkja vekk fra en potensielt farlig situasjon, det var bare et spesifikt, og også som nevnt, ganske dårlig eksempel tatt ut av sammenhengen.. Et tips som kan spare en for ganske mange unødvendige utfordringer. Og jeg følte at det var litt relevant i denne diskusjonen, ref ts sin følelse at det er korreks å holde hunden unna seg på en armlengde med båndet når valpen får biteraptus og noe annet ikke virker... Helt greit å føle det sånn selvsagt, men noen ganger så må man bare å sånne ting er ikke å være hverken slem eller å utsette hunden for positiv straff. Hunden selv fortsetter jo og er så "høy" at den neppe anser det som straff over hodet, og ikke blir den påført noe ubehag heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...