Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 106
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis bikkjene er så store/tunge at de ikke kan ha seg på normalt vis, så er det vel noe hakkandes galt på flere nivå... (og jeg har selvsagt rimelig god koll på hvordan hundene mine er laget.....

Første regel for å i det hele tatt få lov til å drive med avl burde vel være at hundene kan formere seg på normalt vis. At noen faktisk får seg til å forsvare denne galskapen synes jeg er direkte hårr

Det høres vel mest ut som dårlige unnskyldninger, for å rettferdiggjøre en stygg praksis.

Skrevet
1 minutt siden, Pringlen skrev:

Og prosentvis, så tipper jeg at vektforskjellen oftest er størst på mindre hunder :) Uansett skal da ikke tispa bære hannen når de henger. Eller greier ikke gigantene å snu seg engang? 

Igjen, anta noe jeg ikke har skrevet et ord om. Nå har jeg visst også sagt at tispen skal bære vekten av hannhunden under hele akten. Du antar sporenstreks at jeg vil argumentere med noe du oppfatter som inhumant. Mens argumentene Snøfrost fremlegger ikke blir nevnt med et ord i min favør. Men det er vel fordi h*n ikke bruker benk. Så beleilig. 

Skrevet
4 minutter siden, Emilie skrev:

Igjen, anta noe jeg ikke har skrevet et ord om. Nå har jeg visst også sagt at tispen skal bære vekten av hannhunden under hele akten. Du antar sporenstreks at jeg vil argumentere med noe du oppfatter som inhumant. Mens argumentene Snøfrost fremlegger ikke blir nevnt med et ord i min favør. Men det er vel fordi h*n ikke bruker benk. Så beleilig. 

Om du sikter til mitt innlegg, så siter meg gjerne på at jeg hevder at det er du som har sagt det. 

Skrevet
7 minutter siden, Emilie skrev:

Igjen, anta noe jeg ikke har skrevet et ord om. Nå har jeg visst også sagt at tispen skal bære vekten av hannhunden under hele akten. Du antar sporenstreks at jeg vil argumentere med noe du oppfatter som inhumant. Mens argumentene Snøfrost fremlegger ikke blir nevnt med et ord i min favør. Men det er vel fordi h*n ikke bruker benk. Så beleilig. 

Nei, men det er jo greit. Hvis det ikke er fordi hannen er for tung for tispa, og det ikke er for å tvinge tispa til å stå stille når hun ikke vil (da er det gjerne for tidlig eller sent i løpet)  Hva er det da? Står ikke disse tispene overhodet? Er hanhundene så overkåte at tispene ikke gidder (noen gir f... for uhøflige hanner) Opplys oss, da...

Skrevet

 

1 time siden, Emilie skrev:

Men jeg kan jo gi et lite hint, som Snøfrost skriver, "jeg holder uerfarne tisper når de henger". Tenk at det ikke er en husky på 25 kg som skal holdes, men en paring mellom to dyr på til sammen nærmere 200 kg.

Så tispene bindes i denne benken i tilfelle de begynner å kaste på seg og prøver å komme seg unna hannen mens de henger? 

1 time siden, Emilie skrev:

Ja, så da bør jeg bare stå løpet ut da, og ligge der til hodet er helt kappet av? Jeg har fått pm, jeg, av de som er oppriktig interessert i å vite hvordan man kan bruke benken. Uten å måtte hamre løs med torturstempel og kommentarer om at jeg støtter uetisk hundeavl, i hele tråden først.

Ah. Jeg visste ikke at det var nødvendig å spørre på PM for å få et saklig svar av deg jeg. Greit å vite. Må jeg sende deg PM nå, eller svarer du i tråden? 

Skrevet
29 minutter siden, Pringlen skrev:

Nei, men det er jo greit. Hvis det ikke er fordi hannen er for tung for tispa, og det ikke er for å tvinge tispa til å stå stille når hun ikke vil (da er det gjerne for tidlig eller sent i løpet)  Hva er det da? Står ikke disse tispene overhodet? Er hanhundene så overkåte at tispene ikke gidder (noen gir f... for uhøflige hanner) Opplys oss, da...

Det er jo for å ha kontroll på kreftene. Det er enkelte hanner som sliter med å komme seg opp, og tispen kan bli utålmodig hvis han er klønete og bruker lang tid. Tispen kan være både klar og villig, men hvis hun begynner å bevege seg når de henger så er det greit å ha kontroll. Det er ikke bare å stoppe henne med pekefingeren. Det er helt sikkert mange som bare stropper tispene fast og driter i om hun ikke vil parres, men det trenger absolutt ikke å være sånn. Det går an å bruke en benk under parring uten å være et monster. Det er for øvrig helt normalt at de klarer det utmerket uten benk også, men den er fin å ha dersom hundene skulle trenge assistanse. 

Skrevet

Uten at dette er myntet på noen så må jeg si det hadde vært interessant med en generell diskusjon rundt reproduksjon. For i mitt hode bør egentlig hunder være såpass "oppegående" at de greier å reprodusere helt uten assistanse. Ja, til og med føde (men det tør man ikke i fare for å miste tispa/valper) selv. MÅ man holde ei tispe for å unngå f.eks. skader på hannen? Bør man ta to skritt tilbake og se på hvor "flinke" dyra er til å reprodusere på egenhånd, som en egenskap man vektlegger i avlen? Jeg bare lurer... 

  • Like 11
Skrevet
Akkurat nå, Maria skrev:

Uten at dette er myntet på noen så må jeg si det hadde vært interessant med en generell diskusjon rundt reproduksjon. For i mitt hode bør egentlig hunder være såpass "oppegående" at de greier å reprodusere helt uten assistanse. Ja, til og med føde (men det tør man ikke i fare for å miste tispa/valper) selv. MÅ man holde ei tispe for å unngå f.eks. skader på hannen? Bør man ta to skritt tilbake og se på hvor "flinke" dyra er til å reprodusere på egenhånd, som en egenskap man vektlegger i avlen? Jeg bare lurer... 

Man kan jo bare gå unna og observere. Men finner tispen ut at hun skal gjøre på noe annet mens de henger er det litt kjipt om hun rykker avgårde med hannen på slep. Jeg har til og med holdt italienere for at det ikke skulle skje noen uhell. Det hadde sikkert gått fint, men det er litt dumt å ta noen sjanser. Tenker jeg. 

  • Like 1
Skrevet
20 minutter siden, Maria skrev:

Uten at dette er myntet på noen så må jeg si det hadde vært interessant med en generell diskusjon rundt reproduksjon. For i mitt hode bør egentlig hunder være såpass "oppegående" at de greier å reprodusere helt uten assistanse. Ja, til og med føde (men det tør man ikke i fare for å miste tispa/valper) selv. MÅ man holde ei tispe for å unngå f.eks. skader på hannen? Bør man ta to skritt tilbake og se på hvor "flinke" dyra er til å reprodusere på egenhånd, som en egenskap man vektlegger i avlen? Jeg bare lurer... 

Selvsagt gjør de det. (både parer og føder helt av seg selv)  Med normale raser, så er vi sikkert alt for mye kontrollfreaker, sånn i tilfelle. Og om det ikke er overdrevent, ja så bør man vel vurdere hva man driver med...

  • Like 3
Skrevet
9 timer siden, Pringlen skrev:

Selvsagt gjør de det. (både parer og føder helt av seg selv)  Med normale raser, så er vi sikkert alt for mye kontrollfreaker, sånn i tilfelle. Og om det ikke er overdrevent, ja så bør man vel vurdere hva man driver med...

Jeg skjønner liksom at man vil følge med og bryte inn hvis det skjer noe, siden vi er glade i hundene våre og ikke vil miste dem eller skade dem, og fordi det er økonomisk lønnsomt med flere valper og at alle valper overlever en fødsel. I naturen dør jo hunder og andre dyr under reproduksjon, som kan være en ganske røff prosess for kroppen. Men hvis evnen til å reprodusere selv er så hemmet av størrelse, bygning, gemytt eller hva det måtte være, så mener jeg også at noe er gæærnt, og at man bør revurdere å avle på den rasen/de individene det gjelder. :hmm:
 

@patricia - Skal man strippe diskusjonen helt ned så er det nettopp det som forundrer meg også. Jeg synes tamhunder bør være såpass at de greier å lage valper selv, sånn i all hovedsak. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg vil jo tro at hunder flest klarer både paring og fødsel på egenhånd. Vel.. Flest-ish. At jeg er der i paringsakten og evt støtter tispa, er ikke det samme som at jeg tvinger henne eller holder henne fast. Dina f.eks sto med hodet sitt på skulderen min og koste mens de hang. Leah sto rolig, jeg hadde en finger på halsbåndet hennes fordi det var første gangen hun ble para, og det var det samme med Malin nå for noen uker siden. Hvis de hadde protestert mot at hannen klatra opp på ryggen deres, så hadde de fått lov å gå - jeg tror at det er en grunn til at ei tispe ikke vil pares jeg, selv om den grunnen ikke er åpenbar for oss. Nora f.eks har aldri stilt seg opp for noen hannhund, hun flørter ikke heller (annet enn med Leah, men da er det Nora som er "hannhund"), mens disse andre tispeskinna mer eller mindre rygger seg på hannhunden. Nora burde ikke gå i avl, selv om det ikke var åpenbart i den perioden det ville vært naturlig å pare henne (nå er hun jo 8 år, så nå er det enda mindre aktuelt). 

Jeg hadde ikke behøvd å sitte på valperommet og overvåke fødselen, men jeg liker tispene mine jeg, så jeg foretrekker å være der i tilfelle noe går galt. Jeg trodde ikke noe kom til å gå galt de 2 gangene jeg har født selv heller, men jeg dro på sykehuset og fødte der fremfor hjemme allikevel, for sikkerhets skyld. Det er naturlig for mennesker å føde også, men jeg tror 99 % av de som føder føder på sykehus allikevel. 

Skrevet
16 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg vil jo tro at hunder flest klarer både paring og fødsel på egenhånd. Vel.. Flest-ish. At jeg er der i paringsakten og evt støtter tispa, er ikke det samme som at jeg tvinger henne eller holder henne fast. Dina f.eks sto med hodet sitt på skulderen min og koste mens de hang. Leah sto rolig, jeg hadde en finger på halsbåndet hennes fordi det var første gangen hun ble para, og det var det samme med Malin nå for noen uker siden. Hvis de hadde protestert mot at hannen klatra opp på ryggen deres, så hadde de fått lov å gå - jeg tror at det er en grunn til at ei tispe ikke vil pares jeg, selv om den grunnen ikke er åpenbar for oss. Nora f.eks har aldri stilt seg opp for noen hannhund, hun flørter ikke heller (annet enn med Leah, men da er det Nora som er "hannhund"), mens disse andre tispeskinna mer eller mindre rygger seg på hannhunden. Nora burde ikke gå i avl, selv om det ikke var åpenbart i den perioden det ville vært naturlig å pare henne (nå er hun jo 8 år, så nå er det enda mindre aktuelt). 

Jeg hadde ikke behøvd å sitte på valperommet og overvåke fødselen, men jeg liker tispene mine jeg, så jeg foretrekker å være der i tilfelle noe går galt. Jeg trodde ikke noe kom til å gå galt de 2 gangene jeg har født selv heller, men jeg dro på sykehuset og fødte der fremfor hjemme allikevel, for sikkerhets skyld. Det er naturlig for mennesker å føde også, men jeg tror 99 % av de som føder føder på sykehus allikevel. 

Ja, det er som jeg skrev over - vi passer jo på hundene våre. 

Personlig mener jeg det går en grense ved enkel hjelp (som du skisserer over her) og hjelp typ det redskapet vi diskuterer i dette emnet. For så snart man må stroppe fast ei tispe for at en paring skal være vellykket synes jeg man beveger seg over i noe mer enn det å "passe på". Hvis rasene er så store og tunge at de er utsatt for fare ved reproduksjon uten hjelp, da er jeg bekymret for om den rasen er "liv laga" å avle på. Eller andre årsaker selvsagt. Jeg synes vel egentlig at det går en grense for hva som er ok i det øyeblikket fysisk innblanding og bruk av hjelpemidler er helt nødvendig. 

  • Like 7
Skrevet

Klarer de ikke å parre seg selv, eller føde selv, så er det ikke meningen at de skal gå i avl.

Har store raser blitt så store at de ikke får til dette, så bør man kanskje revurdere hvorvidt det er hensiktstmessig at de skal være så store og tunge som standarden sier.

Det er ikke noe bedre å tvangsparre tispa ved bruk av en sånn benk, enn det det å å bruke en sånn benk fordi hannen er for stor eller tispa for urolig. Begge deler er riv røskandes galt.

  • Like 6
Skrevet
17 timer siden, patricia skrev:

Lurer på hvordan gatehunder klarer å formere seg..

 

Eller ville dyr? Hvordan går i det hele tatt økosystemet rundt, der ute i verden, siden det sikkert er hunn-dyr som både river seg fra hannene, som beveger seg, som ikke vil - og som bedekkes av hanner som er veldig tunge...?!

Et greit eksempel er jo elefanter, som fint klarer å formere seg i det fri. En hannhelefant veier i følge Wikipedia 6-7 TONN!!!! Det er jo merkelig at ikke hele elefantslekta utgår med utryddelse, siden hunnelefantene ikke har en støtteanordning under seg.

Eller hva med flodhester - de har jo ikke solide bein en gang, bare noen korte stubber. Allikevel klarer jammen disse tjukkasene å formere seg uten menneskers intervention. Neshorn. Bjørner. Tenk en isbjørnhanne... De er gigantiske i forhold til isbjørnbinna. Og isbjørner er notorisk usosiale. Jammen klarer ikke de også å pares helt uten hjelp.

Hva er det egentlig vi gjør med hundene våre? Skaper de til hjelpesløse organismer som ikke hadde klart seg på egenhånd? Det virker rett og slett banalt. Og urovekkende.

Skrevet

Jeg hørte en gang at tispa måtte holdes fast foran for å unngå at hun glefset etter hannen, med den begrunnelse at hvis hun glefset ville hannen bli så ute av seg at han i verste fall ikke ville tørre å parre ved en senere anledning. Dette var snakk om en ung, uerfaren hanne som oppdretter så et stort potensiale i som avlshann. Jeg tenkte med meg selv at hunder som vil parre seg greier det fint selv, men kan det være slik at noen oppdrettere er så redd for avlshannen sin at de gjør det på denne måten?

Skrevet

Jeg hørte en gang at tispa måtte holdes fast foran for å unngå at hun glefset etter hannen, med den begrunnelse at hvis hun glefset ville hannen bli så ute av seg at han i verste fall ikke ville tørre å parre ved en senere anledning. Dette var snakk om en ung, uerfaren hanne som oppdretter så et stort potensiale i som avlshann. Jeg tenkte med meg selv at hunder som vil parre seg greier det fint selv, men kan det være slik at noen oppdrettere er så redd for avlshannen sin at de gjør det på denne måten?

Hvis tispa glefser etter hannen, er vi vel tilbake til at hun da ikke vil, og kanskje ikke bør avles på? (Ihvertfall ikke før hun evt er klar?)

Og hvis hannen er så mentalt skjør at han ikke tåler et glefs, burde kanskje ikke han avles på heller...

  • Like 9
Skrevet
24 minutter siden, tonjek skrev:

 

Hvis tispa glefser etter hannen, er vi vel tilbake til at hun da ikke vil, og kanskje ikke bør avles på? (Ihvertfall ikke før hun evt er klar?)

Og hvis hannen er så mentalt skjør at han ikke tåler et glefs, burde kanskje ikke han avles på heller...

Hvis tispa glefser, er det 99% sikkert feil dag. Eller hun synes hannen er uhøflig og overkåt. Og det blir mange hanhunder av å aldri få et "nei", og å få prøve seg fram på naturlig vis. Noe man hindrer effektivt ved å holde tispene, og "servere dem på fat". Tilslutt vet man neppe hva som er arv, og hva som er påførte dustegreier. Og resultat av at man skal pare på valgt dag, og ikke når bikkjene faktisk sier det er riktig (og det ER faktisk de som har fasiten, ikke bedrevitende oppdrettere og hanhundeiere)

  • Like 6
Skrevet

Og selv om vi mener en kombinasjon er bra er det ikke sikkert bikkjene er enige i det. Det må være en viss kjemi mellom hunder også, liksom. 

  • Like 6
Skrevet
15 minutter siden, Maria skrev:

Og selv om vi mener en kombinasjon er bra er det ikke sikkert bikkjene er enige i det. Det må være en viss kjemi mellom hunder også, liksom. 

Absolutt, og hva de bikkjene egentlig tenker er aldri godt å vite :P Som med siste kullet til hu ene min. Da vi ankom hanbikkja første dagen var det bare velstand, og de paret seg på null tid. Da vi kom tilbake etter to dager satt hun seg bare ned. Noe vi syntes var kjemperart, for hun var da enda mer overkåt på vår egen hanhund enn to dager før. Så da hadde hun vel bestemt seg for at fremmedkaren ikke var bra nok :) (samma det, de hadde en paring, og det ble 6 valper)

  • Like 1
Skrevet
50 minutter siden, Maria skrev:

Og selv om vi mener en kombinasjon er bra er det ikke sikkert bikkjene er enige i det. Det må være en viss kjemi mellom hunder også, liksom. 

Nånei, det er jo bare eiere som har lov til å ha dårlig kjemi med hunder :P  Hunder seg i mellom burde overkjøres totalt om de ikke har god kjemi, for vi mennesker skal bestemme. ALT. :huh: Herrejesus kraist...

Skrevet
2 timer siden, tonjek skrev:

Hvis tispa glefser etter hannen, er vi vel tilbake til at hun da ikke vil, og kanskje ikke bør avles på? (Ihvertfall ikke før hun evt er klar?)

Og hvis hannen er så mentalt skjør at han ikke tåler et glefs, burde kanskje ikke han avles på heller...

Eller kanskje det gjør vondt dersom det er ei førstegangstispe? Endel tisper kan være ganske trange, og da gjør det naturlig nok vondt, selv om det er rett dag.

Drar man til Tyskland for å pare schäfer, så vil helst hannhundeier at tispa er åpnet på forhånd hos veterinær, og det er ikke noe flørting/forspill/lek, fordi de er livredd for å få skade på millionhannhundene sine.

Skrevet
Just now, Tuvane said:

Eller kanskje det gjør vondt dersom det er ei førstegangstispe? Endel tisper kan være ganske trange, og da gjør det naturlig nok vondt, selv om det er rett dag.

Drar man til Tyskland for å pare schäfer, så vil helst hannhundeier at tispa er åpnet på forhånd hos veterinær, og det er ikke noe flørting/forspill/lek, fordi de er livredd for å få skade på millionhannhundene sine.

:|

Skrevet
14 timer siden, Maria skrev:

Og selv om vi mener en kombinasjon er bra er det ikke sikkert bikkjene er enige i det. Det må være en viss kjemi mellom hunder også, liksom. 

Jeg har ei tispe her som jeg kan la gå sammen med min ene hann uten fare løpetiden gjennom. Hun anser ham som uaktuell partner. Ikke at jeg lar de gjøre det nå, men de har gjort det et par tidligere løpetider.  Og dette er ikke noe unormalt i min rase i hvertfall.

Og for ordens skyld. Jeg MÅ ikke holde i ei tispe /være til stede under en paring. Men jeg synes liksom det er greit med en uerfaren en at man kan være der å støtte. Men det høres visst ut som enkelte synes det er feil. :aww:

Som regel holder jeg ikke fra paring 2 og seinere (fordi om det er annen løpetid og annen hann). Erfaring kan være greit for bikkjer også.

  • Like 3
Skrevet
På 24.6.2016 at 10:46 PM, enna skrev:

:|

Alt for å unngå skader... Har man en hund som kan selges for flere titalls millioner, så er man veldig, veldig forsiktig med den.

Sier ikke at det er bra, men det er sånn det kan være hvis du skal ned til Tyskland og pare en førstegangstispe.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...