Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Trenger tips om hvordan jeg kan få min lille labrador retrievervalp til å bli venn med støvsugeren! Det blir mye ut og inn nå i denne valpetiden og det gjør at det trekkes inn en del skitt og smuss. Har hatt en tanke om at jeg skal støvsuge med jevne mellomrom slik at lyden ikke blir skremmende, og det har den ikke blitt, tvert i mot. I det støvsugeren blir satt på starter valpen en kamp med endestykket til røret som gjør det umulig å få støvsugd noe som helst. Noen som har noen tips til hvordan jeg kan lære valpen å ligge unna?

Skrevet

Lære den å ligge på plassen sin mens du støvsuger f.eks? Lær inn å ligge f.eks på et teppe, først uten at du støvsuger. Belønn for at den ligger på plassen. Går den bort så bare fører du den rolig tilbake. Øk etter hvert tiden den skal ligge der, og begynn med litt forstyrrelser etter hvert. F.eks bare at du går fra den uten at den følger etter. Så etter hvert kan du finne frem støvsugeren. Begynn uten å slå den på, og Belønn hunden for å være rolig.

 

En enklere måte vil jo være f.eks å binde hunden fast mens du støvsuger, da får den ikke forsterket atferden hvertfall. 

Skrevet

Er valpen redd eller leker den med støvsugeren?

Vår var også helt ram på å skulle leke med riven, hekksaksen og diverse andre ting vi holdt i. Det ble til at vi bandt han fast slik at han ikke nådde frem. Støvsugeren var vel en av de tingene han ikke gnafset på, men bjeffet på. Han fikk gå rundt og bjeffe, eller så støvsuget vi når han var ute. Nå er han ett år og kunne ikke brydd seg mindre om støvsugeren. ?

Hvis du opplever at han er redd støvsugeren må du kanskje kjøre en tilvenningsprosess på han. Hvis han biter for å leke ville jeg kanskje bare holdt han unna.

Skrevet

Du må nok bare ta deg tid til å avbryte og be hunden legge seg, og det må du helt sikkert gjenta i det uendelige i starten om valpen synes dette er veldig gøy. Eller stenge den vekk/binde den fast, det vil jo la deg gjøre jobben, men antagelig ikke lære valpen å la være så da må du nok bare fortsette å stenge den vekk. 

Skrevet

Takker for svar! Har i nødens stund bært han inn i buret sitt, men da står han å bjeffer og piper som bare det. Selv om jeg støvsuger i etasjen over og han er nede. Vil gjerne at han skal forbinde buret med noe godt da vi forsøker å få han til å sove der på natten. Slik jeg tolker han ønsker han bare å leke, men jeg tror han synes støvsugeren kan være litt skummel også. Han biter den og er litt angripende. Får vel bare kjøre en tilvenningsprosess, og ikke la han fortsette når han girer seg opp. Støvsugeren må han bare bli venn med :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...