Gå til innhold
Hundesonen.no

Upremierte foreldre - stille valpen på utstilling?


Recommended Posts

Skrevet

Hei

Vurderer å kjøpe en labradorvalp hvor begge foreldrene er upremierte. Foreldrene til begge foreldrene er fra gode linjer (uten AD/HD) og seriøse oppdrettere så jeg er lite skeptisk til kvaliteten på valpene.  Jeg ønsker å stille hunden på utstilling på et hobbynivå, og lurer derfor på om upremierte foreldre vil gi noen begrensninger i forhold til dette? Begge er registrert i NKK og har alt av papirer i orden, det eneste de mangler er eiere som ønsket å stille dem ut. 

Takk for svar :)

Skrevet

Det har ingenting å si, men hvor seriøse er oppdretterene hvis begge foreldrene er upremierte? Har ikke raseklubben anbefaling om utstillingspremiering på avlsdyr?

  • Like 3
Guest lijenta
Skrevet

Norsk Retrieverklubb er tilsluttet NKKs bekjempelsesprogram for HD (hofteleddsdysplasi) og det innebærer krav om kjent HD-status hos foreldrene for registrering av valpekull. Retrieverklubben har i tillegg krav om undersøkelse av foreldrene for arvelige øyesykdommer før et valpekull kan oppføres på valpelisten

Det jeg fant i farta. Men se videre på http://retrieverklubben.no/ sine sider og i hvertfall sørg for at dem er helsetestet i forhold til hva klubben setter som krav.

Men hvorfor vil dem ha de valpene samtidig som dem ikke vil stille ut hunden så en kan se hva andre mener om hunden også? 

Skrevet

"Begge foreldrene skal være premiert på jaktprøve og/eller utstilling tilsvarende minst 3 BK på jaktprøve eller minimum 2 x Excellent på utstilling"

Skrevet

Jeg har også sett disse kravene dere nevner over, men slik som jeg har forstått det er det mer et krav for å bli ført opp på valpelisten på Retrieverklubbens sider? Det har vel lite med en deltakelse i utstillinger og gjøre så lenge valpen blir registrert i NKK? 

Skrevet

Som andre sier, så kan du stille hunden så lenge den får stamtavle i NKK.

Men, hvis utstilling er en potensielt viktig hobby for deg, så er det gjerne morsommere å stille om det går bra. Har oppdretter og hannhundeier gjort rede for deg avlsdyrenes eksteriøre styrker og svakheter, hvordan de passer sammen som kombinasjon, og hvilke feil som går igjen på linjene?

En vet litt mer om hunder som har vært utstilt en håndfull ganger, og det er overraskende mange oppdrettere som selv ikke klarer å finne tannmangel, haleknekk, dårlig skuldervinkel og andre eksteriøre fallgruver.

På den annen side så vil jeg heller kjøpe valp etter to foreldredyr som aldri har vært på utstilling, men hvor søsken, foreldre, tanter og onkler har gjort det anstendig - enn å kjøpe valp etter to stjerner hvor jeg ikke vet en dritt om disse dyrenes søsken, tanter og onkler. Helhet framfor stjerneskudd.

  • Like 9
Skrevet
11 minutter siden, monicahb skrev:

Jeg har også sett disse kravene dere nevner over, men slik som jeg har forstått det er det mer et krav for å bli ført opp på valpelisten på Retrieverklubbens sider? Det har vel lite med en deltakelse i utstillinger og gjøre så lenge valpen blir registrert i NKK? 

De fleste raseklubber har minimumskrav for å få ført opp kull på valpelisten. Nå er retrieverklubben såppas stor at jeg vet mange ikke bryr seg med listen. MEN de kravene er satt for å sørge for et minimum av "standard" på kullene og at hunden er registrerte. Selv om de ikke er interesserte i å stå på valpelisten så bør man spørre seg (og oppdrette) om hvorfor disse hundene ikke er stilt. Har de diskvalifiserende feil som de ikke er interesserte i å få registrert, for eksempel? Kjenner du dem og vet at de bare ikke er interessert i å stille ut, eller er det bare en unnskyldning? Og om de er seriøse oppdrettere og interesserte i avl, hvorfor har de da likevel ikke stilt ut, noe som tross alt er en del av avlsarbeidet?

Som @SFX sier, dersom foreldrenes søsken, foreldre osv. er stilt ut så får man jo uansett en viss idé. Men om man er interessert i å drive seriøst med avl så vil de aller fleste oppdrettere stille ut foreldredyrene minst en gang, om ikke annet så for å oppfylle raseklubbens krav, og som en forsikring om at hunden tilfredsstiller de eksteriørmessige kravene til rasen.

Folk har blitt lurt før, og jeg kjenner at det umiddelbart ringer en liten bjelle, uten å vite noe mer om denne oppdretteren og kullet.

  • Like 3
Skrevet

Det kan selvsagt være at foreldrene har store eksteriøre feil og det kan jo da være derfor at hundene ikke er stilt ut, men veldig mange er bare ikke interessert i utstilling og ikke alle er like interessert i raseklubbens krav uten at det betyr at de ikke er seriøse, flinke oppdrettere med fokus på rett plass, så at et kull ikke oppfyller raseklubbens krav og ønsker er for meg ihvertfall, ikke nødvendigvis bekymringsverdig eller et tegn på useriøsitet. Men mangler det noe som kan være av betydning så må man jo følge med litt mer selv da å finne ut om ting er som det skal eller ikke :) 

 

Og ja, så lenge hunden er registrert i NKK kan du stille ut så mye du vil og delta på alt annet du vil, uavhengig av hva foreldrene har gjort :) 

  • Like 4
Skrevet

Det kan jo også hende at dette er hunder av jaktlinjer, og da er jo ikke utstilling veldig interessant før man evt skal løse ut et jakt/brukschampionat. Sånn for å avbalansere at seriøs avl = utstilling..... (men i så fall bør jo heller ikke valpekjøper ha en plan om å få en utstillingsstjerne :P )

  • Like 3
Skrevet
12 timer siden, Renate A skrev:

Kan jeg spørre hvilken oppdretter valpen kommer fra? :)

Valpen kommer fra en hundeeier på sørlandet. Første valpekull på tispen sin. Kullet blir godt fulgt opp av veterinær. 
Vi stod først på liste hos Ciboria's, men mistet dessverre valpen grunnet uventet død hos 4 valper. Det viktigste for meg er å få en frisk hund etter foreldre med godt lynne. Selv om jeg nå har mistet muligheten til å få fra en oppdretter godkjent i Retrieverklubben, så forsvinner en del av skepsisen når valpeforeldrene viser til gode gener. Det å vinne førsteplass på en utstilling er ikke noe jeg har ambisjoner om, jeg ønsker opplevelsen og mulighet til å kunne lære nye ting sammen med hunden. 

  • Like 2
Skrevet
17 minutter siden, MoH skrev:

Valpen kommer fra en hundeeier på sørlandet. Første valpekull på tispen sin. Kullet blir godt fulgt opp av veterinær. 
Vi stod først på liste hos Ciboria's, men mistet dessverre valpen grunnet uventet død hos 4 valper. Det viktigste for meg er å få en frisk hund etter foreldre med godt lynne. Selv om jeg nå har mistet muligheten til å få fra en oppdretter godkjent i Retrieverklubben, så forsvinner en del av skepsisen når valpeforeldrene viser til gode gener. Det å vinne førsteplass på en utstilling er ikke noe jeg har ambisjoner om, jeg ønsker opplevelsen og mulighet til å kunne lære nye ting sammen med hunden. 

Hva menes med at kullet blir godt fulgt opp av veterinær?
Er det noen spesiell grunn til det?
Selv er jeg hos veterinær med mine kun i forbindelse med vaksinering, id-merking og helseattest, samt øyelysing.

Er dette oppdretters første kull?
Hva er det som gjorde at du valgte denne oppdretteren?

Har du møtt foreldrene?

Du skriver de kan vise til gode gener, hva legger du i det?

 

 

Skrevet
7 minutter siden, Justisia skrev:

Hva menes med at kullet blir godt fulgt opp av veterinær?
Er det noen spesiell grunn til det?
Selv er jeg hos veterinær med mine kun i forbindelse med vaksinering, id-merking og helseattest, samt øyelysing.

Er dette oppdretters første kull?
Hva er det som gjorde at du valgte denne oppdretteren?

Har du møtt foreldrene?

Du skriver de kan vise til gode gener, hva legger du i det?

 

 

Med godt fulgt opp av veterinær mener jeg at da dette er første kull til oppdretteren så forholder hun seg til veterinæren slik at alt blir gjort riktig med tanke på registrering, vaksiner og helsesjekk.

Valgte denne oppdretteren da valpekullet er tilgjengelig på riktig dato i forhold til vår ferie, de har ledig brun hannhund og virker som hyggelige og fornuftige mennesker. Det er nok mange som ville ventet flere år på å få riktig hund fra riktig oppdretter, men jeg velger å gå inn med et kritisk blikk i forhold til muligheten for at det blir valper av lite tilfredsstillende kvalitet grunnet oppdretters erfaring med avl, og gjøre god research selv for å være sikker i valpekjøpet. Som nevnt tidligere er det viktigste for meg at valpen er frisk og med godt lynne. 

Har ikke møtt foreldrene. Skal møte kullet om tre uker når de er ca 4 1/2 uker gamle. Har også mulighet til å møte far til kullet.

I forhold til gode gener så har jeg kikket på dogweb hvor jeg finner anerkjente kennelnavn, alle fri for Ad/hd og gode utstillingsresultater/championer bakover. For meg er dette en trygghet og en slags kvalitetssikring av genene.

Skrevet

Men hva er status på HD og AD hos foreldrene? Har de utført helsetester som for eksempel øyelysning osv..? Kjempe fint at oppdretter følger opp med veterinær og sånt. Men det er sjeldent at veterinærene faktisk har peiling på hvilke tester de forskjellige rasene burde ha (desverre).

Det kan kanskje virke som at folk her inne er over gjennomsnittet kritiske til hvor en kjøper valp. Og det stemmer nok veldig bra [emoji38] Men det stilles slike spørsmål for å hjelpe altså... Det finnes så utrolig mange tråder her inne fra frustrerte kjøpere som har fått en psykisk eller fysisk syk valp. Ofte fordi det er avlet på foreldre som ikke burde vært avlet på.

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

  • Like 5
Skrevet

Hva er gode gener? Er det fritt for HD/AA bakover på linjene, både hva angår foreldredyr, foreldres søsken og annen nær familie? Er det øyelyst fritt på foreldre, foreldres søsken og annen nær familie? Om det passer med levering akkurat til ferien er kanskje ikke det man bør sette høyest på valg av valp.

Jeg anser ikke en oppdretter som bare skal ha et kull på tispa si, uten å kjenne til styrker og svakheter, for å være en seriøs oppdretter. Når det er sagt, så kan en oppdretter selvfølgelig være seriøs selv om det er første kullet. Men når oppdretter ikke gidder å ta seg bryet med å stille ut en gang eller tre, for å få en objektiv vurdering, det er latskap.

Men ja, så lenge valpen er registrert i NKK så kan du stille den ut.

  • Like 7
Skrevet

Jeg kan godt bruke meg selv som eksempel forøvig. Jeg misliker virkelig utstilling, synes det er slitsomt og masete. Men begge mine er stilt ut 2-3 ganger, for at oppdretter skal få en vurdering av avlen sin. Den ene hunden har aldri vært vurdert brukt i avl, den andre kunne nok vært brukt dersom hvis kanskje. Til tross for holdningen min til utstilling og hvordan det fungerer per i dag så synes jeg faktisk at det er et viktig verktøy som vi bør beholde, og benytte oss av hvis man skal drive seriøs avl.

  • Like 4
Skrevet

Ifht Hd/ad så husk å sjekk bredden i slekta, ikke bare de individene som står i stamtavla, men også søsken av disse i alle generasjoner. Med Hd så er det dessverre sånn at det er omtrent like viktig hvilke resultater søsken osv har som selve avlsdyrene. Pass også på at de fleste er røntget, om bare et par tre stk i hvert kull er røntget så kan det være store mørketall, selv om de som er røntget er fri. Mulig du vet dette fra før altså, men ikke alle som tenker på det så tenkte det var et greit tips :) Nå er jeg absolutt av den oppfatning at oppdretter og linje valg er viktig, selv om man kan få "dårlige" hunder fra de beste oppdretterne og topp hunder fra de dårligste oppdretterne, så øker jo sjansene betraktelig for å få den hunden man vil om man velger fra rett oppdrett og rett linjer. Nå vet jeg ingenting om den oppdretteren som du har valgt, men husk at dyrlegeoppfølging, stamtavle og hd/ad er en ganske liten del av det å drive oppdrett, og ikke nødvendigvis det viktigste. Ifht dyrlege så er det jo lite av de mest alvorlige feilene/sykdommene som faktisk vises når hunden er valp og det er ofte lite å gjøre med ting når hunden først har de så her er det egentlig bare gener som er viktig. 

@simira Jeg er i utgangspunktet ikke uenig med deg, ihvertfall ikke mtp om utstilling hadde fungert sånn noen lunde som det skal, men det gjør det ikke i praksis, i mange tilfeller, og spesielt på labrador så er vell ikke en utstillingsresultater noe spesielt bra pekepinn på hvorvidt man har en bra hund (eksteriørt) eller ikke.. Det er vell nesten tvert om. 
 

  • Like 6

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...