Gå til innhold
Hundesonen.no

Upremierte foreldre - stille valpen på utstilling?


BOP
 Share

Recommended Posts

Hei

Vurderer å kjøpe en labradorvalp hvor begge foreldrene er upremierte. Foreldrene til begge foreldrene er fra gode linjer (uten AD/HD) og seriøse oppdrettere så jeg er lite skeptisk til kvaliteten på valpene.  Jeg ønsker å stille hunden på utstilling på et hobbynivå, og lurer derfor på om upremierte foreldre vil gi noen begrensninger i forhold til dette? Begge er registrert i NKK og har alt av papirer i orden, det eneste de mangler er eiere som ønsket å stille dem ut. 

Takk for svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Norsk Retrieverklubb er tilsluttet NKKs bekjempelsesprogram for HD (hofteleddsdysplasi) og det innebærer krav om kjent HD-status hos foreldrene for registrering av valpekull. Retrieverklubben har i tillegg krav om undersøkelse av foreldrene for arvelige øyesykdommer før et valpekull kan oppføres på valpelisten

Det jeg fant i farta. Men se videre på http://retrieverklubben.no/ sine sider og i hvertfall sørg for at dem er helsetestet i forhold til hva klubben setter som krav.

Men hvorfor vil dem ha de valpene samtidig som dem ikke vil stille ut hunden så en kan se hva andre mener om hunden også? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også sett disse kravene dere nevner over, men slik som jeg har forstått det er det mer et krav for å bli ført opp på valpelisten på Retrieverklubbens sider? Det har vel lite med en deltakelse i utstillinger og gjøre så lenge valpen blir registrert i NKK? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som andre sier, så kan du stille hunden så lenge den får stamtavle i NKK.

Men, hvis utstilling er en potensielt viktig hobby for deg, så er det gjerne morsommere å stille om det går bra. Har oppdretter og hannhundeier gjort rede for deg avlsdyrenes eksteriøre styrker og svakheter, hvordan de passer sammen som kombinasjon, og hvilke feil som går igjen på linjene?

En vet litt mer om hunder som har vært utstilt en håndfull ganger, og det er overraskende mange oppdrettere som selv ikke klarer å finne tannmangel, haleknekk, dårlig skuldervinkel og andre eksteriøre fallgruver.

På den annen side så vil jeg heller kjøpe valp etter to foreldredyr som aldri har vært på utstilling, men hvor søsken, foreldre, tanter og onkler har gjort det anstendig - enn å kjøpe valp etter to stjerner hvor jeg ikke vet en dritt om disse dyrenes søsken, tanter og onkler. Helhet framfor stjerneskudd.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, monicahb skrev:

Jeg har også sett disse kravene dere nevner over, men slik som jeg har forstått det er det mer et krav for å bli ført opp på valpelisten på Retrieverklubbens sider? Det har vel lite med en deltakelse i utstillinger og gjøre så lenge valpen blir registrert i NKK? 

De fleste raseklubber har minimumskrav for å få ført opp kull på valpelisten. Nå er retrieverklubben såppas stor at jeg vet mange ikke bryr seg med listen. MEN de kravene er satt for å sørge for et minimum av "standard" på kullene og at hunden er registrerte. Selv om de ikke er interesserte i å stå på valpelisten så bør man spørre seg (og oppdrette) om hvorfor disse hundene ikke er stilt. Har de diskvalifiserende feil som de ikke er interesserte i å få registrert, for eksempel? Kjenner du dem og vet at de bare ikke er interessert i å stille ut, eller er det bare en unnskyldning? Og om de er seriøse oppdrettere og interesserte i avl, hvorfor har de da likevel ikke stilt ut, noe som tross alt er en del av avlsarbeidet?

Som @SFX sier, dersom foreldrenes søsken, foreldre osv. er stilt ut så får man jo uansett en viss idé. Men om man er interessert i å drive seriøst med avl så vil de aller fleste oppdrettere stille ut foreldredyrene minst en gang, om ikke annet så for å oppfylle raseklubbens krav, og som en forsikring om at hunden tilfredsstiller de eksteriørmessige kravene til rasen.

Folk har blitt lurt før, og jeg kjenner at det umiddelbart ringer en liten bjelle, uten å vite noe mer om denne oppdretteren og kullet.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan selvsagt være at foreldrene har store eksteriøre feil og det kan jo da være derfor at hundene ikke er stilt ut, men veldig mange er bare ikke interessert i utstilling og ikke alle er like interessert i raseklubbens krav uten at det betyr at de ikke er seriøse, flinke oppdrettere med fokus på rett plass, så at et kull ikke oppfyller raseklubbens krav og ønsker er for meg ihvertfall, ikke nødvendigvis bekymringsverdig eller et tegn på useriøsitet. Men mangler det noe som kan være av betydning så må man jo følge med litt mer selv da å finne ut om ting er som det skal eller ikke :) 

 

Og ja, så lenge hunden er registrert i NKK kan du stille ut så mye du vil og delta på alt annet du vil, uavhengig av hva foreldrene har gjort :) 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo også hende at dette er hunder av jaktlinjer, og da er jo ikke utstilling veldig interessant før man evt skal løse ut et jakt/brukschampionat. Sånn for å avbalansere at seriøs avl = utstilling..... (men i så fall bør jo heller ikke valpekjøper ha en plan om å få en utstillingsstjerne :P )

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Renate A skrev:

Kan jeg spørre hvilken oppdretter valpen kommer fra? :)

Valpen kommer fra en hundeeier på sørlandet. Første valpekull på tispen sin. Kullet blir godt fulgt opp av veterinær. 
Vi stod først på liste hos Ciboria's, men mistet dessverre valpen grunnet uventet død hos 4 valper. Det viktigste for meg er å få en frisk hund etter foreldre med godt lynne. Selv om jeg nå har mistet muligheten til å få fra en oppdretter godkjent i Retrieverklubben, så forsvinner en del av skepsisen når valpeforeldrene viser til gode gener. Det å vinne førsteplass på en utstilling er ikke noe jeg har ambisjoner om, jeg ønsker opplevelsen og mulighet til å kunne lære nye ting sammen med hunden. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, MoH skrev:

Valpen kommer fra en hundeeier på sørlandet. Første valpekull på tispen sin. Kullet blir godt fulgt opp av veterinær. 
Vi stod først på liste hos Ciboria's, men mistet dessverre valpen grunnet uventet død hos 4 valper. Det viktigste for meg er å få en frisk hund etter foreldre med godt lynne. Selv om jeg nå har mistet muligheten til å få fra en oppdretter godkjent i Retrieverklubben, så forsvinner en del av skepsisen når valpeforeldrene viser til gode gener. Det å vinne førsteplass på en utstilling er ikke noe jeg har ambisjoner om, jeg ønsker opplevelsen og mulighet til å kunne lære nye ting sammen med hunden. 

Hva menes med at kullet blir godt fulgt opp av veterinær?
Er det noen spesiell grunn til det?
Selv er jeg hos veterinær med mine kun i forbindelse med vaksinering, id-merking og helseattest, samt øyelysing.

Er dette oppdretters første kull?
Hva er det som gjorde at du valgte denne oppdretteren?

Har du møtt foreldrene?

Du skriver de kan vise til gode gener, hva legger du i det?

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Justisia skrev:

Hva menes med at kullet blir godt fulgt opp av veterinær?
Er det noen spesiell grunn til det?
Selv er jeg hos veterinær med mine kun i forbindelse med vaksinering, id-merking og helseattest, samt øyelysing.

Er dette oppdretters første kull?
Hva er det som gjorde at du valgte denne oppdretteren?

Har du møtt foreldrene?

Du skriver de kan vise til gode gener, hva legger du i det?

 

 

Med godt fulgt opp av veterinær mener jeg at da dette er første kull til oppdretteren så forholder hun seg til veterinæren slik at alt blir gjort riktig med tanke på registrering, vaksiner og helsesjekk.

Valgte denne oppdretteren da valpekullet er tilgjengelig på riktig dato i forhold til vår ferie, de har ledig brun hannhund og virker som hyggelige og fornuftige mennesker. Det er nok mange som ville ventet flere år på å få riktig hund fra riktig oppdretter, men jeg velger å gå inn med et kritisk blikk i forhold til muligheten for at det blir valper av lite tilfredsstillende kvalitet grunnet oppdretters erfaring med avl, og gjøre god research selv for å være sikker i valpekjøpet. Som nevnt tidligere er det viktigste for meg at valpen er frisk og med godt lynne. 

Har ikke møtt foreldrene. Skal møte kullet om tre uker når de er ca 4 1/2 uker gamle. Har også mulighet til å møte far til kullet.

I forhold til gode gener så har jeg kikket på dogweb hvor jeg finner anerkjente kennelnavn, alle fri for Ad/hd og gode utstillingsresultater/championer bakover. For meg er dette en trygghet og en slags kvalitetssikring av genene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er status på HD og AD hos foreldrene? Har de utført helsetester som for eksempel øyelysning osv..? Kjempe fint at oppdretter følger opp med veterinær og sånt. Men det er sjeldent at veterinærene faktisk har peiling på hvilke tester de forskjellige rasene burde ha (desverre).

Det kan kanskje virke som at folk her inne er over gjennomsnittet kritiske til hvor en kjøper valp. Og det stemmer nok veldig bra [emoji38] Men det stilles slike spørsmål for å hjelpe altså... Det finnes så utrolig mange tråder her inne fra frustrerte kjøpere som har fått en psykisk eller fysisk syk valp. Ofte fordi det er avlet på foreldre som ikke burde vært avlet på.

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er gode gener? Er det fritt for HD/AA bakover på linjene, både hva angår foreldredyr, foreldres søsken og annen nær familie? Er det øyelyst fritt på foreldre, foreldres søsken og annen nær familie? Om det passer med levering akkurat til ferien er kanskje ikke det man bør sette høyest på valg av valp.

Jeg anser ikke en oppdretter som bare skal ha et kull på tispa si, uten å kjenne til styrker og svakheter, for å være en seriøs oppdretter. Når det er sagt, så kan en oppdretter selvfølgelig være seriøs selv om det er første kullet. Men når oppdretter ikke gidder å ta seg bryet med å stille ut en gang eller tre, for å få en objektiv vurdering, det er latskap.

Men ja, så lenge valpen er registrert i NKK så kan du stille den ut.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan godt bruke meg selv som eksempel forøvig. Jeg misliker virkelig utstilling, synes det er slitsomt og masete. Men begge mine er stilt ut 2-3 ganger, for at oppdretter skal få en vurdering av avlen sin. Den ene hunden har aldri vært vurdert brukt i avl, den andre kunne nok vært brukt dersom hvis kanskje. Til tross for holdningen min til utstilling og hvordan det fungerer per i dag så synes jeg faktisk at det er et viktig verktøy som vi bør beholde, og benytte oss av hvis man skal drive seriøs avl.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifht Hd/ad så husk å sjekk bredden i slekta, ikke bare de individene som står i stamtavla, men også søsken av disse i alle generasjoner. Med Hd så er det dessverre sånn at det er omtrent like viktig hvilke resultater søsken osv har som selve avlsdyrene. Pass også på at de fleste er røntget, om bare et par tre stk i hvert kull er røntget så kan det være store mørketall, selv om de som er røntget er fri. Mulig du vet dette fra før altså, men ikke alle som tenker på det så tenkte det var et greit tips :) Nå er jeg absolutt av den oppfatning at oppdretter og linje valg er viktig, selv om man kan få "dårlige" hunder fra de beste oppdretterne og topp hunder fra de dårligste oppdretterne, så øker jo sjansene betraktelig for å få den hunden man vil om man velger fra rett oppdrett og rett linjer. Nå vet jeg ingenting om den oppdretteren som du har valgt, men husk at dyrlegeoppfølging, stamtavle og hd/ad er en ganske liten del av det å drive oppdrett, og ikke nødvendigvis det viktigste. Ifht dyrlege så er det jo lite av de mest alvorlige feilene/sykdommene som faktisk vises når hunden er valp og det er ofte lite å gjøre med ting når hunden først har de så her er det egentlig bare gener som er viktig. 

@simira Jeg er i utgangspunktet ikke uenig med deg, ihvertfall ikke mtp om utstilling hadde fungert sånn noen lunde som det skal, men det gjør det ikke i praksis, i mange tilfeller, og spesielt på labrador så er vell ikke en utstillingsresultater noe spesielt bra pekepinn på hvorvidt man har en bra hund (eksteriørt) eller ikke.. Det er vell nesten tvert om. 
 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...