Gå til innhold
Hundesonen.no

Upremierte foreldre - stille valpen på utstilling?


BOP
 Share

Recommended Posts

Hei

Vurderer å kjøpe en labradorvalp hvor begge foreldrene er upremierte. Foreldrene til begge foreldrene er fra gode linjer (uten AD/HD) og seriøse oppdrettere så jeg er lite skeptisk til kvaliteten på valpene.  Jeg ønsker å stille hunden på utstilling på et hobbynivå, og lurer derfor på om upremierte foreldre vil gi noen begrensninger i forhold til dette? Begge er registrert i NKK og har alt av papirer i orden, det eneste de mangler er eiere som ønsket å stille dem ut. 

Takk for svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Norsk Retrieverklubb er tilsluttet NKKs bekjempelsesprogram for HD (hofteleddsdysplasi) og det innebærer krav om kjent HD-status hos foreldrene for registrering av valpekull. Retrieverklubben har i tillegg krav om undersøkelse av foreldrene for arvelige øyesykdommer før et valpekull kan oppføres på valpelisten

Det jeg fant i farta. Men se videre på http://retrieverklubben.no/ sine sider og i hvertfall sørg for at dem er helsetestet i forhold til hva klubben setter som krav.

Men hvorfor vil dem ha de valpene samtidig som dem ikke vil stille ut hunden så en kan se hva andre mener om hunden også? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også sett disse kravene dere nevner over, men slik som jeg har forstått det er det mer et krav for å bli ført opp på valpelisten på Retrieverklubbens sider? Det har vel lite med en deltakelse i utstillinger og gjøre så lenge valpen blir registrert i NKK? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som andre sier, så kan du stille hunden så lenge den får stamtavle i NKK.

Men, hvis utstilling er en potensielt viktig hobby for deg, så er det gjerne morsommere å stille om det går bra. Har oppdretter og hannhundeier gjort rede for deg avlsdyrenes eksteriøre styrker og svakheter, hvordan de passer sammen som kombinasjon, og hvilke feil som går igjen på linjene?

En vet litt mer om hunder som har vært utstilt en håndfull ganger, og det er overraskende mange oppdrettere som selv ikke klarer å finne tannmangel, haleknekk, dårlig skuldervinkel og andre eksteriøre fallgruver.

På den annen side så vil jeg heller kjøpe valp etter to foreldredyr som aldri har vært på utstilling, men hvor søsken, foreldre, tanter og onkler har gjort det anstendig - enn å kjøpe valp etter to stjerner hvor jeg ikke vet en dritt om disse dyrenes søsken, tanter og onkler. Helhet framfor stjerneskudd.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, monicahb skrev:

Jeg har også sett disse kravene dere nevner over, men slik som jeg har forstått det er det mer et krav for å bli ført opp på valpelisten på Retrieverklubbens sider? Det har vel lite med en deltakelse i utstillinger og gjøre så lenge valpen blir registrert i NKK? 

De fleste raseklubber har minimumskrav for å få ført opp kull på valpelisten. Nå er retrieverklubben såppas stor at jeg vet mange ikke bryr seg med listen. MEN de kravene er satt for å sørge for et minimum av "standard" på kullene og at hunden er registrerte. Selv om de ikke er interesserte i å stå på valpelisten så bør man spørre seg (og oppdrette) om hvorfor disse hundene ikke er stilt. Har de diskvalifiserende feil som de ikke er interesserte i å få registrert, for eksempel? Kjenner du dem og vet at de bare ikke er interessert i å stille ut, eller er det bare en unnskyldning? Og om de er seriøse oppdrettere og interesserte i avl, hvorfor har de da likevel ikke stilt ut, noe som tross alt er en del av avlsarbeidet?

Som @SFX sier, dersom foreldrenes søsken, foreldre osv. er stilt ut så får man jo uansett en viss idé. Men om man er interessert i å drive seriøst med avl så vil de aller fleste oppdrettere stille ut foreldredyrene minst en gang, om ikke annet så for å oppfylle raseklubbens krav, og som en forsikring om at hunden tilfredsstiller de eksteriørmessige kravene til rasen.

Folk har blitt lurt før, og jeg kjenner at det umiddelbart ringer en liten bjelle, uten å vite noe mer om denne oppdretteren og kullet.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan selvsagt være at foreldrene har store eksteriøre feil og det kan jo da være derfor at hundene ikke er stilt ut, men veldig mange er bare ikke interessert i utstilling og ikke alle er like interessert i raseklubbens krav uten at det betyr at de ikke er seriøse, flinke oppdrettere med fokus på rett plass, så at et kull ikke oppfyller raseklubbens krav og ønsker er for meg ihvertfall, ikke nødvendigvis bekymringsverdig eller et tegn på useriøsitet. Men mangler det noe som kan være av betydning så må man jo følge med litt mer selv da å finne ut om ting er som det skal eller ikke :) 

 

Og ja, så lenge hunden er registrert i NKK kan du stille ut så mye du vil og delta på alt annet du vil, uavhengig av hva foreldrene har gjort :) 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo også hende at dette er hunder av jaktlinjer, og da er jo ikke utstilling veldig interessant før man evt skal løse ut et jakt/brukschampionat. Sånn for å avbalansere at seriøs avl = utstilling..... (men i så fall bør jo heller ikke valpekjøper ha en plan om å få en utstillingsstjerne :P )

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Renate A skrev:

Kan jeg spørre hvilken oppdretter valpen kommer fra? :)

Valpen kommer fra en hundeeier på sørlandet. Første valpekull på tispen sin. Kullet blir godt fulgt opp av veterinær. 
Vi stod først på liste hos Ciboria's, men mistet dessverre valpen grunnet uventet død hos 4 valper. Det viktigste for meg er å få en frisk hund etter foreldre med godt lynne. Selv om jeg nå har mistet muligheten til å få fra en oppdretter godkjent i Retrieverklubben, så forsvinner en del av skepsisen når valpeforeldrene viser til gode gener. Det å vinne førsteplass på en utstilling er ikke noe jeg har ambisjoner om, jeg ønsker opplevelsen og mulighet til å kunne lære nye ting sammen med hunden. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, MoH skrev:

Valpen kommer fra en hundeeier på sørlandet. Første valpekull på tispen sin. Kullet blir godt fulgt opp av veterinær. 
Vi stod først på liste hos Ciboria's, men mistet dessverre valpen grunnet uventet død hos 4 valper. Det viktigste for meg er å få en frisk hund etter foreldre med godt lynne. Selv om jeg nå har mistet muligheten til å få fra en oppdretter godkjent i Retrieverklubben, så forsvinner en del av skepsisen når valpeforeldrene viser til gode gener. Det å vinne førsteplass på en utstilling er ikke noe jeg har ambisjoner om, jeg ønsker opplevelsen og mulighet til å kunne lære nye ting sammen med hunden. 

Hva menes med at kullet blir godt fulgt opp av veterinær?
Er det noen spesiell grunn til det?
Selv er jeg hos veterinær med mine kun i forbindelse med vaksinering, id-merking og helseattest, samt øyelysing.

Er dette oppdretters første kull?
Hva er det som gjorde at du valgte denne oppdretteren?

Har du møtt foreldrene?

Du skriver de kan vise til gode gener, hva legger du i det?

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Justisia skrev:

Hva menes med at kullet blir godt fulgt opp av veterinær?
Er det noen spesiell grunn til det?
Selv er jeg hos veterinær med mine kun i forbindelse med vaksinering, id-merking og helseattest, samt øyelysing.

Er dette oppdretters første kull?
Hva er det som gjorde at du valgte denne oppdretteren?

Har du møtt foreldrene?

Du skriver de kan vise til gode gener, hva legger du i det?

 

 

Med godt fulgt opp av veterinær mener jeg at da dette er første kull til oppdretteren så forholder hun seg til veterinæren slik at alt blir gjort riktig med tanke på registrering, vaksiner og helsesjekk.

Valgte denne oppdretteren da valpekullet er tilgjengelig på riktig dato i forhold til vår ferie, de har ledig brun hannhund og virker som hyggelige og fornuftige mennesker. Det er nok mange som ville ventet flere år på å få riktig hund fra riktig oppdretter, men jeg velger å gå inn med et kritisk blikk i forhold til muligheten for at det blir valper av lite tilfredsstillende kvalitet grunnet oppdretters erfaring med avl, og gjøre god research selv for å være sikker i valpekjøpet. Som nevnt tidligere er det viktigste for meg at valpen er frisk og med godt lynne. 

Har ikke møtt foreldrene. Skal møte kullet om tre uker når de er ca 4 1/2 uker gamle. Har også mulighet til å møte far til kullet.

I forhold til gode gener så har jeg kikket på dogweb hvor jeg finner anerkjente kennelnavn, alle fri for Ad/hd og gode utstillingsresultater/championer bakover. For meg er dette en trygghet og en slags kvalitetssikring av genene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er status på HD og AD hos foreldrene? Har de utført helsetester som for eksempel øyelysning osv..? Kjempe fint at oppdretter følger opp med veterinær og sånt. Men det er sjeldent at veterinærene faktisk har peiling på hvilke tester de forskjellige rasene burde ha (desverre).

Det kan kanskje virke som at folk her inne er over gjennomsnittet kritiske til hvor en kjøper valp. Og det stemmer nok veldig bra [emoji38] Men det stilles slike spørsmål for å hjelpe altså... Det finnes så utrolig mange tråder her inne fra frustrerte kjøpere som har fått en psykisk eller fysisk syk valp. Ofte fordi det er avlet på foreldre som ikke burde vært avlet på.

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er gode gener? Er det fritt for HD/AA bakover på linjene, både hva angår foreldredyr, foreldres søsken og annen nær familie? Er det øyelyst fritt på foreldre, foreldres søsken og annen nær familie? Om det passer med levering akkurat til ferien er kanskje ikke det man bør sette høyest på valg av valp.

Jeg anser ikke en oppdretter som bare skal ha et kull på tispa si, uten å kjenne til styrker og svakheter, for å være en seriøs oppdretter. Når det er sagt, så kan en oppdretter selvfølgelig være seriøs selv om det er første kullet. Men når oppdretter ikke gidder å ta seg bryet med å stille ut en gang eller tre, for å få en objektiv vurdering, det er latskap.

Men ja, så lenge valpen er registrert i NKK så kan du stille den ut.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan godt bruke meg selv som eksempel forøvig. Jeg misliker virkelig utstilling, synes det er slitsomt og masete. Men begge mine er stilt ut 2-3 ganger, for at oppdretter skal få en vurdering av avlen sin. Den ene hunden har aldri vært vurdert brukt i avl, den andre kunne nok vært brukt dersom hvis kanskje. Til tross for holdningen min til utstilling og hvordan det fungerer per i dag så synes jeg faktisk at det er et viktig verktøy som vi bør beholde, og benytte oss av hvis man skal drive seriøs avl.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifht Hd/ad så husk å sjekk bredden i slekta, ikke bare de individene som står i stamtavla, men også søsken av disse i alle generasjoner. Med Hd så er det dessverre sånn at det er omtrent like viktig hvilke resultater søsken osv har som selve avlsdyrene. Pass også på at de fleste er røntget, om bare et par tre stk i hvert kull er røntget så kan det være store mørketall, selv om de som er røntget er fri. Mulig du vet dette fra før altså, men ikke alle som tenker på det så tenkte det var et greit tips :) Nå er jeg absolutt av den oppfatning at oppdretter og linje valg er viktig, selv om man kan få "dårlige" hunder fra de beste oppdretterne og topp hunder fra de dårligste oppdretterne, så øker jo sjansene betraktelig for å få den hunden man vil om man velger fra rett oppdrett og rett linjer. Nå vet jeg ingenting om den oppdretteren som du har valgt, men husk at dyrlegeoppfølging, stamtavle og hd/ad er en ganske liten del av det å drive oppdrett, og ikke nødvendigvis det viktigste. Ifht dyrlege så er det jo lite av de mest alvorlige feilene/sykdommene som faktisk vises når hunden er valp og det er ofte lite å gjøre med ting når hunden først har de så her er det egentlig bare gener som er viktig. 

@simira Jeg er i utgangspunktet ikke uenig med deg, ihvertfall ikke mtp om utstilling hadde fungert sånn noen lunde som det skal, men det gjør det ikke i praksis, i mange tilfeller, og spesielt på labrador så er vell ikke en utstillingsresultater noe spesielt bra pekepinn på hvorvidt man har en bra hund (eksteriørt) eller ikke.. Det er vell nesten tvert om. 
 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...