Gå til innhold
Hundesonen.no

Corgi pembroke - erfaringer og verdt-å-vite


Puttiva
 Share

Recommended Posts

På vegne av en venninne prøver jeg å lære meg mer om pembroke welsh corgi. Jeg har lite, tilnærmet ingen erfaring med rasen så all info er til nytte.

Det jeg er spesielt interessert i er

- Variasjon innad i rasen, og hvor mye av dette er fremtredende hos valpene. Både gemytt og utseende. Er det en homogen rase?

- Hva man bør styre unna

- hva man bør være obs på, og jobbe med fra tidlig av

- annet?

På forhånd, tusen takk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså har ikke svar på noen av dine spørsmål, men ville bare nevne at vi har to av rasen i nabolaget.  Ene en litt kjeftete hanhund. Den har vi møtt et fåtall ganger bare så har ikke mye inntrykk.  Den andre er en veldig hyggelig og omgjengelig tispe som jeg kjenner ho :):):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har "vokst opp" med rasen i nabolaget. Passet valper, gått tur osv. Alle hundene var flotte, snille og familievennlige. Men oppdretteren har nå avviklet sitt oppdrett. :) 

Anne Indergaard er vel eneste JEG "kjenner" som driver med rasen (hun var blant annet leder på sommerleiren jeg var på med NKKU for 12 år siden). Hun er en skikkelig veteran, utstillingsdommer og veldig aktiv i hundeverden. Kennel Annwn. Men jeg vet ikke så mye om hundene, annet enn at Anne vet hva hun vil ha og kan rasen ut og inn. Hun kan garantert svare på mye av det dere lurer på. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv cardigan, så skal ikke uttale meg så altfor mye om pembroke. Men en grei ting å ha i bakhodet mtp på corgi er at de kan finne på å nappe i bein og føtter, og de kan bli noen ordentlig kjeftsmeller. Greit å ta tak i tidlig :) 

På cardigan er det en del HD og Short Ulna, men er litt usikker på om det er det samme hos pembroke.

 

Edit:

Kan også legge til at jeg har fått inntrykk av at pembroke er den mest omgjengelige typen av de to :P Trivelige hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor med en men den er amerikansk, så det blir jo litt annerledes. Jeg hadde ikke sett til USA tror jeg, er så mye rart her hehe. Tror det skal være greit å finne bra oppdrett rundt om Europa, uten at jeg vet helt det for sikkert.

Han jeg bor med er 8 år og en meget enkel sjel i hverdagen. Han er cattle dog så han napper dem på jobb, men aldri hellers. Han har lite lyd, men to av mine har lyd og han kan bli litt engasjert innimellom. Det er dog lett å be han om å holde snavla dersom det skjer. Han er mer egenrådig enn eks mine kelpier, så pirk og mye lp trening hadde jeg nok ikke giddi. 
Men han kan helt fint trenes, han fungerer jo på cattle, som han opprinnelig er ment for å jobbe med. 
Han er dog ingen willing to please hund, det han gjør er av egen interesse.
Jeg kjenner til broren hans også, og han blir ikke brukt til noen ting. Han er sedat.

Nå er nok corgiene her avlet litt annerledes enn vi gjør over dammen, og siden jeg kjenner kun to individer så kan jeg ikke dra noen statistikk ut av det :P Men min erfaring med han jeg bor med er ihvertfall at han er en veldig likandes hund å leve med. Han liker ikke barn, men han kom hit da han var 1 år og da vet man ikke hva som ev kan ha skjedd før den tid. 
Ellers en fin hund, men de kan jo ofte få litt ryggproblemer når de blir eldre. Spesielt om de lever sånn som han her gjør. Han har fått sterke smerter en gang, men han ble bra igjen over en lengre periode med sterke smertestillende og ro. 
Så får håpe det ble med den ene gangen bare. 

Veldig søte da, ser ut som care bears :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Litt bakgrunnsinfo om oss: jeg og min kjæreste diskuterer når vi bør skaffe oss valp. Vi er begge i 20-årene og bor i ett hus på landet med gode utemuligheter og turmuligheter i skog og mark. Vi begge studerer over nett, og begge vil ha en fremtid med hjemmekontor da vi studerer programering og UX/UI developer. Vi har generelt stabil økonomi, og partneren min jobber ved siden av studiene i tillegg. Jeg får tileggsstipend fra lånekassen. Jeg mistet min far for nesten ett år siden og har vært i en tung periode veldig lenge, nå er jeg bedre og føler meg mye bedre da jeg kommer meg ut mer osv. Jeg har erfaring med hund fra før, men dette er første egne hund. Hos mine foreldre har jeg vokst opp med sibirsk husky, jeg har også hatt mange sommerjobber som hundepasser der "klientene" mine har vært hos meg flere uker om gangen. Vi har bestemt oss for at vi ønsker oss en svart engelsk labrador, og har satt oss inn i hva det vil så å eie en slik rase. Jeg ønsker også å bruke hunden som hobby-hund og tenker å trene lydighet, og drive med dummy-trening. Jrg har godkjent jegerprøve og hadde vært utrolig gøy å utforske jakt videre også! Men når er det rett tidspunkt? Jeg personlig føler meg klar. Jeg er ikke glad i å reise, og trives best ute på sommeren i telt eller hengekøye. Studiene tillater meg å være hjemme med valpen, og å komme meg ut mer etterhvert som han / hun blir eldre. Vi har råd til forsikring, uforutsette veterinær utgifter osv. Jeg føler meg så, sæ klar, men har fått kritikk av andre (hovedsakelig familie) om at det ville vært dumt å skaffe seg valp nå da jeg er student...
    • Synes dere de er fine?
    • Det kan ikke være en brist i en tå eller noe sånt da? Små sår har jeg også oppdaget at de blir fryktelig utilpass av, selv om de nærmest er mikroskopiske. Min hund ble tilnærmet invalid når hun hadde et bittelite gnagsår mellom to tær, ville ikke legge vekt på den foten i det hele tatt 🙈
    • Jeg forstår hva du mener, og jeg kan sette meg inn i situasjonen din. Om det hadde vært en hunderase som ikke var tallrik; der foreldredyr og linjer bakover utmerket seg, f.eks ved å ha god mentalitet og fantastiske brukshundsegenskaper ville jeg kanskje kunne ha firet noe på krava. Men om det er en tallrik rase (som schæfer, rottweiler, belgisk fårehund, golden eller labrador) ville det måtte en god del overtalelse til for at jeg hadde takket meg til en hund med potensielle leddsjukdommer eller mentale brister.  Hunder er levende vesener og vi er selvfølgelig ikke garantert at de holder seg friske. Og det kan jo hende at du uansett ender opp med en hund med både HD og svak mentalitet for det jeg vet. Men hvorfor ta sjansen? Om det så skjer, kan du i minste trøste deg med at du gjorde det du kunne for å få en frisk hund, og at bare har hatt uflaks. 
    • Det er en vanskelig balanse. Jeg er godt i gang med å analysere alt han gjør for å unngå skader og slikt. Går han rart, virker han mer sliten enn normalt. Spiser han som han burde? Hvis han begynner å røyte mer enn vanlig, er det tegn på stress og at han har ondt, eller er det på grunn av årstidsskifte? Mange krisetanker etter hvert, ja 😪 Enn så lenge tror jeg at jeg trykte på alarmknappen unødvendig.. Sikkert ikke siste gangen, i og med at han ikke er noe ungdom lengre.  Tusen takk svar, setter pris på at dere setter av tid til å hjelpe meg ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...