Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Oppdaget at frøkna har knekt ei tann (overkjeven, langt bak). Ifølge veterinæren er den knekt helt ned til nerven, noe som høres ganske alvorlig ut i mine ører. Veterinæren derimot mente at dette slettes ikke var akutt og eventuell trekking kunne vente til høsten(!) og jeg skulle få innkalling til røntgen i slutten av september. Dette skurrer jo veldig for meg, i min verden burde den tanna vært fjerna umiddelbart, men hva vet vel jeg... Hva tenker dere?

Skrevet

Når tanna uansett må fjernes ser jeg ikke noen grunn til å vente. Men er nok ikke noe som MÅ gjøres så fort som mulig med mindre hunden viser til tanna er plagsom :) Hørtes dog litt rart ut å vente helt til høsten. Tanna vil jo ikke bli noe bedre [emoji14]

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Polfarer skrev:

Når tanna uansett må fjernes ser jeg ikke noen grunn til å vente. Men er nok ikke noe som MÅ gjøres så fort som mulig med mindre hunden viser til tanna er plagsom :) Hørtes dog litt rart ut å vente helt til høsten. Tanna vil jo ikke bli noe bedre emoji14.png

Nei hvorfor vente til det blir et problem liksom... Hun har ingen plager da, så det er vel kanskje derfor veterinæren mente det ikke var noe å stresse med.

Skrevet

Schäferdyret mitt har knekt tenner etpar ganger. Har ikke oppdaget det med en gang, men hun har ikke vist noe ubehag rundt det. Dyrlegen har likevel anbefalt å få restene trukket, og det har vi gjort så fort vi har fått time. Ikke at det har vært noe akutt,men ikke vist å la restene sitte igjen og potensielt skape problemer.

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Wilhelmina skrev:

Oppdaget at frøkna har knekt ei tann (overkjeven, langt bak). Ifølge veterinæren er den knekt helt ned til nerven, noe som høres ganske alvorlig ut i mine ører. Veterinæren derimot mente at dette slettes ikke var akutt og eventuell trekking kunne vente til høsten(!) og jeg skulle få innkalling til røntgen i slutten av september. Dette skurrer jo veldig for meg, i min verden burde den tanna vært fjerna umiddelbart, men hva vet vel jeg... Hva tenker dere?

Ikke at jeg har peiling, men jeg tenker jo at enten er det et problem og den bør trekkes (smerter tenker jeg) eller så kan den vell være der? Varga har mange knekte tenner, men hun har ikke vondt i noen av dem så de får bare være. Først så fikk jeg bare dyrlegen til å se på det for sikker hets skyld, men vet mente at det ikke var noe problem. Så har hun gått sånn noen år til jeg ble litt usikker på om hun hadde vondt i munnen nå i vår, så da fikk jeg en ny sjekk hvor de pirka borti tennene, men ingen reaksjon (og jeg ser ikke noe mer tegn som kan tyde på ubehag heller), så da får de være der videre.

  • Like 2
Skrevet

Hvilken veterinær var du hos? Vigdis på Dyresykehuset er veldig dyktig på tenner og om det er hun som har sagt det, ville jeg stolt på henne. 

Men jeg har hatt en hund med knekt tenner ned til nerven og det var ikke noe godt for ham. Han ble veldig redd for lyder og det befestet seg veldig hos ham, dessverre. Han gikk også ned i vekt. Så ville fulgt nøye med.

Skrevet
34 minutter siden, Poter skrev:

Hvilken veterinær var du hos? Vigdis på Dyresykehuset er veldig dyktig på tenner og om det er hun som har sagt det, ville jeg stolt på henne. 

Jeg var på veterinærsentret, men vurderer en tur til Vigdis for en second opinion.Kan ikke skjønne annet enn at en tann som er knekt helt ned til rota må fjernes før eller siden, så da tenker jeg jo før jo bedre...

  • Like 1
Guest Jonna
Skrevet

Både og det der. Jeg har hatt en tann-jeksel på Talli som helt tydelig måtte fjernes utifra hennes oppførsel. Og den vist seg være splittet ned til roten.

Jeg har valgt ikke fjerne en annen, for hun viser ingen smertepåvirkning i hverdagen og heller ingen smerte påvirkning ved pirking tannen hos veterinær. Den kan nok bli vond, men er det ikke pr nå og velger heller ta 6 mnd kontroller på den så lenege det ikke endrer seg i atferd. 

Skrevet

Min knakk en fortann ned til nerven for et par uker siden. Plaget ham ikke, men dyrlegen sa vi like godt kunne fjerne den med én gang. Og godt er det, for den var også knekt i rota, langt nede i kjeven.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...