Gå til innhold
Hundesonen.no

Nummeret før jeg gir opp. Tisse inne


SAGA
 Share

Recommended Posts

Hei. Jeg har skrevet her inne før om div problemer med hunden min på 6 år, også ang dette med å tisse inne. Dette har han gjort i ujamne perioder fra han var ca 2 år. Jeg føler at jeg nå har prøvd "alt", uten at det hjelper. Problemet er at han tisser (ikke markerer) på flere steder i huset. Skjer faktisk oftest når vi er hjemme, veldig sjelden når han er alene. Hittil har han hatt faste steder han gjør det, men nå virker det som om han har utvidet området. Jeg er drit lei av å tørke tiss fra kjøkkeninnredning, trappeavsatser, døra til kjellerstua, skriveren som står på en lav hylle, trappa ute, saccosekken etc.

Jeg har fotfulgt ham overalt og hatt ham i bur når jeg ikke kan følge med. Jeg har hatt ham bundet fast til meg. Jeg har sjekket for uvi. Jeg har hatt ham bundet til stuebordet når vi sitter der om kvelden. Jeg har latt som om han er valp og tatt ham ut etter spising, tissing, soving, leking etc. Jeg har gitt ham mye mosjon, lite mosjon, hjernetrim, alt for å kanskje gjøre han sliten og fornøyd og rolig. Men så plutselig er det en dam et sted, igjen. Da har jeg vel antakelig slappet litt av og trodd at nå er det over. Men, neiiiida. Det tar jo aldri slutt og dyret ødelegger inventaret med alt tisset. Det har jo rukket å trekke seg inn under lister og kjøkkeninnredning alle de gangene jeg har vært sent ute med å oppdage det, så svulmer jo treverket og lukta blir jo aldri borte. Så at han tisser der igjen er jo egentlig ingen overraskelse. Men at han har begynt på nye steder er fortvilende.

Jeg har vasket med alt jeg har, sprayet med eddik, brukt sånn spray fra dyrebutikken, men ingenting hjelper. Finnes det noen mirakelkur mot dette, bortsett fra å kvitte seg med ham, for det ønsker jeg jo ikke, men..

Jeg er skikkelig fortvila nå. Føler at jeg alltid er anspent å på vakt. Har øyne i nakken. Hele tiden. Det er litt som å ha lagt småbarna for kvelden. Man kan sette seg i sofaen å senke skuldrene og slappe av. Ikke sitte på vakt å sprette opp hvis han forlater rommet. Og uansett hvor godt jeg passer på, så klarer jeg faktisk ikke å være på vakt 24/7. Jeg har jo jobb og andre ting jeg gjør også, men jeg prøver alt jeg kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I akkurat dette tilfellet ville jeg prøvd bellyband jeg også, eller legge ut sånne absorberende pads enkelte plasser hvor de ikke er for sjenerende. Ikke at man ønsker at hunden tisser inne, men om man har prøvd "alt" og det fortsatt er sånn så er det jo bedre enn at inventar blir ødelagt og at lukt setter seg i ting. Da er det enklere og mindre stress å kjøpe pads å bytte ut om uhellet har vært ute. Kanskje kan jo disse også da være med på å skape en varsling, ligger de feks ved døren så kan man jo se når hunden går dit og ta den med ut.

Ellers vet jeg ikke om jeg har noen gode forslag, om han kan holde seg når dere er borte så er det jo antagelig ikke noe fysisk galt heller (men det kan jo være verdt å sjekke ut selvsagt).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Når du har forsøkt alt dette i så lang tid, så er det nesten så jeg vil foreslå sånt bellyband på ham. 

Det glemte jeg å nevne. Det prøvde jeg til å begynne med. Men syns det var vanskelig. Det var bare mens jeg var hjemme han kunne ha det på. Ingen andre kunne sette det på ham uten at han glefset etter dem. Så da var det vanskelig å gjennomføre. Dessuten tisset han i den, masse gris og tok den av seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Sprettballen skrev:

Har du hatt han til grundig sjekk hos veterinær for å utelukke at tissingen ikke kommer av somatiske årsaker?

Nei, kun uvi. Men er jo litt rart siden det nesten aldri forekommer når han er alene og når han blir passet på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Anilex skrev:

Ville forsøkt med bellyband igjen. Et som sitter skikkelig godt på. Lagt inn ammeinnlegg, de absorberer masse, så blir det ikke så grisete. Når han er alene kan han være i grind eller eget rom med tisselaken. 

Jeg kan jo gjøre et forsøk igjen. Men problemet er jo at jeg klarer ikke å være 100% konsekvent med noen av metodene, da jeg ikke er hjemme 100% av tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutter siden, Malamuten skrev:

I akkurat dette tilfellet ville jeg prøvd bellyband jeg også, eller legge ut sånne absorberende pads enkelte plasser hvor de ikke er for sjenerende. Ikke at man ønsker at hunden tisser inne, men om man har prøvd "alt" og det fortsatt er sånn så er det jo bedre enn at inventar blir ødelagt og at lukt setter seg i ting. Da er det enklere og mindre stress å kjøpe pads å bytte ut om uhellet har vært ute. Kanskje kan jo disse også da være med på å skape en varsling, ligger de feks ved døren så kan man jo se når hunden går dit og ta den med ut.

Ellers vet jeg ikke om jeg har noen gode forslag, om han kan holde seg når dere er borte så er det jo antagelig ikke noe fysisk galt heller (men det kan jo være verdt å sjekke ut selvsagt).

Tviler egentlig på at det er noe fysisk galt med ham, muligens litt i hodet...(nei, den var stygg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje grundig sjekk hos veterinæren kan avsløre noe mer? En venn av meg hadde en tispe som oppførte seg likt og denne tispen hadde en anatomisk medfødt feil, når urinblæren ble halvfull så rant bare urinen ut og det kunne ikke hunden noe for. Dette ble fikset ved operasjon og hunden har ikke uhell inne lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også at bellyband blir eneste mulige løsning for deg. Pippin har aldri vært 100% stueren, men jeg har holdt det noenlunde under kontroll ved at han har blitt hindret i å gå til de stedene han kan finne på å tisse. Det skjedde først og fremst i andre etasje, så trappegrind hjalp mye. Nå i alderdommen har det glidd ut, han tisset stadig nye plasser, derfor ble bellyband løsningen. Det er slett ikke alltid han har tissa på seg, selv etter lange arbeidsdager, men det er så himla greit å vite at jeg ikke komme hjem til tissedammer! Han tisser aldri inne mens jeg er hjemme da, men den rutinen med å ta på bellybandet når jeg drar ut er helt innarbeida nå.

Hvis du er heldig så vil han slutte å tisse på seg med bellyband på, noen hunder oppdager at de blir gående ubehagelig våte og slutter med det. Så heldig var ikke jeg, men jeg synes at problemet mitt langt på vei er løst. 

Det at han knurrer når andre tar på bellybandet kan kanskje løses med godbit?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Lemen skrev:

Kanskje grundig sjekk hos veterinæren kan avsløre noe mer? En venn av meg hadde en tispe som oppførte seg likt og denne tispen hadde en anatomisk medfødt feil, når urinblæren ble halvfull så rant bare urinen ut og det kunne ikke hunden noe for. Dette ble fikset ved operasjon og hunden har ikke uhell inne lenger.

Da hadde han det vel kommet dammer på gulvet overalt. Her er det snakk om faste plasser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Symra&Pippin skrev:

Jeg tror også at bellyband blir eneste mulige løsning for deg. Pippin har aldri vært 100% stueren, men jeg har holdt det noenlunde under kontroll ved at han har blitt hindret i å gå til de stedene han kan finne på å tisse. Det skjedde først og fremst i andre etasje, så trappegrind hjalp mye. Nå i alderdommen har det glidd ut, han tisset stadig nye plasser, derfor ble bellyband løsningen. Det er slett ikke alltid han har tissa på seg, selv etter lange arbeidsdager, men det er så himla greit å vite at jeg ikke komme hjem til tissedammer! Han tisser aldri inne mens jeg er hjemme da, men den rutinen med å ta på bellybandet når jeg drar ut er helt innarbeida nå.

Hvis du er heldig så vil han slutte å tisse på seg med bellyband på, noen hunder oppdager at de blir gående ubehagelig våte og slutter med det. Så heldig var ikke jeg, men jeg synes at problemet mitt langt på vei er løst. 

Det at han knurrer når andre tar på bellybandet kan kanskje løses med godbit?

 

Her er det motsatt. Han tisser så og si aldri inne når han er alene. Ligger vel mer å slapper av da enn når vi er hjemme tenker jeg.

Jeg skal prøve å få kjøpt et annet bellyband enn det jeg har nå.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SAGA skrev:

Her er det motsatt. Han tisser så og si aldri inne når han er alene. Ligger vel mer å slapper av da enn når vi er hjemme tenker jeg.

Jeg skal prøve å få kjøpt et annet bellyband enn det jeg har nå.

 

 

Høres litt ut som papillonen jeg også hadde. Han var fæl på å tisse inne og det var ikke noe fysisk galt med han. Han tissa med vilje. Han var fryktelig nervøs av seg, og jeg misstenker at det er grunnen til at han tissa inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, Sprettballen skrev:

Høres litt ut som papillonen jeg også hadde. Han var fæl på å tisse inne og det var ikke noe fysisk galt med han. Han tissa med vilje. Han var fryktelig nervøs av seg, og jeg misstenker at det er grunnen til at han tissa inne.

Jeg vet ikke akkurat om min er nervøs, mer usikker i en del situasjoner. Og helt sinnsyk til å varsle og passe på hjemme. Her skal ikke naboen trå inn cluthen før smella er i gang. Slitsomt, men veldig vanskelig å bli kvitt har jeg funnet ut.

Hva gjorde du med din "innetisser"? Fikk du han bedre? Ser for meg samme maset i 10 år+/- fremover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, SAGA skrev:

Jeg vet ikke akkurat om min er nervøs, mer usikker i en del situasjoner. Og helt sinnsyk til å varsle og passe på hjemme. Her skal ikke naboen trå inn cluthen før smella er i gang. Slitsomt, men veldig vanskelig å bli kvitt har jeg funnet ut.

Hva gjorde du med din "innetisser"? Fikk du han bedre? Ser for meg samme maset i 10 år+/- fremover.

Han jeg hadde var en omplasseringshund. Jeg var ung og dum når jeg hadde han, så han ble levert tilbake der jeg fikk han fra etter 8 mnd. ish. Han var ikke generelt en nervøs hund, men han var fryktaggressiv mot folk i enkelte situasjoner. Han bet meg flere ganger. Han varslet også veldig hjemme på alt og alle. Han var ikke alltid aggressiv mot folk, men han kunne ikke håndteres i særlig grad og hadde masse heftig ressursforsvar. Tissingen fikk vi ikke kontroll på, uansett hvor mye vi lufta og styrte. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 5/31/2016 at 10:15 AM, SAGA skrev:

Hei. Jeg har skrevet her inne før om div problemer med hunden min på 6 år, også ang dette med å tisse inne. Dette har han gjort i ujamne perioder fra han var ca 2 år. Jeg føler at jeg nå har prøvd "alt", uten at det hjelper. Problemet er at han tisser (ikke markerer) på flere steder i huset. Skjer faktisk oftest når vi er hjemme, veldig sjelden når han er alene. Hittil har han hatt faste steder han gjør det, men nå virker det som om han har utvidet området. Jeg er drit lei av å tørke tiss fra kjøkkeninnredning, trappeavsatser, døra til kjellerstua, skriveren som står på en lav hylle, trappa ute, saccosekken etc.

Jeg har fotfulgt ham overalt og hatt ham i bur når jeg ikke kan følge med. Jeg har hatt ham bundet fast til meg. Jeg har sjekket for uvi. Jeg har hatt ham bundet til stuebordet når vi sitter der om kvelden. Jeg har latt som om han er valp og tatt ham ut etter spising, tissing, soving, leking etc. Jeg har gitt ham mye mosjon, lite mosjon, hjernetrim, alt for å kanskje gjøre han sliten og fornøyd og rolig. Men så plutselig er det en dam et sted, igjen. Da har jeg vel antakelig slappet litt av og trodd at nå er det over. Men, neiiiida. Det tar jo aldri slutt og dyret ødelegger inventaret med alt tisset. Det har jo rukket å trekke seg inn under lister og kjøkkeninnredning alle de gangene jeg har vært sent ute med å oppdage det, så svulmer jo treverket og lukta blir jo aldri borte. Så at han tisser der igjen er jo egentlig ingen overraskelse. Men at han har begynt på nye steder er fortvilende.

Jeg har vasket med alt jeg har, sprayet med eddik, brukt sånn spray fra dyrebutikken, men ingenting hjelper. Finnes det noen mirakelkur mot dette, bortsett fra å kvitte seg med ham, for det ønsker jeg jo ikke, men..

Jeg er skikkelig fortvila nå. Føler at jeg alltid er anspent å på vakt. Har øyne i nakken. Hele tiden. Det er litt som å ha lagt småbarna for kvelden. Man kan sette seg i sofaen å senke skuldrene og slappe av. Ikke sitte på vakt å sprette opp hvis han forlater rommet. Og uansett hvor godt jeg passer på, så klarer jeg faktisk ikke å være på vakt 24/7. Jeg har jo jobb og andre ting jeg gjør også, men jeg prøver alt jeg kan.

Jeg ville fått en utenforstående til å vurdere den generelle atferden hans. Svært få hunder går rundt slik og tisser uten grunn. Her en det nok enten en medisinsk eller en psykologisk underliggende årsak. Tissingen er nok bare et symptom, og derfor mener jeg at å kun fokusere på å stoppe dette muligens kan være feil fremgangsmåte. Tviler på at bellyband kommer til å hjelpe på den underliggende årsaken.

Kanskje du kan prøve feromonbehehandling? Adaptil feks? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke skyt meg for dette spørsmålet, vet at det ikke er en kvikk fiks. Men, om det ikke er noe galt med ham fysisk. Kunne kjemisk kastrering hjulpet på dette? Eller er det bare på overhormonelle tullinger man prøver sånt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, SAGA skrev:

Ikke skyt meg for dette spørsmålet, vet at det ikke er en kvikk fiks. Men, om det ikke er noe galt med ham fysisk. Kunne kjemisk kastrering hjulpet på dette? Eller er det bare på overhormonelle tullinger man prøver sånt?

Det er jo verdt et forsøk tenker jeg. Det eneste du bør være obs på er at om hunden allerede sliter med usikkerheter etc. så kan fjerning av testosteron gjøre det verre. Men setter du inn chip, så går jo den ut etter en stund, og går det skikkelig ille, så kan den også fjernes.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Zera skrev:

Jeg ville fått en utenforstående til å vurdere den generelle atferden hans. Svært få hunder går rundt slik og tisser uten grunn. Her en det nok enten en medisinsk eller en psykologisk underliggende årsak. Tissingen er nok bare et symptom, og derfor mener jeg at å kun fokusere på å stoppe dette muligens kan være feil fremgangsmåte. Tviler på at bellyband kommer til å hjelpe på den underliggende årsaken.

Kanskje du kan prøve feromonbehehandling? Adaptil feks? 

Jeg har inntrykk av at det er ganske mange hunder som legger seg til den uvanen å skvette inne. Jeg tror det først og fremst handler om uvane som det er vanskelig å stoppe, uten at det ligger noe spesifikt psykisk bak.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Symra&Pippin skrev:

Jeg har inntrykk av at det er ganske mange hunder som legger seg til den uvanen å skvette inne. Jeg tror det først og fremst handler om uvane som det er vanskelig å stoppe, uten at det ligger noe spesifikt psykisk bak.

Det kan hende det er en vane, men hva er grunnen til at vanen oppsto? Vanskelig å si uten å ha sett hunden syns jeg. Og skvetting er en ting, men TS beskriver tissing, altså noe mer enn bare skvetting så vidt jeg forstår det.

All atferd har jo en grunn, en underliggende motivasjon og følelse. Forskning har vist at følelser har opphav i hjernen, så ser man stort på det kan man argumentere for at all atferd har psykologisk bakgrunn. Noe atferd regnes som normalatferd, annet som problematferd, men de kommer alle fra samme sted.

Vaner er vonde å vende, men det er lettere å få bukt med dem om man finner ut hvorfor de oppsto. Ta for eksempel tromming med fingre eller bein hos mennesker. Dette er vanligvis beskrevet som tegn på mildt stress eller angst. Hvis løsningen er å teipe fingrene sammen eller binde beinet fast i stolen, så har man fjernet symptomet, men ikke den underliggende årsaken til at fingertrommingen startet.

@SAGA kjemisk kastrering kan fungere om du mener at atferden har rot i seksuelle drifter. Hvis han tisser og ikke markerer er det mindre sannsynlig at det vil fungere. Uansett så er jo ikke kjemisk kastrering en permanent løsning, så det går jo an å forsøke :) men kun kjemisk kastrering uten andre tiltak vil nok ikke fungere dersom atferden også har blitt en vane. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det kan hjelpe å trene på to hjemme? Akkurat hva eller hvordan vet jeg ikke uten mer info, men sånn mtp at han sjeldent eller aldri tisser inne når dere ikke er hjemme så er det kanskje naturlig å tro at det går litt på miljøet og hvordan han takler det. Ikke nødvendigvis nervøsitet eller stress direkte, det kan være nok at han nå e blir litt mer aktiv og at det da blir vanskeligere. Så rett å slett trene på at det inne er kjedelig og rolig. Ikke lek med han, ingen babystemme e.l. stopp han å be han legge seg om han prøver å fotfølge dere eller om han blir urolig av andre årsaker /prøver å aktivisere seg selv. Og evt sette opp en valpegrind e.l. for å begrense han når dere ikke orker/kan følge med. Ikke så mye for treningen sin del, men for å spare dere for uhell og dermed kanskje litt mindre frustrasjon.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...