Nummeret før jeg gir opp. Tisse inne

[Symra&Pippin]

7 timer siden, Zera skrev:

Det kan hende det er en vane, men hva er grunnen til at vanen oppsto? Vanskelig å si uten å ha sett hunden syns jeg. Og skvetting er en ting, men TS beskriver tissing, altså noe mer enn bare skvetting så vidt jeg forstår det.

All atferd har jo en grunn, en underliggende motivasjon og følelse. Forskning har vist at følelser har opphav i hjernen, så ser man stort på det kan man argumentere for at all atferd har psykologisk bakgrunn. Noe atferd regnes som normalatferd, annet som problematferd, men de kommer alle fra samme sted.

Vaner er vonde å vende, men det er lettere å få bukt med dem om man finner ut hvorfor de oppsto. Ta for eksempel tromming med fingre eller bein hos mennesker. Dette er vanligvis beskrevet som tegn på mildt stress eller angst. Hvis løsningen er å teipe fingrene sammen eller binde beinet fast i stolen, så har man fjernet symptomet, men ikke den underliggende årsaken til at fingertrommingen startet.

@SAGA kjemisk kastrering kan fungere om du mener at atferden har rot i seksuelle drifter. Hvis han tisser og ikke markerer er det mindre sannsynlig at det vil fungere. Uansett så er jo ikke kjemisk kastrering en permanent løsning, så det går jo an å forsøke  men kun kjemisk kastrering uten andre tiltak vil nok ikke fungere dersom atferden også har blitt en vane. 

Nja, tja. Når det gjelder Pippin så tror jeg det hele begynte med at det var sabla lettvint å bare tisse inne, for eksempel på det stedet som luktet tiss fra før, det må da være lov. Det var da han var valp. Så fant han ut at menneskefolkene ble sure hvis man tisset inne, men hvis man gikk opp trappa og tisset på badedøra så var det jo ingen som så det. Da jeg satte en grind i trappa måtte han jo finne på noe annet når han var tissatrengt, på panelovnen bak spisestua for eksempel. 

Ikke så enkelt å forklare dette ut fra underliggende følelser. Han viste og viser ingen tegn på hverken stress eller stort markeringsbehov, han har bare lagt seg til en uvane.

[Zera]

På 6/3/2016 at 4:00 PM, Symra&Pippin skrev:

Nja, tja. Når det gjelder Pippin så tror jeg det hele begynte med at det var sabla lettvint å bare tisse inne, for eksempel på det stedet som luktet tiss fra før, det må da være lov. Det var da han var valp. Så fant han ut at menneskefolkene ble sure hvis man tisset inne, men hvis man gikk opp trappa og tisset på badedøra så var det jo ingen som så det. Da jeg satte en grind i trappa måtte han jo finne på noe annet når han var tissatrengt, på panelovnen bak spisestua for eksempel. 

Ikke så enkelt å forklare dette ut fra underliggende følelser. Han viste og viser ingen tegn på hverken stress eller stort markeringsbehov, han har bare lagt seg til en uvane.

Giddalaushet hos hunden er også en underliggende følelse  Og som sagt syns jeg det er vanskelig å si hva som ligger til grunn uten å ha sett hunden. Men mitt argument er at det er bedre å finne ut hva som er grunnen, fremfor å fysisk prøve å stoppe tissingen  Så kan det jo hende det viser seg at bellyband er rett løsning til slutt uansett.

[SAGA]

Takk for mange supre svar. Jeg har mest tro på at det er en uvane, men ingenting bør vel utelukkes. Men han er en sånn type som skvetter på alt utendørs om jeg ikke passer på. Så markeringsbehovet er nok stort. Nå er det jo mer tissing enn skvetting inne, da, så det regnes vel ikke som markering.

Regner med at når han tisset første gangen, så klarte jeg ikke å få vekk all lukta, så da fortsatt han og fortsatte og fortsatte..... Er jo rimelig håpløst når han tisser på steder det er umulig å få vasket ordentlig.

Vi bruker grinder foran noen rom hvor døra står oppe (soverom til ungene )  og jeg prøver å være nazi på at badedøra og døra til kjellerstua skal være lukket.  Men vi er jo fire stykker her i huset og ikke alle er like flinke til å huske dette. Gubben syns i tillegg det er helt talentløst å ha en sånn hund, så jeg blir jo gående fryktelig mye på allerten å sjekke etter både tiss og om dører/grinder er igjen. 

Skal vurdere det med kjemisk kastrering om han er frisk ellers.

[hepp]

Heisann!

Har ikkje lest absolutt heile tråden, men berre ein tanke herifra...: Kva om du begyner å tvinge han til konstant  å gå fot, og gir kommandoen tiss som ein slags frikommando når du ser at han virkelig må? Å bli fotfulgt inne er sjølvsagt slitsomt, men kanskje nødvendig dersom det er ei vane som må brytast?

[Lene_S]

Litt sent svar, kanskje, men jeg tenker litt med det med at han er usikker og varslete. Det er jo forholdsvis vanlig at mennesker får en overaktiv blære i stressede situasjoner, og jeg vet at katter kan få det. Vil jo dermed tro at også hunder kan slite med samme problem. Jeg tenker at han girer seg opp, og er på alerten når dere er hjemme. Når dere er borte, så trenger han jo ikke å følge så nøye med, da er det ingen å varsle. Slik er min varsler i hvert fall, hun kicker på ingenting når vi er hjemme, men reagerer ikke noe noe når hun er alene. Sammen med en overaktiv/nervøs blære, så kan det være en mulig årsak. Jeg har en katt med nervøs blære, og hun har fått god effekt av et RC-fôr som heter Urinary S/O, som også finnes for hund. Det er egentlig mot urinsteiner, men som har fungert godt for hennes overaktive blære. En annen mulighet er såkalt Calm-fôr, som skal virke beroligende. Det funka ikke på den katten vi prøvde på, en annen katt, som er innetisser, men jeg har hørt at det har fungert for andre. Kan være verdt et forsøk, siden omtrent alt annet er prøvd.