Gå til innhold
Hundesonen.no

Din erfaring med collie?


sniffsniff
 Share

Recommended Posts

Jeg vurderer å kjøpe langhåret collie, og lurer på om noen her som har collie selv eller kjenner en, kan fortelle litt om hvordan den er i hverdagen? Har lest mye om rasen, men vil gjerne høre litt mer om hvordan de er å leve med. Skjønner at alle har sin personlighet, men hvordan vil du beskrive collien etter hva du har erfart? 

Jeg ønsker en turkamerat som jeg også kan trene litt lydighet med og kanskje etterhvert agility (kun for gøy). En hund som kan slappe av når vi er inne uten at det må skje noe til en hver tid. Og selvfølgelig masse kos :) Det blir hannhund jeg skal ha i så fall, noe som er nytt for meg. Så fortell gjerne dersom dere har erfaring med unghundtiden hos collie også. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gøy at du er interessert i collie :)

Som hos mange andre raser, er det ganske store variasjoner innad i rasen med tanke på både utseende og gemytt. Sistnevnte er det som bør være mest interessant.

På sitt beste er collien en veldig trivelig, ukomplisert, samarbeidsvillig og tilpasningsdyktig familie- og hobbyhund. De er som regel konfliktsky og hannhunder kommer gjerne godt overens. For min del har jeg hatt erfaring med collie både som aktiv enehund der jeg drev med lydighet, spor, rundering etc - og i senere tid som flokk der det blir mindre tid til å stimulere hver enkelt. De tilpasser seg meget godt og er fornøyde med det de får. De er enkle å lære opp, men har også ofte litt egenvilje. Jeg har så langt aldri opplevd at en av mine har stukket av på tur - de liker å holde seg i rimelig nærhet og syntes som regel det er stas å gjøre eieren til lags.

Negativt med alle collies er røytinga en gang eller to i året. Negativt med mine er vokting på gjerdet og en del lyd i den forbindelse, men det er nok ganske greit trenbart, spesielt om man bare har en eller to.

Den største risikoen man har med collie er å få individer med fobier, da spesielt lydfølsomhet og gulvskrekk. Ikke hør på oppdrettere som sier at collien SKAL være reservert. Standarden sier at den skal være en vennlig hund uten spor av aggressivitet eller nervøsitet - vennlig, glad og aktiv og god med barn og andre dyr. For meg er det uhyre viktig at en collie ikke skal være innesluttet, men positiv og sulten på livet og opplevelser.

  • Like 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min collie er sånn som Kensington Gate forklarer, og sånn en collie SKAL være. :ahappy:
Han er ukomplisert, veldig ukomplisert. Kan gå løs stort sett overalt.
Vi har også en del hest her, masse hest, og han bryr seg filla om de. Gidder omtrent ikke se på de engang.

Koios er vel "reservert" på den korrekte måten, i den forstand at han hilser på folk, og så er han ferdig. 
Med mindre de gir han masse oppmerksomhet, da må jeg roe han ned. Fordi han blir så glad! Og han er stor, og voldsom!
Han er ofte likegyldig til folk flest vi treffer på tur, og det er jo derfor han faktisk kan gå løs. Han må ikke hilse på alle.

Koios har ikke et snev av underlagsredsel, eller lydfølsomhet. Han har vel ingen fobier som jeg vet om. Hadde han fått et valg, så hadde han valgt å være garasjehunden til min far, for det kuleste han vet er å dilte etter faren min, og se på når han bruker alle de bråkete maskinene. :rolleyes:
Koios er en bulldoser, og tjukk i huet. Får han ikke noe til, så tar han fart, og håper på det beste. (ikke heeelt rasetypisk!)

Han er konfliktsky, med et veeeeldig bra språk. Han har til nå aldri havnet i krangel med andre hunder, selv om de av og til prøver. Han prøver først å dempe situasjonen, hvis ikke bråkmakeren gir seg, så går han vekk. 
Går også fint i lag med hunder som har problemer med andre hunder, og eierne blir like forbauset hver gang. 
"Men hunden min pleier jo å HATE gjeterhunder." eller "Hunden min hater egentlig andre hunder."

Så utenom røyting (BAH! RØYTING!), og at han er veeeeldig pratsom når han er gira og glad, så er han egentlig den perfekte hunden for meg. :ahappy:

Men man må være obs på de tingene som Kensington nevner, da det ikke er trivelig å ende opp med en collie med skrapmentalitet! 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er min korthåra da, men jeg er veldig fornøyd med min, han er ukomplisert og enkel å ha med å gjøre synes jeg.
Men han liker ikke fremmende hanner, og kan finne på å bråke med de som han synes er for pågående. Han ble tatt sikkelig som unghund, jeg tror det er en medirkende årsak til at han stresser endel rundt andre hanner.. Man fra naturens side, så er han nok en sånn en som bare ikke liker fremmende hanner.  Han har mye lyd, selv synes jeg ikke det er utfordrende, men andre synes jo kanskje det.  I unghund perioden synes jeg han var som unghunder flest, mye lært ble fort glemt, litt vims og tull på tur. Men han har aldri vært grisete eller ekkel med tisper, selv ikke når hormonene dro på som værst.

Mange laghårs oppdrettere har et tullete syn på mentalitet, så her ville jeg prioritert mental helse fremfor store utstillingsresultater og slikt. Heller en stødig og grei hund enn et nærvevrak kan en polvått.


 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:wub::thumbs:Jeg har en sånn Kensington Gate-collie, og han er virkelig helt perfekt for meg! Han har aldri reagert på noe underlag eller lyder, ikke steinhard i hode, men meget godt balansert. Krever en del oppgaver og trening i løpet av dagen, men det kan være fordi jeg har lært han det siden han var valp. Alikevel er han stille og rolig inne og ligger og sover så søtt med hode på puta om natta. Han kan være litt bjeffete på folk som går forbi og varsler når folk kommer på besøk, men det har han nok lært av den gamle hunden jeg har, tror ikke han hadde gjort det hvis han hadde vært alene. Han er en veldig lykkelig og fornøyd hund, og elsker mennesker. Har dessverre fått en den spørsmål om hva han er blandet med, ettersom han er så trivelig, for folk er ikke vant til å se slike collier, så mitt mål er å vise han fram mest mulig for å overbevise folk om at det er sånn en collie faktisk skal være:ahappy:

(Smileyene havna helt på bærtur -.- ) 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig har ikke collie selv, da det ikke er en rase som passer mine ønsker. Men jeg har bodd med en Kensington Gate-collie og bare positivt å si om hunden, oppdretteren og hundene i forbindelse med denne oppdretteren (vært på besøk osv) :D Så jeg signerer henne rett og slett! De type hundene der er ihvertfall slik jeg personlig ser for meg collien! :) Hunden jeg bodde med (og har enda god kontakt med altså, det er tross alt tantebarnet mitt) blir brukt relativt aktivt i hundesport da spesielt agility (konkurranse faktisk) og de er kjempeflinke! :ahappy: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

32 minutter siden, Perfect Image skrev:

Synes man får et ganske greit overblikk om man går inn på Norsk Collie på Facebook og leser over diskusjonene fra de siste dagene der om hvem har fokus hvor :)

Jeg kjedet meg og gikk inn for å lese litt.. Jeg må dog innrømme jeg ble litt satt ut av enkelte kommentarer :lol: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Krutsi skrev:

Jeg kjedet meg og gikk inn for å lese litt.. Jeg må dog innrømme jeg ble litt satt ut av enkelte kommentarer :lol: 

Og nysgjerrig som jeg er måtte jo jeg også sjekke.... kjente blodtrykket økte bare ved å lese ett innlegg :lol: 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Perfect Image skrev:

Synes man får et ganske greit overblikk om man går inn på Norsk Collie på Facebook og leser over diskusjonene fra de siste dagene der om hvem har fokus hvor :)

Takk for underholdningstipset... Har hørt litt av hvert om collliemiljøet og fikk det jammen bekreftet av å lese der inne... :| *PS savner en popcorn emoij*

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 31. mai 2016 at 11:11 AM, Kensington Gate skrev:

Gøy at du er interessert i collie :)

Som hos mange andre raser, er det ganske store variasjoner innad i rasen med tanke på både utseende og gemytt. Sistnevnte er det som bør være mest interessant.

På sitt beste er collien en veldig trivelig, ukomplisert, samarbeidsvillig og tilpasningsdyktig familie- og hobbyhund. De er som regel konfliktsky og hannhunder kommer gjerne godt overens. For min del har jeg hatt erfaring med collie både som aktiv enehund der jeg drev med lydighet, spor, rundering etc - og i senere tid som flokk der det blir mindre tid til å stimulere hver enkelt. De tilpasser seg meget godt og er fornøyde med det de får. De er enkle å lære opp, men har også ofte litt egenvilje. Jeg har så langt aldri opplevd at en av mine har stukket av på tur - de liker å holde seg i rimelig nærhet og syntes som regel det er stas å gjøre eieren til lags.

Negativt med alle collies er røytinga en gang eller to i året. Negativt med mine er vokting på gjerdet og en del lyd i den forbindelse, men det er nok ganske greit trenbart, spesielt om man bare har en eller to.

Den største risikoen man har med collie er å få individer med fobier, da spesielt lydfølsomhet og gulvskrekk. Ikke hør på oppdrettere som sier at collien SKAL være reservert. Standarden sier at den skal være en vennlig hund uten spor av aggressivitet eller nervøsitet - vennlig, glad og aktiv og god med barn og andre dyr. For meg er det uhyre viktig at en collie ikke skal være innesluttet, men positiv og sulten på livet og opplevelser.

Takk for kjempefin beskrivelse. Det er jo sånn jeg håper og ser for meg at de skal være, men skjønner at jeg må være nøye med valg av oppdretter. Veldig fint at de kan brukes til det meste, da jeg har lyst til å prøve meg litt frem og se hva som passer meg og hunden best. At de ikke stikker av på tur er jo et stort pluss. 

Vil tro røytingen er litt slitsom ja, men det kan jeg leve med. Oppdretteren jeg har vært i kontakt med er veldig opptatt av gemyttet og mentaltester sine hunder vet jeg. Det er vel et godt tegn? 

 

På 31. mai 2016 at 8:25 PM, Taz skrev:

Min collie er sånn som Kensington Gate forklarer, og sånn en collie SKAL være. :ahappy:
Han er ukomplisert, veldig ukomplisert. Kan gå løs stort sett overalt.
Vi har også en del hest her, masse hest, og han bryr seg filla om de. Gidder omtrent ikke se på de engang.

Koios er vel "reservert" på den korrekte måten, i den forstand at han hilser på folk, og så er han ferdig. 
Med mindre de gir han masse oppmerksomhet, da må jeg roe han ned. Fordi han blir så glad! Og han er stor, og voldsom!
Han er ofte likegyldig til folk flest vi treffer på tur, og det er jo derfor han faktisk kan gå løs. Han må ikke hilse på alle.

Koios har ikke et snev av underlagsredsel, eller lydfølsomhet. Han har vel ingen fobier som jeg vet om. Hadde han fått et valg, så hadde han valgt å være garasjehunden til min far, for det kuleste han vet er å dilte etter faren min, og se på når han bruker alle de bråkete maskinene. :rolleyes:
Koios er en bulldoser, og tjukk i huet. Får han ikke noe til, så tar han fart, og håper på det beste. (ikke heeelt rasetypisk!)

Han er konfliktsky, med et veeeeldig bra språk. Han har til nå aldri havnet i krangel med andre hunder, selv om de av og til prøver. Han prøver først å dempe situasjonen, hvis ikke bråkmakeren gir seg, så går han vekk. 
Går også fint i lag med hunder som har problemer med andre hunder, og eierne blir like forbauset hver gang. 
"Men hunden min pleier jo å HATE gjeterhunder." eller "Hunden min hater egentlig andre hunder."

Så utenom røyting (BAH! RØYTING!), og at han er veeeeldig pratsom når han er gira og glad, så er han egentlig den perfekte hunden for meg. :ahappy:

Men man må være obs på de tingene som Kensington nevner, da det ikke er trivelig å ende opp med en collie med skrapmentalitet! 

Hunden din høres jo herlig ut da! Håper jeg får tak i en lignende dersom jeg bestemmer meg for at det blir collie.  Veldig fint at han er så grei med andre hunder også da. :)

 

På 1. juni 2016 at 8:14 PM, Red Merle skrev:

Nå er min korthåra da, men jeg er veldig fornøyd med min, han er ukomplisert og enkel å ha med å gjøre synes jeg.
Men han liker ikke fremmende hanner, og kan finne på å bråke med de som han synes er for pågående. Han ble tatt sikkelig som unghund, jeg tror det er en medirkende årsak til at han stresser endel rundt andre hanner.. Man fra naturens side, så er han nok en sånn en som bare ikke liker fremmende hanner.  Han har mye lyd, selv synes jeg ikke det er utfordrende, men andre synes jo kanskje det.  I unghund perioden synes jeg han var som unghunder flest, mye lært ble fort glemt, litt vims og tull på tur. Men han har aldri vært grisete eller ekkel med tisper, selv ikke når hormonene dro på som værst.

Mange laghårs oppdrettere har et tullete syn på mentalitet, så her ville jeg prioritert mental helse fremfor store utstillingsresultater og slikt. Heller en stødig og grei hund enn et nærvevrak kan en polvått.


 

Ja unghunder er jo noe for seg selv uansett rase. :) 

Hva mener du med at de har en tullete syn på mentalitet, at de ikke er så nøye på det? Jeg vil absolutt se på det mentale fremfor utstillingsresultater ja. Man skal jo tross alt leve med hunden i mange år, hjelper ikke at den er pen å se på hvis den er redd for alt som er :aww:

 

22 timer siden, Jeas_89 skrev:

:wub::thumbs:Jeg har en sånn Kensington Gate-collie, og han er virkelig helt perfekt for meg! Han har aldri reagert på noe underlag eller lyder, ikke steinhard i hode, men meget godt balansert. Krever en del oppgaver og trening i løpet av dagen, men det kan være fordi jeg har lært han det siden han var valp. Alikevel er han stille og rolig inne og ligger og sover så søtt med hode på puta om natta. Han kan være litt bjeffete på folk som går forbi og varsler når folk kommer på besøk, men det har han nok lært av den gamle hunden jeg har, tror ikke han hadde gjort det hvis han hadde vært alene. Han er en veldig lykkelig og fornøyd hund, og elsker mennesker. Har dessverre fått en den spørsmål om hva han er blandet med, ettersom han er så trivelig, for folk er ikke vant til å se slike collier, så mitt mål er å vise han fram mest mulig for å overbevise folk om at det er sånn en collie faktisk skal være:ahappy:

 

(Smileyene havna helt på bærtur -.- ) 

Jeg får jo ikke mindre lyst på collie av beskrivelsene deres da :D Høres ut som en veldig fin rase når man først får tak i et godt eksemplar. Viktig for meg at den kan slappe av inne også. :)

 

21 timer siden, Titovn skrev:

Jeg personlig har ikke collie selv, da det ikke er en rase som passer mine ønsker. Men jeg har bodd med en Kensington Gate-collie og bare positivt å si om hunden, oppdretteren og hundene i forbindelse med denne oppdretteren (vært på besøk osv) :D Så jeg signerer henne rett og slett! De type hundene der er ihvertfall slik jeg personlig ser for meg collien! :) Hunden jeg bodde med (og har enda god kontakt med altså, det er tross alt tantebarnet mitt) blir brukt relativt aktivt i hundesport da spesielt agility (konkurranse faktisk) og de er kjempeflinke! :ahappy: 

Veldig mye positivt om Kensington Gate-colliene her! Tydeligvis en flink oppdretter :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo si at jeg har forelska meg hodestups i rasen og det går omtrent ikke en natt uten at en blå liten fleeceball av en tispevalp dukker opp. :wub: Og jeg gleder meg til det blir min tur til å leve ut drømmene. :D 


Viktig å ha fokus på mentalitet når du skal velge oppdretter om du ønsker en hund uten redsler ja, kan være en ide å følge collie gruppene på facebook. (Norsk Collie, Norsk Collie Klubb f.eks) Så får du etterhvert et lite inntrykk av de forskjellige eierne og oppdretterne som deltar der og hva de kanskje prioriterer. :) Du kan også kikke over grensa til Sverige, der er de gjerne litt flinkere på MH teste, men det at en test er gjennomført garanterer jo ikke nødvendigvis at avlsarbeidet er bra. Så undersøk gjerne og møt/observer hunder fra de aktuelle linjene/oppdretterne du vurderer. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 2.6.2016 at 11:02 PM, sniffsniff skrev:

Ja unghunder er jo noe for seg selv uansett rase. :) 

Hva mener du med at de har en tullete syn på mentalitet, at de ikke er så nøye på det? Jeg vil absolutt se på det mentale fremfor utstillingsresultater ja. Man skal jo tross alt leve med hunden i mange år, hjelper ikke at den er pen å se på hvis den er redd for alt som er :aww:

Som Perfect Image sier, man får jo et intrykk av å se diskusjonene på Norsk Collie gruppa. Der er det flere som mener at MH er tull, og at collien er for ''klok'' til å kunne brukes til noe.. Så til og med en kommentar der inne, for en stund siden, at når hunden tålte tordenvær, så var ikke MH nødvendig i det hele tatt. Derfor synes jeg det er vanlig med et tullete syn på mentalitet hos enkelte av langhårs oppdretterene, og jeg blir direkte flau av mange av uttalelsene der inne mtp Collie og mentalitet.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...