Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva har dere av erfaring når det gjelder for tidlig fødte valper?

Ani paret en finsk tispe i slutten av mars. Valpene ble dessverre født allerede i går, på dag 56. 
At dvergpinschervalper blir født fra dag 58 er egentlig ikke så uvanlig, men dette var veldig tidlig. Det kom 4 valper, 2 er normalt små til DP valper å regne. 104 og 140 gram. De vi jeg si er innenfor normalen, men i nedre størrelse. De to andre er SMÅ. Den første veide 83 gram, mens den minste veier kun 63 gram. Det er utrolig smått med tanke på at normal fødselsvekt er 100-230 gram +/-. De minste jeg har vært borti som har overlevd har hatt fødselsvekt på 89 gram.
Den minste henger i puppen støtt og virker egentlig helt frisk, men det er jo litt tidlig å si enda. Jeg har vel innstilt meg på at de to minste kan få problemer. 

Noen som har noen erfaringer på området?

Guest Jonna
Skrevet

Jeg har bare hatt dag 58, 9 valper. 7 var sterke og fine selv om ett par var veldig små. Minste 135 gram.

Så var det 2 stk til. En dødfødt og en som helt tydelig ikke hadde godt nok utviklede lunger og gispet og klarte ikke finne pupp. Så lenge de spiser og lungene er utviklet så ser det ut til å gå bra. Sjekket endel rundt det selv den gang. 

Skrevet

Malin og søsteren ble vel født en uke for tidlig, gjorde de ikke, @Belgerpia? De vokste opp og bærer ikke noe preg av det, hverken da de var valper eller nå som de er "voksne" (de er 2 år). 

 

Skrevet

De mistet dessverre den aller minste valpen i dag tidlig. Den nest minste (fødselsvekt på 83 gram) kjemper fortsatt endel, men de håper den skal komme seg over kneika :(

De to største (eventuelt ikke fult så små), virker i følge oppdretter som " normale valper". 

Så krysser alt jeg har for at i alle fall de to store klarer seg. 

Guest Belgerpia
Skrevet
6 timer siden, 2ne skrev:

Malin og søsteren ble vel født en uke for tidlig, gjorde de ikke, @Belgerpia? De vokste opp og bærer ikke noe preg av det, hverken da de var valper eller nå som de er "voksne" (de er 2 år). 

 

Ja, hun er født en uke før termin. Bærer ikke preg av det. 

Har hatt tispe som fødte 6 dager før termin. Tror hun gjorde det to ganger. En dødfødt begge gangene, men sunne og friske valper ellers. De var ikke store, men innafor.

Skrevet

Hadde et kull nå nylig der tre overlevde født en uke for tidlig, der minste var 143 gram, ellers har jeg valper mellom 290 og 400 gram så det var ganske smått. Minste spiste selv, og ved levering var hun 100 gram mindre enn søsteren som var født ganske stor i forhold, og var ellers på samme nivå som de andre.

Skrevet
1 time siden, Perfect Image skrev:

Hadde et kull nå nylig der tre overlevde født en uke for tidlig, der minste var 143 gram, ellers har jeg valper mellom 290 og 400 gram så det var ganske smått. Minste spiste selv, og ved levering var hun 100 gram mindre enn søsteren som var født ganske stor i forhold, og var ellers på samme nivå som de andre.

ot, men er collievalper så små :o Ja, jeg vet jo at mindre raser har prosentvis mye større valper i forhold til seg selv. Men så mye da... Gubben har et korthårsdachs kull nå som er født på dag 58, de veide alle mellom 300 og 350g..:P

Guest Jonna
Skrevet
6 timer siden, Pringlen skrev:

ot, men er collievalper så små :o Ja, jeg vet jo at mindre raser har prosentvis mye større valper i forhold til seg selv. Men så mye da... Gubben har et korthårsdachs kull nå som er født på dag 58, de veide alle mellom 300 og 350g..:P

Litt alders og linjebassert vil jeg tro. 

Selv tror jo "alle" AK oppdrettere at mine skal dø når de fødes pga mine ligger på rundt halv vekt i forhold til snittet for de fleste oppdrettere. Der er liksom alt under 300 gram helt krise. Min største noen gang var på 380 gram. Ellers har de lagt på 250-300-ish. Men nå har jeg lært og sluttet skrive fødselsvekt på kullene :lol: det er rene terroren pga jeg har skrevet det. 

Men jeg sier ikke nei takk til det, valpene sklir ut med ett trykk og så langt har jeg kun mistet to valper og det var ett kull på 9 som var det ovennevnte kullet. 

Skrevet
6 timer siden, Pringlen skrev: ot, men er collievalper så små [emoji33] Ja, jeg vet jo at mindre raser har prosentvis mye større valper i forhold til seg selv. Men så mye da... Gubben har et korthårsdachs kull nå som er født på dag 58, de veide alle mellom 300 og 350g..[emoji14]

Litt alders og linjebassert vil jeg tro. 

Selv tror jo "alle" AK oppdrettere at mine skal dø når de fødes pga mine ligger på rundt halv vekt i forhold til snittet for de fleste oppdrettere. Der er liksom alt under 300 gram helt krise. Min største noen gang var på 380 gram. Ellers har de lagt på 250-300-ish. Men nå har jeg lært og sluttet skrive fødselsvekt på kullene [emoji38] det er rene terroren pga jeg har skrevet det. 

Men jeg sier ikke nei takk til det, valpene sklir ut med ett trykk og så langt har jeg kun mistet to valper og det var ett kull på 9 som var det ovennevnte kullet. 

Nemlig :) Aldri hatt fødselsproblemer og også bare mistet totalt 2 valper. Ikke går de noe særlig ned i vekt eller, så det gjør meg ingen ting at de ikke er tjukkere ved fødsel. Nå har jeg alltid også hatt tisper som er i veldig bra form helt frem til fødsel og aldri tjukke, så tenker det har endel å si også.

  • Like 3
Skrevet
9 timer siden, Pringlen skrev:

ot, men er collievalper så små :o Ja, jeg vet jo at mindre raser har prosentvis mye større valper i forhold til seg selv. Men så mye da... Gubben har et korthårsdachs kull nå som er født på dag 58, de veide alle mellom 300 og 350g..:P

Stakkars tispe! Til sammenligning er en gjennomsnittlig bernervalp cirka 500 gram ved fødsel. Jeg fikk en på 751 gram sist, og den var schwær. Ellers mener jeg at de her i huset har vært på 450-550, men så går det bare en vei etter det :D 

Skrevet
15 minutter siden, SFX skrev:

Stakkars tispe! Til sammenligning er en gjennomsnittlig bernervalp cirka 500 gram ved fødsel. Jeg fikk en på 751 gram sist, og den var schwær. Ellers mener jeg at de her i huset har vært på 450-550, men så går det bare en vei etter det :D 

He He, nei valpene hennes bare renner ut, de :P Ikke var hun voldsomt stor med 5 slike innabords engang. Mine egne strihår har en tendens til litt små valper, noen ganger ned i 170-ish. Det kullet jeg har nå var mindre etter en uke, enn disse korthårene var som nyfødte (de er født med en uke i mellom) Fordelen med sånne digre drog, er at det er null fare for at noen blir ligget i hjel :P

Skrevet

En kompis sin golden er født på dag 53, det var ni valper i kullet og alle overlevde og vokste som normalt. Tror oppdretter hadde veldig flaks. 

  • Like 1
Skrevet

I tilfelle noen lurte så klarte heller ikke den nest minste valpen seg. Den måtte kaste inn håndkle etter 4 dager. De to med "normal" fødselsvekt spiser og koser seg. Ser i følge oppdretter ut som tykke selunger. <3

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...