Gå til innhold
Hundesonen.no

For tidlig fødte valper


Anilex
 Share

Recommended Posts

Hva har dere av erfaring når det gjelder for tidlig fødte valper?

Ani paret en finsk tispe i slutten av mars. Valpene ble dessverre født allerede i går, på dag 56. 
At dvergpinschervalper blir født fra dag 58 er egentlig ikke så uvanlig, men dette var veldig tidlig. Det kom 4 valper, 2 er normalt små til DP valper å regne. 104 og 140 gram. De vi jeg si er innenfor normalen, men i nedre størrelse. De to andre er SMÅ. Den første veide 83 gram, mens den minste veier kun 63 gram. Det er utrolig smått med tanke på at normal fødselsvekt er 100-230 gram +/-. De minste jeg har vært borti som har overlevd har hatt fødselsvekt på 89 gram.
Den minste henger i puppen støtt og virker egentlig helt frisk, men det er jo litt tidlig å si enda. Jeg har vel innstilt meg på at de to minste kan få problemer. 

Noen som har noen erfaringer på området?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg har bare hatt dag 58, 9 valper. 7 var sterke og fine selv om ett par var veldig små. Minste 135 gram.

Så var det 2 stk til. En dødfødt og en som helt tydelig ikke hadde godt nok utviklede lunger og gispet og klarte ikke finne pupp. Så lenge de spiser og lungene er utviklet så ser det ut til å gå bra. Sjekket endel rundt det selv den gang. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De mistet dessverre den aller minste valpen i dag tidlig. Den nest minste (fødselsvekt på 83 gram) kjemper fortsatt endel, men de håper den skal komme seg over kneika :(

De to største (eventuelt ikke fult så små), virker i følge oppdretter som " normale valper". 

Så krysser alt jeg har for at i alle fall de to store klarer seg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
6 timer siden, 2ne skrev:

Malin og søsteren ble vel født en uke for tidlig, gjorde de ikke, @Belgerpia? De vokste opp og bærer ikke noe preg av det, hverken da de var valper eller nå som de er "voksne" (de er 2 år). 

 

Ja, hun er født en uke før termin. Bærer ikke preg av det. 

Har hatt tispe som fødte 6 dager før termin. Tror hun gjorde det to ganger. En dødfødt begge gangene, men sunne og friske valper ellers. De var ikke store, men innafor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Perfect Image skrev:

Hadde et kull nå nylig der tre overlevde født en uke for tidlig, der minste var 143 gram, ellers har jeg valper mellom 290 og 400 gram så det var ganske smått. Minste spiste selv, og ved levering var hun 100 gram mindre enn søsteren som var født ganske stor i forhold, og var ellers på samme nivå som de andre.

ot, men er collievalper så små :o Ja, jeg vet jo at mindre raser har prosentvis mye større valper i forhold til seg selv. Men så mye da... Gubben har et korthårsdachs kull nå som er født på dag 58, de veide alle mellom 300 og 350g..:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
6 timer siden, Pringlen skrev:

ot, men er collievalper så små :o Ja, jeg vet jo at mindre raser har prosentvis mye større valper i forhold til seg selv. Men så mye da... Gubben har et korthårsdachs kull nå som er født på dag 58, de veide alle mellom 300 og 350g..:P

Litt alders og linjebassert vil jeg tro. 

Selv tror jo "alle" AK oppdrettere at mine skal dø når de fødes pga mine ligger på rundt halv vekt i forhold til snittet for de fleste oppdrettere. Der er liksom alt under 300 gram helt krise. Min største noen gang var på 380 gram. Ellers har de lagt på 250-300-ish. Men nå har jeg lært og sluttet skrive fødselsvekt på kullene :lol: det er rene terroren pga jeg har skrevet det. 

Men jeg sier ikke nei takk til det, valpene sklir ut med ett trykk og så langt har jeg kun mistet to valper og det var ett kull på 9 som var det ovennevnte kullet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Pringlen skrev: ot, men er collievalper så små [emoji33] Ja, jeg vet jo at mindre raser har prosentvis mye større valper i forhold til seg selv. Men så mye da... Gubben har et korthårsdachs kull nå som er født på dag 58, de veide alle mellom 300 og 350g..[emoji14]

Litt alders og linjebassert vil jeg tro. 

Selv tror jo "alle" AK oppdrettere at mine skal dø når de fødes pga mine ligger på rundt halv vekt i forhold til snittet for de fleste oppdrettere. Der er liksom alt under 300 gram helt krise. Min største noen gang var på 380 gram. Ellers har de lagt på 250-300-ish. Men nå har jeg lært og sluttet skrive fødselsvekt på kullene [emoji38] det er rene terroren pga jeg har skrevet det. 

Men jeg sier ikke nei takk til det, valpene sklir ut med ett trykk og så langt har jeg kun mistet to valper og det var ett kull på 9 som var det ovennevnte kullet. 

Nemlig :) Aldri hatt fødselsproblemer og også bare mistet totalt 2 valper. Ikke går de noe særlig ned i vekt eller, så det gjør meg ingen ting at de ikke er tjukkere ved fødsel. Nå har jeg alltid også hatt tisper som er i veldig bra form helt frem til fødsel og aldri tjukke, så tenker det har endel å si også.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Pringlen skrev:

ot, men er collievalper så små :o Ja, jeg vet jo at mindre raser har prosentvis mye større valper i forhold til seg selv. Men så mye da... Gubben har et korthårsdachs kull nå som er født på dag 58, de veide alle mellom 300 og 350g..:P

Stakkars tispe! Til sammenligning er en gjennomsnittlig bernervalp cirka 500 gram ved fødsel. Jeg fikk en på 751 gram sist, og den var schwær. Ellers mener jeg at de her i huset har vært på 450-550, men så går det bare en vei etter det :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, SFX skrev:

Stakkars tispe! Til sammenligning er en gjennomsnittlig bernervalp cirka 500 gram ved fødsel. Jeg fikk en på 751 gram sist, og den var schwær. Ellers mener jeg at de her i huset har vært på 450-550, men så går det bare en vei etter det :D 

He He, nei valpene hennes bare renner ut, de :P Ikke var hun voldsomt stor med 5 slike innabords engang. Mine egne strihår har en tendens til litt små valper, noen ganger ned i 170-ish. Det kullet jeg har nå var mindre etter en uke, enn disse korthårene var som nyfødte (de er født med en uke i mellom) Fordelen med sånne digre drog, er at det er null fare for at noen blir ligget i hjel :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har hatt 50% BC-blanding. Eneste måten å holde ham fornøyd på var å gi ham oppgaver eller fysisk aktivitet, kontinuerlig. Alltid noe å fokusere på. Han var glad i sofakos, men klarte ikke engang slappe av i kroppen da. Tydlig glad og fornøyd med situasjonen, men vred seg som en ålemark, som om det å slappe av var direkte ukomfortabelt for ham. Tror ikke vi noen gang gikk en avslappet tur. Han lærte omsider å gå pent i bånd, men han vibrerte av energi mens han fokuserte på oppgaven. Gikk stakkato og så virkelig unaturlig ut. Foretrakk å få ulike oppgaver fortløpende, i flexiline. De gangene han fysisk slappet av i våken tilstand, noe han med årene lærte å gjøre, så virket han direkte deprimert og som om han var i en dyp eksistensiell krise. Ventet kun på neste to do. Nå var blandingen min kanskje en ekstrem variant, med mitokondrie-DNA fra en veldig aktiv miniatyr bruksrase, men også renraset BC som bare går tur i gangfart uten andre oppgaver, uten stress, det virker veldig ambisiøst.  Angående aktiviteter ellers: Min fikk aldri nok. Lange ski-/sykkelturer, ball, pinner og frisbee, agility og LP og hverdagstriks hjalp selvsagt med å ta brodden av stress så det var mulig å oppnå kontakt med ham og få ham behersket, men den MENGDEN mental og fysisk aktivitet som må til for å få en BC til å fremstå som rolig og avslappet uten indre stress og uten å se ut som dyp depresjon? Jeg fant den ikke. Uten noe å gnage på var alltid rastløs eller lå spent (bokstavelig talt) klar for neste move når han var våken. Jeg tenker en må tilpasse seg den rasen en har, ikke bare prøve forme en hvilken som helst rase til en slags standard for hva en anser som generelt god hundeadferd. Å gå tur er ikke en enkel oppgave for en BC. Å kreve avslappet spasertur uten "stresset" fokus på oppgaver virker urealistisk.  Min personlige mening fra anekdotisk erfaring. Om noen har en fasit, så gjelder selvsagt den.   
    • Du får sende en på Osloferie!
    • Du får det du trener på! Her har @Simira masse gode tips til deg. La hunden få oppgaver på tur som den må fokusere på, slik at hun ikke "trener" på stressnivået hun allerede har.  Variasjon er også bra, ikke sikkert hun trenger sykkeltur hver morgen eller å starte med agility før hver tur. Og sist men ikke minst, hun er 2 år. I gamledager sa vi at 1,5-2 år er omplasseringsalder, da mange hunder peaker på energinivå rundt da😅
    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...