Gå til innhold
Hundesonen.no

Shari


Tuppen
 Share

Recommended Posts

Hei? Fikk lyst å presentere min nye hund, Shari. Hun er snart 7 år, og skal få noen gode år sammen med oss, siden forrige eier ikke kunne ha henne lenger. Vi har hatt henne i 6 uker, og hun fant roen hos oss med en gang. Hun godtok kattene (og de godtok henne), hun roet seg inne med en gang, hun la seg rundt oss der vi var, og la seg i senga si om natta, hun hopper inn i bilen, hun elsker turer, hun koser seg når jeg steller henne, hun kan være hjemme alene fritt i hele huset, ingen unoter inne - og hun har bare et helt herlig vesen som vi har blitt veldig glad i i løpet av disse ukene. Jeg var veldig i tvil da jeg ble spurt om å overta henne, pga. alderen, men etter å ha møtt henne og hatt henne på besøk et par ganger, smeltet hun hjertet mitt. Så nå håper jeg på noen fine år sammen med denne jenta, som passet helt inn i livet mitt ❤️ (For de som kjenner meg fra før her inne, vet dere at jeg mistet en labrador valp i vinter, noe som gjør at jeg tenker at man ikke har noen garanti for hvor lenge man har hunden sin, og når man får en slik bestevenn som Shari, får man nyte den tiden man har sammen ?) PS! Hvis noen lurer, så er hun en golden retriver ?

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Vi fikk dessverre ikke de årene sammen som vi hadde håpet på. I fjor høst oppdaget dyrlegen at Shari hadde spondylose med forkalkninger i fem ryggvirvler, så vi tok hensyn til det i alle mulige sammenhenger. Hun greide å være med på lette turer, hun var leken og veldig glad. I vinter var hun i god form, så jeg tenkte at dette gikk bra. Men de siste månedene merket vi at hun hadde vondt, og hun ble satt på smertestillende. Det ble kortere turer og ikke noe lek, men hun var fortsatt i godt humør. Hun viste alltid stor glede sammen med oss, og hun ville gjerne være med på tur, men vi så at periodene med smerte kom oftere. 

Det var en forferdelig tung beslutning vi tok i går, men gladjenta hadde så mye vondt at vi syns det var riktig å la henne slippe. Hvil i fred, søte, snille, Shari ❤️

IMG_1167.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
×
×
  • Opprett ny...