Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggressive hunder på utstilling (?)


Sasha&Kiara
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, Meg skrev:

det der er ikke spannbikkjer ;) men jo de tåler fint at andre hunder løper bak dem og foran dem- men å vise hunden pent når en annen hund løper PÅ dem er ikke så lett :) jeg snur meg også om noen tråkker på meg omtrent.  Synes du det der er greit?

Tråden handler om aggressive hunder, jeg ser ikke helt aggresjon hos noen av hundene, selv om handleren er ufin. Så nei, jeg syns ikke at "det der" er greit, men jeg setter nå min lit til mentaliteten hos egen hund jeg, at den ikke blir ødelagt av at noen løper bak, foran eller på dem. De løp noen runder, den ene forbiløpinga/påløpinga var neppe avgjørende for plasseringa. Så jeg ser ikke helt hva dette eksempelet har med tråden å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, patricia skrev:

En annen gang sto BHK opplinjet, og gilde sløyfer skulle deles ut. En av hundene fant at dette var rette øyblikket til å angripe handleren sin. Det ble ingen sløyfer- hunden skulle egentlig hatt certet.

Husker en episode som det. Samme hund bet handler ved en annen anledning, da fikk den certet. Dessverre en hund som ble brukt noen ganger i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, 2ne skrev:

Tråden handler om aggressive hunder, jeg ser ikke helt aggresjon hos noen av hundene, selv om handleren er ufin. Så nei, jeg syns ikke at "det der" er greit, men jeg setter nå min lit til mentaliteten hos egen hund jeg, at den ikke blir ødelagt av at noen løper bak, foran eller på dem. De løp noen runder, den ene forbiløpinga/påløpinga var neppe avgjørende for plasseringa. Så jeg ser ikke helt hva dette eksempelet har med tråden å gjøre.

jeg synes usmakelig atferd burde vært sett ned på - uansett om det er hund eller eier som viser den. Ikke helt tam oppstilling av hunden heller. hunden til damen oppfører seg bra synes jeg men han går jo faktisk inn for å ødelegge og dermed under kategorien usmakelig atferd hos handler

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, Meg skrev:

usmakelig oppførsel av hunder og utstillere burde få konsekvenser. Folk som aktivt går inn for å ødelegge for andre, noe så lavmåls...  hiv dem ut av ringen!  Han idioten under, han vant... :(

 

Hva f*** er det for en idiot?

Eller, jeg ser to idioter på videoen...

Den ene har sort bukse, og hvit skjorte!

Synes hunden til jenta oppfører seg veldig pent.

Utrolig hva folk slipper unna med.

 

Men han så jo utrolig dum ut der han henger etter bikkja si.

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sett bort fra utstillingskonteksten når hunder bjeffer eller forsøker å nærmere seg en annen hund er det også noen mennesker (også andre hundeeiere) som rett og slett ikke klarer å tolke hundens signaler korrekt. Eksempelvis er det ikke alle som klarer å skille en hunds nysgjerrighet, nervøsitet, varsling, oppmerksomhetssøking eller stress fra aggressiv atferd.

Feiltolkning av hundenes signaler er jo ikke hundens feil, men eierens eller en annen person som tolker hundens signaler. Dette kan like godt være en annen hundeeier like fullt ut som en annen person som aldri har eid en hund.

Jeg forsøker ikke å bagatellisere det som trådstarter tar opp med hunders aggressive atferd, men jeg mener ansvaret er like stor for begge hundeeiere. Både den eieren som tilsynelatende har en antatt aggressiv hund eller en hund med uønsket atferd, og den hundeeieren som blir møtt av en antatt aggressiv hund. Med dette mener jeg at eieren av den hunden som man kan anta er aggressiv bør formidle hva hundens signaler er et uttrykk for. Samtidig bør den hundeeieren som blir møtt av en antatt agggressiv hund og som opplever ubehag si fra til eieren av den antatt aggressive hunden om at hundens atferd er ubehagelig. Istedenfor at begge hundeeiere går med skyggelapper og ikke har forståelse for hverandre.

Dette handler utelukkende om kommunikasjon eiere seg imellom. Dette gjelder jo ikke bare hundeeiere, men også mennesker seg imellom i helt andre kontekster. Det som gjerne skjer når den ene eieren påpeker noe om en annens hunds atferd er at den andre eieren tolker det som negativ kritikk og går gjerne i forsvarsposisjon. Allerede her har det da oppstått en konflikt mellom to hundeiere og er ikke uten videre enkel å løse. Jeg tror hundeeiere som skal kommunisere seg imellom har noe å lære når en hund skal trenes: likevel om en hund gjør noe feil og uønsket må eieren gå i seg selv for å ikke bli irritert eller sint på hunden som gjør treningen feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Line skrev:

Nja, vet ikke heeeelt om jeg er enig med deg der @Henrik. Når en st. bernard buldrer og glefser etter min hund på utstilling, så ser jeg ikke helt poenget med å snakke med eieren om det. Såpass bør faktisk eier selv skjønne at det ikke er greit.

Ja, det er akkurat hva jeg mener. Hadde vi levd i en ideell verden hadde hundeeieren skjønt at slik atferd ikke burde forekomme. For å gjøre det helt banalt så trenger noen hundeeiere korreks, akkurat slik som hunder får ved uønsket atferd. Er det ingen som korrigerer hundeeieren fortsetter gjerne han eller hun å gjøre de samme feilene ved å ikke forhindre hundens uønskede atferd.

Dersom man går fra situasjonen sint og/eller frustrert fordi hundeeieren ikke engang tok seg bryet med å beklage det hele så ligger dette på vedkommende som gikk fra situasjonen. Det er personen selv som eier sine egne følelser. Dersom man klarer å gå fra situasjonen uten å være sint og/eller frustrert er det flott for vedkommende som klarer å unngå å la seg affisere av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På norsk vinner 2015 ble Aron bitt av ei drevertispe i det vi gikk ut av ringen. Vi forlot ringen, og rett utenfor ringsperren står det en liten guttunge med tispa til foreldrene. Hun tok sats og hoppa frem, bet han i skuldra og hang på når jeg dro Aron andre veien. Foreldrene til guttungen sa ingen verdens ting. Jeg brøla til tispa, og sjekka nøye over Aron. Jeg er ganske sikker på at dommeren fikk det med seg. Tispa ble kip'a om jeg husker riktig, fordi hun var litt uvillig til tannsjekken. 

Dette var første utstillinga til den tispa, de var der for å få iallefall en gulsløyfe så de kunne dra på jaktprøve. Mener hun har fått en blåsløyfe i ettertid, så da satser jeg på å ikke møte henne igjen. Hun var ubuerstressa og utagerende bare det gikk hunder forbi på 2 meters avstand.. :/ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest atiram

jeg var på ei utstilling nå nettopp hvor dommer tok plassering fra en valp/unghund som var nervøs/utagerende i ringen.
hun forklarte at hun ikke kippet den da den var så ung, og at hunden var ny i slike settinger- og at siden hunden var så ung, kunne den ennå komme seg med tanke på gemytt.

 

jeg syntes dette var ganske greit egentlig- hunden var ung, og den skal jo bare bli kippet 3 gang før den ikke får stille mer (?) så hun gav den et frikort med sufficient, slik at eier fikk et varsko på at her må det trenes godt på miljøtrening fremover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, atiram skrev:

jeg var på ei utstilling nå nettopp hvor dommer tok plassering fra en valp/unghund som var nervøs/utagerende i ringen.
hun forklarte at hun ikke kippet den da den var så ung, og at hunden var ny i slike settinger- og at siden hunden var så ung, kunne den ennå komme seg med tanke på gemytt.

 

jeg syntes dette var ganske greit egentlig- hunden var ung, og den skal jo bare bli kippet 3 gang før den ikke får stille mer (?) så hun gav den et frikort med sufficient, slik at eier fikk et varsko på at her må det trenes godt på miljøtrening fremover.

Man kan få uendelig antall KIP uten at det spiller noen rolle, men man får utstillingsforbud om hunden får 0 på grunn av gemytt/aggresjon tre ganger. Jeg er forøvrig helt uenig med dommer - er hunden aggressiv så skal den nulles, uansett alder. Nervøs ok, da kan den trekkes i premiegrad til suff eller lignende, men ikke utagering.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest atiram
3 timer siden, Line skrev:

Man kan få uendelig antall KIP uten at det spiller noen rolle, men man får utstillingsforbud om hunden får 0 på grunn av gemytt/aggresjon tre ganger. Jeg er forøvrig helt uenig med dommer - er hunden aggressiv så skal den nulles, uansett alder. Nervøs ok, da kan den trekkes i premiegrad til suff eller lignende, men ikke utagering.

jeg vet ikke hva du legger i utagering, for meg er det egentlig alt som ikke er vanlig rolig adferd.
Jeg vet ikke hvor gammel denne hunden var, men det var endel sprell i båndet, samt lyd fra den. Jeg tolket det slik at den oppførte seg slik da den var redd/nervøs og det slo over til utageringen.  Jeg tror dommeren fikk sett på den også, men den motsatte seg det, og dommer ville ikke "tvinge seg på", og skape en enda dårligere erfaring for hunden. Hvor mye mer/eller mindre utagering det var på den kan jeg ikke si med 100% sikkerhet, da jeg var mest opptatt med å følge med på at min hund tok dagen bra. at jeg selv sikkert var like nervøs den dagen, som hunden som fikk sufficient, hjelper heller ikke på hukommelsen:)

Dersom den ble kippet var det jo pga gemytt, men hun ga altså denne hunden et frikort da den var veldig ung. Personlig syns jeg det var en ok ting å gjøre. Hunden var ung, mener den gikk i den klassen som var for hunder som var yngre en min  og jeg hadde  vel i unghundklassen. Hun forklarte det jo også med at hun trodde hunden kunne forbedre seg ved mer modning mentalt- men at det måtte trenes på å være i mengder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
4 timer siden, atiram skrev:

jeg vet ikke hva du legger i utagering, for meg er det egentlig alt som ikke er vanlig rolig adferd.
 

Da skulle omtrent 90% av alle unghunder innen min rase vært kjippet ut av ringen om man skal sammenligne med en del andre raser :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest atiram
37 minutter siden, JeanetteH skrev:

Da skulle omtrent 90% av alle unghunder innen min rase vært kjippet ut av ringen om man skal sammenligne med en del andre raser :P 

men står det at de skal kippes for å utagere da? Det er jo forskjell på å være agressiv, og på å hoppe og sprette/ vri seg unna- men begge deler er i min definisjon utagering.

Nå var det vel heller ikke et utsagn for å legge en linje for hva som skal være diskvalifiserende utagering eller ikke, men for å beskrive hvordan hunden oppførte seg, og at jeg med utagering ikke nødvendigvis mente at den hunden jeg nevnte for rabiat rundt og bet alt innenfor rekkevidde. Det var ment som et svar til sitert innlegg hvor det ble skrevet at aggressive hunder skal nulles, og det ble henspeilet til at hunden jeg skrev om var aggressiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

KIP betyr kan ikke premieres, og gis til hund som ikke kan bedømmes fullstendig, slik at dommer ikke har grunnlag for å premiere hunden. For eksempel en hund som halter, så en ikke kan sikkert bedømme bevegelsesmønsteret. For eksempel en hund som hopper, spretter og tuller så mye at det ikke er noe trav igjen å bedømme. Eller for eksempel en hund som lar seg eksaminere på kroppen, men ikke lar dommer sjekke tenner og bitt, slik at den er langt på vei tilgjengelig, men dommer får ikke fullstendig bedømt hele hunden.

Null er en diskvalifiserende premiegrad, og gis til hunder med diskvalifiserende feil - for eksempel for mange raser haleknekk, bittfeil, blå øyne, sterkt avvikende størrelse, og gemytt. Store fluktforsøk, sterkt ubehag ved møte med fremmed (dommer) eller aggresjon vil for eksempel oppleves som sterkt avvikende gemytt i mange raser.

Det er ikke noe mindre alvorlig å bli bitt av en junior enn av en veteran, så avvikende gemytt skal nulles uansett alder, etter min mening. Men om dommer bedømmer hundens atferd mer som manglende ringtrening, klovneri og lignende, da er KIP mer korrekt å gi. Det er åpenbart overlappende gråsoner her, men grunnregelen er at KIP er for når dommer av ulike grunner ikke kan uttale seg om hele hunden og hunden ikke får stått og gått så dommer kan bedømme den, mens null er for når hunden viser såpass avvikende gemytt at dommer kan uttale seg om det. 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv tapt et CERT fordi bikkja mi ble flydd på på vei inn i ringen. Juniorhandleren min og bikkja gikk pent og pyntelig inn i ringen, idet en smått aggressiv hannhund kaster seg mot ham, uten at han svarer. Han får så en runde i ringen, og går da selvfølgelig med litt høy hale, siden han nettopp ble angrepet, noe dommeren klart og tydelig så. Vi får en super kritikk, men får beskjed om at vi ikke får CK pga høy haleføring. Utrolig kjedelig at han ikke fikk gå et par runder sånn at han fikk mulighet til å roe seg ned, og jeg var rimelig irritert på den andre hundeeieren. Når man bruker så mye tid og penger på å dra på utstilling, og taper et sårt trengt CERT fordi folk ikke har kontroll på hunden sin, da blir jeg ganske sur. Normalt sett har han jo helt normal haleføring.

Har også opplevd å at han har blitt flydd på av andre hunder inne i ringen. Noen har tydeligvis null oversikt over hva bikkja deres synes om andre hannhunder, og gir dem tre meter line og snur ryggen til, noe som går skikkelig dårlig. Disse har heldigvis blitt plassert bak oss, men det er likevel kjipt, for jeg vil at hunden min skal ha fokus framover og ikke vente på neste bakholdsangrep fra idiotbikkja bak oss.

I schäfermiljøet er det typisk at man kommer opp i ræva på den foran, enten for å være dust eller for å vise fram travet til hunden, og da kan det fort bli litt kjekling (mellom handlerne). Normalt sett er det lite bråk mellom hundene i ringen, men handlerne skriker fælt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...