Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggressive hunder på utstilling (?)


Sasha&Kiara
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, Meg skrev:

det der er ikke spannbikkjer ;) men jo de tåler fint at andre hunder løper bak dem og foran dem- men å vise hunden pent når en annen hund løper PÅ dem er ikke så lett :) jeg snur meg også om noen tråkker på meg omtrent.  Synes du det der er greit?

Tråden handler om aggressive hunder, jeg ser ikke helt aggresjon hos noen av hundene, selv om handleren er ufin. Så nei, jeg syns ikke at "det der" er greit, men jeg setter nå min lit til mentaliteten hos egen hund jeg, at den ikke blir ødelagt av at noen løper bak, foran eller på dem. De løp noen runder, den ene forbiløpinga/påløpinga var neppe avgjørende for plasseringa. Så jeg ser ikke helt hva dette eksempelet har med tråden å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, patricia skrev:

En annen gang sto BHK opplinjet, og gilde sløyfer skulle deles ut. En av hundene fant at dette var rette øyblikket til å angripe handleren sin. Det ble ingen sløyfer- hunden skulle egentlig hatt certet.

Husker en episode som det. Samme hund bet handler ved en annen anledning, da fikk den certet. Dessverre en hund som ble brukt noen ganger i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, 2ne skrev:

Tråden handler om aggressive hunder, jeg ser ikke helt aggresjon hos noen av hundene, selv om handleren er ufin. Så nei, jeg syns ikke at "det der" er greit, men jeg setter nå min lit til mentaliteten hos egen hund jeg, at den ikke blir ødelagt av at noen løper bak, foran eller på dem. De løp noen runder, den ene forbiløpinga/påløpinga var neppe avgjørende for plasseringa. Så jeg ser ikke helt hva dette eksempelet har med tråden å gjøre.

jeg synes usmakelig atferd burde vært sett ned på - uansett om det er hund eller eier som viser den. Ikke helt tam oppstilling av hunden heller. hunden til damen oppfører seg bra synes jeg men han går jo faktisk inn for å ødelegge og dermed under kategorien usmakelig atferd hos handler

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, Meg skrev:

usmakelig oppførsel av hunder og utstillere burde få konsekvenser. Folk som aktivt går inn for å ødelegge for andre, noe så lavmåls...  hiv dem ut av ringen!  Han idioten under, han vant... :(

 

Hva f*** er det for en idiot?

Eller, jeg ser to idioter på videoen...

Den ene har sort bukse, og hvit skjorte!

Synes hunden til jenta oppfører seg veldig pent.

Utrolig hva folk slipper unna med.

 

Men han så jo utrolig dum ut der han henger etter bikkja si.

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sett bort fra utstillingskonteksten når hunder bjeffer eller forsøker å nærmere seg en annen hund er det også noen mennesker (også andre hundeeiere) som rett og slett ikke klarer å tolke hundens signaler korrekt. Eksempelvis er det ikke alle som klarer å skille en hunds nysgjerrighet, nervøsitet, varsling, oppmerksomhetssøking eller stress fra aggressiv atferd.

Feiltolkning av hundenes signaler er jo ikke hundens feil, men eierens eller en annen person som tolker hundens signaler. Dette kan like godt være en annen hundeeier like fullt ut som en annen person som aldri har eid en hund.

Jeg forsøker ikke å bagatellisere det som trådstarter tar opp med hunders aggressive atferd, men jeg mener ansvaret er like stor for begge hundeeiere. Både den eieren som tilsynelatende har en antatt aggressiv hund eller en hund med uønsket atferd, og den hundeeieren som blir møtt av en antatt aggressiv hund. Med dette mener jeg at eieren av den hunden som man kan anta er aggressiv bør formidle hva hundens signaler er et uttrykk for. Samtidig bør den hundeeieren som blir møtt av en antatt agggressiv hund og som opplever ubehag si fra til eieren av den antatt aggressive hunden om at hundens atferd er ubehagelig. Istedenfor at begge hundeeiere går med skyggelapper og ikke har forståelse for hverandre.

Dette handler utelukkende om kommunikasjon eiere seg imellom. Dette gjelder jo ikke bare hundeeiere, men også mennesker seg imellom i helt andre kontekster. Det som gjerne skjer når den ene eieren påpeker noe om en annens hunds atferd er at den andre eieren tolker det som negativ kritikk og går gjerne i forsvarsposisjon. Allerede her har det da oppstått en konflikt mellom to hundeiere og er ikke uten videre enkel å løse. Jeg tror hundeeiere som skal kommunisere seg imellom har noe å lære når en hund skal trenes: likevel om en hund gjør noe feil og uønsket må eieren gå i seg selv for å ikke bli irritert eller sint på hunden som gjør treningen feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Line skrev:

Nja, vet ikke heeeelt om jeg er enig med deg der @Henrik. Når en st. bernard buldrer og glefser etter min hund på utstilling, så ser jeg ikke helt poenget med å snakke med eieren om det. Såpass bør faktisk eier selv skjønne at det ikke er greit.

Ja, det er akkurat hva jeg mener. Hadde vi levd i en ideell verden hadde hundeeieren skjønt at slik atferd ikke burde forekomme. For å gjøre det helt banalt så trenger noen hundeeiere korreks, akkurat slik som hunder får ved uønsket atferd. Er det ingen som korrigerer hundeeieren fortsetter gjerne han eller hun å gjøre de samme feilene ved å ikke forhindre hundens uønskede atferd.

Dersom man går fra situasjonen sint og/eller frustrert fordi hundeeieren ikke engang tok seg bryet med å beklage det hele så ligger dette på vedkommende som gikk fra situasjonen. Det er personen selv som eier sine egne følelser. Dersom man klarer å gå fra situasjonen uten å være sint og/eller frustrert er det flott for vedkommende som klarer å unngå å la seg affisere av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På norsk vinner 2015 ble Aron bitt av ei drevertispe i det vi gikk ut av ringen. Vi forlot ringen, og rett utenfor ringsperren står det en liten guttunge med tispa til foreldrene. Hun tok sats og hoppa frem, bet han i skuldra og hang på når jeg dro Aron andre veien. Foreldrene til guttungen sa ingen verdens ting. Jeg brøla til tispa, og sjekka nøye over Aron. Jeg er ganske sikker på at dommeren fikk det med seg. Tispa ble kip'a om jeg husker riktig, fordi hun var litt uvillig til tannsjekken. 

Dette var første utstillinga til den tispa, de var der for å få iallefall en gulsløyfe så de kunne dra på jaktprøve. Mener hun har fått en blåsløyfe i ettertid, så da satser jeg på å ikke møte henne igjen. Hun var ubuerstressa og utagerende bare det gikk hunder forbi på 2 meters avstand.. :/ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest atiram

jeg var på ei utstilling nå nettopp hvor dommer tok plassering fra en valp/unghund som var nervøs/utagerende i ringen.
hun forklarte at hun ikke kippet den da den var så ung, og at hunden var ny i slike settinger- og at siden hunden var så ung, kunne den ennå komme seg med tanke på gemytt.

 

jeg syntes dette var ganske greit egentlig- hunden var ung, og den skal jo bare bli kippet 3 gang før den ikke får stille mer (?) så hun gav den et frikort med sufficient, slik at eier fikk et varsko på at her må det trenes godt på miljøtrening fremover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, atiram skrev:

jeg var på ei utstilling nå nettopp hvor dommer tok plassering fra en valp/unghund som var nervøs/utagerende i ringen.
hun forklarte at hun ikke kippet den da den var så ung, og at hunden var ny i slike settinger- og at siden hunden var så ung, kunne den ennå komme seg med tanke på gemytt.

 

jeg syntes dette var ganske greit egentlig- hunden var ung, og den skal jo bare bli kippet 3 gang før den ikke får stille mer (?) så hun gav den et frikort med sufficient, slik at eier fikk et varsko på at her må det trenes godt på miljøtrening fremover.

Man kan få uendelig antall KIP uten at det spiller noen rolle, men man får utstillingsforbud om hunden får 0 på grunn av gemytt/aggresjon tre ganger. Jeg er forøvrig helt uenig med dommer - er hunden aggressiv så skal den nulles, uansett alder. Nervøs ok, da kan den trekkes i premiegrad til suff eller lignende, men ikke utagering.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest atiram
3 timer siden, Line skrev:

Man kan få uendelig antall KIP uten at det spiller noen rolle, men man får utstillingsforbud om hunden får 0 på grunn av gemytt/aggresjon tre ganger. Jeg er forøvrig helt uenig med dommer - er hunden aggressiv så skal den nulles, uansett alder. Nervøs ok, da kan den trekkes i premiegrad til suff eller lignende, men ikke utagering.

jeg vet ikke hva du legger i utagering, for meg er det egentlig alt som ikke er vanlig rolig adferd.
Jeg vet ikke hvor gammel denne hunden var, men det var endel sprell i båndet, samt lyd fra den. Jeg tolket det slik at den oppførte seg slik da den var redd/nervøs og det slo over til utageringen.  Jeg tror dommeren fikk sett på den også, men den motsatte seg det, og dommer ville ikke "tvinge seg på", og skape en enda dårligere erfaring for hunden. Hvor mye mer/eller mindre utagering det var på den kan jeg ikke si med 100% sikkerhet, da jeg var mest opptatt med å følge med på at min hund tok dagen bra. at jeg selv sikkert var like nervøs den dagen, som hunden som fikk sufficient, hjelper heller ikke på hukommelsen:)

Dersom den ble kippet var det jo pga gemytt, men hun ga altså denne hunden et frikort da den var veldig ung. Personlig syns jeg det var en ok ting å gjøre. Hunden var ung, mener den gikk i den klassen som var for hunder som var yngre en min  og jeg hadde  vel i unghundklassen. Hun forklarte det jo også med at hun trodde hunden kunne forbedre seg ved mer modning mentalt- men at det måtte trenes på å være i mengder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
4 timer siden, atiram skrev:

jeg vet ikke hva du legger i utagering, for meg er det egentlig alt som ikke er vanlig rolig adferd.
 

Da skulle omtrent 90% av alle unghunder innen min rase vært kjippet ut av ringen om man skal sammenligne med en del andre raser :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest atiram
37 minutter siden, JeanetteH skrev:

Da skulle omtrent 90% av alle unghunder innen min rase vært kjippet ut av ringen om man skal sammenligne med en del andre raser :P 

men står det at de skal kippes for å utagere da? Det er jo forskjell på å være agressiv, og på å hoppe og sprette/ vri seg unna- men begge deler er i min definisjon utagering.

Nå var det vel heller ikke et utsagn for å legge en linje for hva som skal være diskvalifiserende utagering eller ikke, men for å beskrive hvordan hunden oppførte seg, og at jeg med utagering ikke nødvendigvis mente at den hunden jeg nevnte for rabiat rundt og bet alt innenfor rekkevidde. Det var ment som et svar til sitert innlegg hvor det ble skrevet at aggressive hunder skal nulles, og det ble henspeilet til at hunden jeg skrev om var aggressiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

KIP betyr kan ikke premieres, og gis til hund som ikke kan bedømmes fullstendig, slik at dommer ikke har grunnlag for å premiere hunden. For eksempel en hund som halter, så en ikke kan sikkert bedømme bevegelsesmønsteret. For eksempel en hund som hopper, spretter og tuller så mye at det ikke er noe trav igjen å bedømme. Eller for eksempel en hund som lar seg eksaminere på kroppen, men ikke lar dommer sjekke tenner og bitt, slik at den er langt på vei tilgjengelig, men dommer får ikke fullstendig bedømt hele hunden.

Null er en diskvalifiserende premiegrad, og gis til hunder med diskvalifiserende feil - for eksempel for mange raser haleknekk, bittfeil, blå øyne, sterkt avvikende størrelse, og gemytt. Store fluktforsøk, sterkt ubehag ved møte med fremmed (dommer) eller aggresjon vil for eksempel oppleves som sterkt avvikende gemytt i mange raser.

Det er ikke noe mindre alvorlig å bli bitt av en junior enn av en veteran, så avvikende gemytt skal nulles uansett alder, etter min mening. Men om dommer bedømmer hundens atferd mer som manglende ringtrening, klovneri og lignende, da er KIP mer korrekt å gi. Det er åpenbart overlappende gråsoner her, men grunnregelen er at KIP er for når dommer av ulike grunner ikke kan uttale seg om hele hunden og hunden ikke får stått og gått så dommer kan bedømme den, mens null er for når hunden viser såpass avvikende gemytt at dommer kan uttale seg om det. 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv tapt et CERT fordi bikkja mi ble flydd på på vei inn i ringen. Juniorhandleren min og bikkja gikk pent og pyntelig inn i ringen, idet en smått aggressiv hannhund kaster seg mot ham, uten at han svarer. Han får så en runde i ringen, og går da selvfølgelig med litt høy hale, siden han nettopp ble angrepet, noe dommeren klart og tydelig så. Vi får en super kritikk, men får beskjed om at vi ikke får CK pga høy haleføring. Utrolig kjedelig at han ikke fikk gå et par runder sånn at han fikk mulighet til å roe seg ned, og jeg var rimelig irritert på den andre hundeeieren. Når man bruker så mye tid og penger på å dra på utstilling, og taper et sårt trengt CERT fordi folk ikke har kontroll på hunden sin, da blir jeg ganske sur. Normalt sett har han jo helt normal haleføring.

Har også opplevd å at han har blitt flydd på av andre hunder inne i ringen. Noen har tydeligvis null oversikt over hva bikkja deres synes om andre hannhunder, og gir dem tre meter line og snur ryggen til, noe som går skikkelig dårlig. Disse har heldigvis blitt plassert bak oss, men det er likevel kjipt, for jeg vil at hunden min skal ha fokus framover og ikke vente på neste bakholdsangrep fra idiotbikkja bak oss.

I schäfermiljøet er det typisk at man kommer opp i ræva på den foran, enten for å være dust eller for å vise fram travet til hunden, og da kan det fort bli litt kjekling (mellom handlerne). Normalt sett er det lite bråk mellom hundene i ringen, men handlerne skriker fælt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...