Endret følelser til hunden ved barn?

[soelvd]

9 minutter siden, Djervekvinnen skrev:

Det høres egentlig utrolig utmattende og overveldende ut å få så sterke følelser. Jeg ser jo på meg, som er så veldig glad i hundene mine, og foreldre og samboer, at jeg skulle få et barn hvor følelsene ble enda sterkere hadde blitt too-much egentlig. Jeg ser jo bare nå hvor ekstremt bekymra jeg kan være for de jeg er glad i, og hadde det blitt mer, så hadde jeg sikkert ikke taklet det. Kjærlighets begeret hadde rent over!   Jeg hører jo venninnene mine snakker om hvor pysete og bekymret de har blitt etter barna kom, og jeg som allerede er det fra før, jeg hadde jo blitt hysterisk ovenfor et barn og ikke turt å slippe det løs ever 

Det er en berg- og dalbane  Men selv om det er mye slit, bekymringer, etc så er det så sykt mye mer glede og moro. Litt rart hvor glad man kan bli av å se treåringen springe lykkelig til barnehagen i sommerklær, plukke blomster og synge sanger om sola  

[Zitka]

14 minutter siden, Djervekvinnen skrev:

Det høres egentlig utrolig utmattende og overveldende ut å få så sterke følelser. Jeg ser jo på meg, som er så veldig glad i hundene mine, og foreldre og samboer, at jeg skulle få et barn hvor følelsene ble enda sterkere hadde blitt too-much egentlig. Jeg ser jo bare nå hvor ekstremt bekymra jeg kan være for de jeg er glad i, og hadde det blitt mer, så hadde jeg sikkert ikke taklet det. Kjærlighets begeret hadde rent over!   Jeg hører jo venninnene mine snakker om hvor pysete og bekymret de har blitt etter barna kom, og jeg som allerede er det fra før, jeg hadde jo blitt hysterisk ovenfor et barn og ikke turt å slippe det løs ever 

Kunsten er å ikke se  

[Aslan]

9 minutter siden, Krutsi skrev:

Kunsten er å ikke se  

Det var jo faktisk et tips en bekymret pappa fikk på et TV-program jeg så  Kan de ikke dø/bli hardt skadd, så se vekk litt  

[Wednesday]

Akkurat nå, Aslan skrev:

Det var jo faktisk et tips en bekymret pappa fikk på et TV-program jeg så  Kan de ikke dø/bli hardt skadd, så se vekk litt  

Men de kan jo bli hardt skadd av nesten hva som helst

[Aslan]

Akkurat nå, Wednesday skrev:

Men de kan jo bli hardt skadd av nesten hva som helst

Ja, det er vel det som ikke er så lett å vurdere sånn der og da

[Djervekvinnen]

Ja jeg ser for meg værst tenkelige senario overalt! Ser når jeg er sammen med barn, så ser jeg farer rundt hele tiden!   Er nok litt ekstrem der ja..

[Zitka]

4 minutter siden, Djervekvinnen skrev:

Ja jeg ser for meg værst tenkelige senario overalt! Ser når jeg er sammen med barn, så ser jeg farer rundt hele tiden!   Er nok litt ekstrem der ja..

Jeg er akkurat lik, men de må jo også lære.. Så jeg har blitt en mester av å late som hun får prøve, og så står jeg i relativt nærhet klar til å fange  

det er dog ekstremt mye værre nå når hun "klarer sjøl" på alt og jeg får ikke være i nærheten.. I tillegg er hun ikke særlig redd av seg  jeg stopper og puster daglig jeg  

[Gjest]

Jeg bekymrer meg daglig for 22-åringen som er ute og flyr over Everglades..... Kan ikke gjøre noe som helst om uhell eller ulykke skulle skje, og han driver med det han liker best i verden...

[Mud]

Jeg er nesten mer glad i hundene nå enn før barn fordi jeg ser hvor utrolig viktig de er for ungen. 

På førskolekontrollen fikk han spørsmål om han hadde søsken.  Han svarte nei.  

"Så du er alenebarn,  altså "

"Nei. Jeg har Nico og Toddy , jeg er ikke alene " 

 

[Ulrikke]

Datteren vår ble født mens vi hadde den forrige hunden vår. 

Jeg ble på ingen måte mindre eller annerledes glad i hunden selv om datteren kom. Mer dårlig samvittighet i perioder, men hunden var en fantastisk tålmodig hund som taklet det å få en baby i hus på en alle tiders måte. De hadde stor glede av hverandre, og datteren vår var knust da vi måtte avlive henne for to år siden. Hun hadde jo aldri vært uten henne. 

Nå har vi jo fått to hunder etter det, og da er man jo allerede mor fra før. Er minst like glad i disse, og 10-åringen ser på dem som sine "søsken" (hun har tre halvsøsken som ikke er her på fulltid).