Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg bor og leier på en slik måte at jeg er nødt til å ha valpen i bur om natten. Dette er ikke en tråd om bur er greit eller ikke. 

Valpen min (Flat Coated Retriever) er 8 1/2 uke og vil virkelig ikke sove i buret. Jeg står mellom to ulike metoder. Den ene er å sove ved siden av buret. Det har jeg gjort en natt. Da ble det ikke veldig mye piping. Men så har jeg lest at man skal gjøre det på den brutale og effektive måten. Bare overse den og legge seg i sin egen seng. Men den piper noe så fryktelig. Dette er et problem fordi jeg hr naboer. Jeg tar imot alle tips til å gjøre valpen fortrolig med buret. 

Skrevet

Sett buret ved siden av senga di. Den er en baby som nettopp har blitt tatt fra moren og søsknene, og trenger all den tryggheten og omsorgen den kan få. Eller ha valpen i senga.

  • Like 12
Skrevet

Eller ha en hånd inn i buret. Gammeldags vekkeklokke er også en løsning, legges under noen tepper. Varmeflaske som han kan legge seg inntil. Ha uansett hva du gjør, buret ved sengen din. Som Simira sier, det er en baby og trenger all omsorg. For all del, IKKE the hard way!

Han vil pipe litt i starten, så jeg hadde nok ligget på gulvet med han i noen dager jeg altså, og heller flyttet buret bort til sengen deres når han er stille.

Kjip situasjon med leilighet hvor du knapt kan ha hund :(  Driver utleie selv, og siden jeg er burmotstander så er ikke bur lov der nede :P Så om noen skal ha valp, står de enten for valget å flytte ut, eller drite i buret. Det eneste de må passe på er at det ikke blir fuktskader etter uhell inne. En så lenge har jeg hatt to småttiser der nede og ingen skader i gulvet :)  Skal vi denge huseier for deg?

  • Like 11
Skrevet

Holder med resten her. Sov sammen med valpen, enten ha buret ved sin egen seng eller legg deg der valpens bur står. "The hard way" er ikke greit. Valpen er fortvilet, den er ny hos deg og har aldri sovet alene før. Det er en veldig brå overgang for den i det hele tatt. Selv har jeg prøvd å ha valpen i senga de første dagene, men har selv gått over til bur en liten periode pga. valpen har tisset i senga og da har jeg hatt den ved siden av meg.

  • Like 1
Skrevet

Det eneste the hard way vil lære valpen din er å gi opp og at det ikke er noe vits i å være fortvilet og utrygg. Det eneste valpen din trenger nå er nærhet og trygghet, den har i 8 uker bodd i klynge og hatt varme fra søsken og mor (og mens den enda var i magen ikke kjent på noe annet enn kroppskontakt og varme), så det er klart den blir utrygg av å først miste søsken og mor, og så bli forventet å sove alene og klare å roe seg selv. Så sov vedsiden av buret, ha buret i senga eller noen av de andre rådene du har fått over her. Det kommer til å gå over, valpen utvikler seg og modner og vil etterhvert klare å roe seg selv i større og større grad :) 

  • Like 3
Skrevet

Eventuelt hadde jeg satt sele og bånd på hunden og bundet den andre enden av båndet til håndleddet. Ha valpen i sengen en stund til den blir litt tryggere og bedre kjent. Om det ikke funker med tipsene over :)

Skrevet

Er det helt utelukket å ha den i senga sammen med deg? Kan du ha buret i senga? Eller bygge oppp noe buret kan stå ved siden av senga di sånn at den kommer på høye med deg og du lettere kan putte inn en hånd og være så nært den som mulig. Som de andre sier er det viktig at den føler trygghet og nærhet og det er også viktig for bondingen dere i mellom. Håper du finner en god løsning for dere begge :)

Guest lijenta
Skrevet

Har jo hatt flat og bur selv da la jeg meg på madrass ved siden av buret med fingrene inn i buret i noen netter. For så å ta fingrene til meg i noen netter for så å legge meg på sofaen i noen netter for så å trekke meg vekk. Buet jeg brukte kan vel stå trykt i en seng på 180x200 cm men tipper ikke særlig mindre seng. Jeg skriver ikke fast antall på nettene fordi jeg ikke husker og fordi det er individuelt hvor selvstendige dem er og hvor mange netter dem trenger av det forskjellige

Skrevet

Det er ikke mulig å sperre av et område ved siden av sengen din? Valpen min har seng rett nedenfor meg, jeg har sperret av slik at hun ikke kan gå rundt omkring. Hun hopper opp med jevne mellomrom for å sjekke at jeg er der, og så legger hun seg til ro, eller legger seg i senga sammen med oss.

I mellomtiden kan du ha buret åpent i stuen, sleng inn noe tyggesnacks og diverse slik at hun kanskje får et positivt forhold til buret.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...