Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Følger..
Jeg har ingen dirigering av hunden i feltsøket. Tanken min er hunden ikke skal returnere til fører før den har noe å levere. Altså den skal søke til den finner. Og til mindre jeg blander meg inn i søket til bedre er det.

Men hvis noen andre har ett annet opplegg vil jeg gjerne lære om det.

Skrevet

Gjør som Avani. har ingen dirrigering.

Jeg starter i et hjørne og sender hunden, og avhengig av hvor jeg ser hun kommer/finner så beveger jeg meg lengre bort og sender videre. Min er veldig selvstendig og løper og søker hele feltet om jeg står i et hjørne hele tiden menne jeg beveger på meg for det :P

Skrevet

Jeg dirigerer minst mulig :-) Forflytter meg langs linja. Har brukt håndtegn og ropt "søk" hvis jeg absolutt måtte blandet meg inn.

Skrevet

Lærer de dere da å løpe langt ut, og så finne de gjenstandene som ligger tett på eller i midten "på veien?"

Jeg har ingen dirrigering nå, men jeg holder på og lærer henne signal for å løpe langt ut hvertfal. 

Skrevet

Jeg lar hunden min få søke uten å blande meg inn. Snakker jeg til henne bryter hun jobben sin og returnerer kvikt tilbake til meg p.g.a hun er veldig var for mine signaler men jeg roser selvfølgelig jobben hun gjør der ute hvis terrenget er såpass åpent at jeg ser henne der ute. 

Jeg legger ut gjenstander både langt ute i felte og i midten. Så får hun plukke det hun vil. Men har også jobbet litt med korridor da har jeg en fig. Langt ute som vifter med en gjenstand og på vei inn slipper han gjenstanden i midten av korridoren for å få inn at hunden skal gå i samme retning som jeg sender fig. kommer inn og stiller seg blant de andre. 

Guest Jonna
Skrevet

Innlæringen finner hunden kun gjenstander i linje ut fra meg. Ergo så lærer hunden av erfaring at det lønner seg å søke ut og inn på på høyde med der jeg står. Jeg korrigerer ikke eller roper de inn om de er andre steder i feltet, men gir de denne erfaringen. De fleste hundene jeg har hatt søker dermed hele veien ut og inn fra der jeg er, også erfarer de etterhvert å også følge opp luktbilder utenfor linjen, men da sørger jeg for at jeg er på "linje" med hunden de fleste tilfellene. Så hunden tror fortsatt at den er på høyde med meg :P  

Skrevet
22 timer siden, Sofie & Aska skrev:

Lærer de dere da å løpe langt ut, og så finne de gjenstandene som ligger tett på eller i midten "på veien?"

Jeg har ingen dirrigering nå, men jeg holder på og lærer henne signal for å løpe langt ut hvertfal. 

Jeg har heller ikke annen dirigering i feltet enn at jeg forflytter meg på linja og varierer hvor jeg sender hunden fra. 

På trening kjører jeg omtrent bare gjenstander langt ut og også godt ut i hjørnene så de må dekke hele feltet for å finne. Når vi har holdt på en stund kan jeg legge gjenstander litt lenger inn i feltet også, men det gjør jeg bare en sjelden gang og ikke for langt inn. Jeg vil at de alltid skal tenke ut i feltet, så får de heller begynne å lete andre plasser om de ikke finner noe der ute. Når man kommer på konkuranse og de kan ligge hvor som helst så får de jo gjerne de som ligger nærme i nesa på tur ut og vil nok finne de uansett. Jeg har ikke hatt noen spesiell innlæring på å sende de dit jeg peker forøvrig, men jeg vet jo som regel hvor ting ligger å prøver å sende dem ut fra det beste punktet ifht vind osv så de finner de fra der jeg sender og da får  man gjerne at de løper sånn omtrentlig ut fra der jeg sender ihvertfall. :) Kommer feks vinden fra venstre så sender jeg på venstre hjørne først så jeg slipper at jeg sender fra høyre kant også slår de på den som ligger til venstre og havner i andre enden

  • Like 1
Skrevet

For å lære de at det kan ligge en gjenstand lenger ut selv om de finner en nære har jeg gitt påvirkning på den som blir lagt langt ut, og bare sluppet en gjenstand nære som hunden ikke ser. Når jeg slipper hunden i søk og den finner den nærmeste gjenstanden så har den fortsatt minne om den som ligger langt ute og løper ut for å plukke den etterpå.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg lærer dem å løpe rett ut når jeg sender fra meg. Det skjer i nyinnlæring i korridorer. Jeg bruker ingen annen dirigering, men hvis hunden ikke har dekket en del av feltet sender jeg rett ut i det området. De får søke relativt fritt, men kommer innom meg (både på eget initiativ og ved at jeg roper) og sendes ut på nye områder innimellom,  så jeg er sikker på at vi dekker alt. 

Jeg bruker forøvrig gjenstander både nært og langt ut helt fra start. Når man har hunder med mye spring i beina er det lett at de bare løper ut og slår på nesa ute på 40-50 meter hvis de ikke har erfaring med at de kan finne over alt :)

Skrevet

Hva slags påvirkning bruker dere i starten for å lære dem å løpe rett ut?

Det jeg har brukt nå er "patruljering" i bånd ut til enden av feltet, der lar jeg henne finne/se gjenstanden (men ikke få tak i den) og holder henne igjen mens jeg sier "oooj se der!" eller liknende. Så går jeg tilbake til start og så sender jeg henne. 

Tidligere har jeg bare sluppet henne og latt henne søke vilkårlig. Hadde dekkmarkering på alt før, og trente mest på søk etter små gjenstander, der jeg vektla lite påvirkning fra meg, og at hun skal finne uavhengig av hvordan i forhold til meg. Men så fant jeg plutselig ut at jeg skulle konkurrere litt i bruks da, og i tillegg må vi bestå et feltsøk før vi går opp til A-godkjenning i NRH. Så jeg har byttet til apport i feltet og oppdaget behovet for å kunne sende henne langt ut "når jeg vil". 

Skrevet

Har heller ingen dirigering, da dette for meg er en øvelse hunden skal bruke vind/trekk og finne selvstendig.
Jeg lærer inn ved å kjøre korridorer, legger feks 2/3 ting i hver korridor og lar hunden finne ( bruker også mye påvirkning; altså at hunden får se at det legges ut ting, varierer påvirkning ettersom hva jeg ønsker at hunden skal lære).
Kjører korridorer i gangen bare i begynnelsen, da får en også jobbet inn at utenfor der jeg står ligger det noe.
Dvs si at jeg kan kjøre 3 korridrer i løpe av en økt, men det ligger alltid bare ting i den korridoren vi går i. Så legges det ut i neste osv. 

I startet legger jeg alltid tingene på 50 meter, fordi det er lettere å få de til å søke nære enn langt ut. Så påvirkning langt ut, og sende. Når de har tatt dette med at de skal ut å lete, så kan jeg legge noen nære også. Også kan jeg kjøre 50x50 felt, 30x50 felt 20x 50 felt osv. Går ofte tilbake på trening å kjører korridorer, og har mange økter med etablert felthund med påvirkning også. 

Nye steder, bruker jeg alltid påvirkning på trening, og jeg varierer alltid på om det er skog, gress, stubbåker, høyt gress, grustak, feks,. Er bare fantasien som stopper en i hvor en ikke kan legge et felt.

I startet kan det også være lurt å bruke vinden, slik at hunden får feks motvind og får hjelp av ferten. 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...