Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvor gamle bør barna være før de kan være alene med hunden? 

Hva gjør dere med hunden som er hjemme, når barnet begynner å gå alene hjem fra skolen? Er barnet gammelt nok da?

Hva hvis barnet vil ha med seg venner hjem fra skolen før de voksne er kommet hjem? 

Våre unger er fortsatt i barnehagealder, men jeg er interessert i tanker rundt dette tema :)

Skrevet

Det kommer vel helt an på både barn og hund, og jeg tviler på at det finnes noe fasitsvar her.

Noen hunder kan aldri være alene med barn, andre barn kan kanskje aldri være alene med hunder.

  • Like 1
Skrevet

Det kommer nok an på både barnet og hunden tenker jeg også, nå har jeg aldri vært i den situasjonen selv, men mine tanker rundt det er at jeg ville nok ha skjermet hunden så mye som mulig, bare for sikkerhetsskyld og hatt en del regler rundt akkurat det. En ting er jo egne barn, men de kan jo ha med seg venner hjem også og man vet liksom aldri hva som kan skje. Jeg synes feks tidlig skolealder er alt for tidlig å få sånt ansvar, jeg synes ikke de er modne nok enda. Hvordan vil de føle seg om det skjer noe? Om noen av vennene gjør noe galt med hunden? Om det i verste fall skulle skje noe med noen av vennene om hunden føler seg truet? Barn kan dessuten være lettpåvirkelige og ikke alltid forstå følgene av sine handlinger selv om de er snille og pliktoppfyllende i utgangspunktet. Evt hatt forskjellige regler for om man kommer hjem alene eller om det er med venner hjem. Man må nok bare se an litt, men personlig tror jeg nok jeg hadde unngått det så lenge som mulig bare for å være sikker, så kan de få være med å ta vare på hunden å få litt ansvar i andre settinger der noen voksne ansvarlige er med og overvåker situasjonen. 

Skrevet

Sophia på 5 år har sovet med vår eldste hund i ca 2 og halvt år nå i sengen. Jaran på 3 år har sin hund i bur ved siden av sengen. Banne i kirken kanskje, men vi føler det er forsvarlig. Begge mater hundene sine selv og lufter dem på morgenen.

Hundene får ikke være med skolevenner med mindre vi er hjemme sikkert opp mot 4 klasse.

Edit; hundene vil oppholde seg i låst hundegård/ kodelåst hunderom.

  • Like 2
Guest Yellow
Skrevet

Det er totalt umulig å svare på. Det finnes barn som forstår konsekvenser og empati tidlig, mens noen aldri vil lære dette.

Skrevet

Umulig å svare på.....?

Har vært alene med bikkjer hele barndommen. Vennene mine også. En venn ble bitt av siste eksemplaret, ustabilt individ, ikke barnets "skyld"..... Det gikk helt fint, helt til det ikke gikk fint. Men det gikk jo på en måte fint det også, selv om det var et bitt..

Off topic, sorry: Skjønner at det er en del utfordringer i forhold til hund og barn, bare undrer litt om utviklingen kanskje har gått for langt i forhold til alt som skal problematiseres..... hm...

Skrevet

5 åringen er alene med hundene i mens jeg dusjer etc. Andre barn får ikke være alene med de. 

Når han er ferdig med SFO i 4 klasse kommer han ikke til å få lov til å ha med andre barn hjem de timene han er alene før jeg kommer hjem. Jeg  stoler på han , jeg stoler ikke på andre barn. 

Jeg stoler på at hundene ikke gjør han noe, men jeg stoler ikke på at pulien ikke kommer til å "beskytte" han ved en ev krangel eller litt for heftig lekeslossing.  Hadde han vært jente hadde jeg sikkert tenkt anderledes,  men gutter leker ganske røft og Nico har et sterkt beskyttetelsebehov ovenfor poden desverre.  

Det er så mange variabler at det er umulig å gi noen fasit. Og jeg tror det er litt anderledes med barn som er vokst opp med hunder og andre dyr rundt seg og blitt indoktrinert kjørereglene fra babystadiet enn med barn som får hund i  barneskolealder. 

Skrevet

Dattern her blir 3 i august. Hun får ikke være alene med hundene. Det går mest på hundene, de er ikke spesielt glade i barn som blir innpåslitne og hun skjønner ikke helt det. Nå er ikke en snart treåring spesielt mye alene da :lol:  Kattene får hun være "alene" med. 

Skrevet
2 timer siden, Minutt skrev:

Umulig å svare på.....?

Har vært alene med bikkjer hele barndommen. Vennene mine også. En venn ble bitt av siste eksemplaret, ustabilt individ, ikke barnets "skyld"..... Det gikk helt fint, helt til det ikke gikk fint. Men det gikk jo på en måte fint det også, selv om det var et bitt..

Off topic, sorry: Skjønner at det er en del utfordringer i forhold til hund og barn, bare undrer litt om utviklingen kanskje har gått for langt i forhold til alt som skal problematiseres..... hm...

Hvordan da? Jeg personlig hadde ikke hatt noe problem med å la familiehunden (forutsatt at den er stødig og grei) sove på barnerommet, men da er de jo på en måte ikke helt alene heller, det er ihvertfall folk i nærheten. Men å la de være alene etter skolen er jeg ikke så fan av. Ikke fordi jeg ikke tror det hadde gått bra for det meste, men fordi jeg ikke ønsker å utsette hverken barn eller hund for muligheten for at det ikke går bra, og spesielt da ikke fremmede barn, for da ryker jo raskt hunden siste reis om det skjer noe, samme hvem sin "feil" det var uten at man har noe man skulle sagt. Og all den tid hunder flest er så snille som de er og hengitt til den sjebnen vi bestemmer så har jeg litt tungt for å ta noen unødige sjanser på deres vegne. Det er som regel de som får lide for det, om det skjer noe, om ikke i form av avliving så av å måtte tåle det de blir utsatt for..  

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...