Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvor gamle bør barna være før de kan være alene med hunden? 

Hva gjør dere med hunden som er hjemme, når barnet begynner å gå alene hjem fra skolen? Er barnet gammelt nok da?

Hva hvis barnet vil ha med seg venner hjem fra skolen før de voksne er kommet hjem? 

Våre unger er fortsatt i barnehagealder, men jeg er interessert i tanker rundt dette tema :)

Skrevet

Det kommer vel helt an på både barn og hund, og jeg tviler på at det finnes noe fasitsvar her.

Noen hunder kan aldri være alene med barn, andre barn kan kanskje aldri være alene med hunder.

  • Like 1
Skrevet

Det kommer nok an på både barnet og hunden tenker jeg også, nå har jeg aldri vært i den situasjonen selv, men mine tanker rundt det er at jeg ville nok ha skjermet hunden så mye som mulig, bare for sikkerhetsskyld og hatt en del regler rundt akkurat det. En ting er jo egne barn, men de kan jo ha med seg venner hjem også og man vet liksom aldri hva som kan skje. Jeg synes feks tidlig skolealder er alt for tidlig å få sånt ansvar, jeg synes ikke de er modne nok enda. Hvordan vil de føle seg om det skjer noe? Om noen av vennene gjør noe galt med hunden? Om det i verste fall skulle skje noe med noen av vennene om hunden føler seg truet? Barn kan dessuten være lettpåvirkelige og ikke alltid forstå følgene av sine handlinger selv om de er snille og pliktoppfyllende i utgangspunktet. Evt hatt forskjellige regler for om man kommer hjem alene eller om det er med venner hjem. Man må nok bare se an litt, men personlig tror jeg nok jeg hadde unngått det så lenge som mulig bare for å være sikker, så kan de få være med å ta vare på hunden å få litt ansvar i andre settinger der noen voksne ansvarlige er med og overvåker situasjonen. 

Skrevet

Sophia på 5 år har sovet med vår eldste hund i ca 2 og halvt år nå i sengen. Jaran på 3 år har sin hund i bur ved siden av sengen. Banne i kirken kanskje, men vi føler det er forsvarlig. Begge mater hundene sine selv og lufter dem på morgenen.

Hundene får ikke være med skolevenner med mindre vi er hjemme sikkert opp mot 4 klasse.

Edit; hundene vil oppholde seg i låst hundegård/ kodelåst hunderom.

  • Like 2
Guest Yellow
Skrevet

Det er totalt umulig å svare på. Det finnes barn som forstår konsekvenser og empati tidlig, mens noen aldri vil lære dette.

Skrevet

Umulig å svare på.....?

Har vært alene med bikkjer hele barndommen. Vennene mine også. En venn ble bitt av siste eksemplaret, ustabilt individ, ikke barnets "skyld"..... Det gikk helt fint, helt til det ikke gikk fint. Men det gikk jo på en måte fint det også, selv om det var et bitt..

Off topic, sorry: Skjønner at det er en del utfordringer i forhold til hund og barn, bare undrer litt om utviklingen kanskje har gått for langt i forhold til alt som skal problematiseres..... hm...

Skrevet

5 åringen er alene med hundene i mens jeg dusjer etc. Andre barn får ikke være alene med de. 

Når han er ferdig med SFO i 4 klasse kommer han ikke til å få lov til å ha med andre barn hjem de timene han er alene før jeg kommer hjem. Jeg  stoler på han , jeg stoler ikke på andre barn. 

Jeg stoler på at hundene ikke gjør han noe, men jeg stoler ikke på at pulien ikke kommer til å "beskytte" han ved en ev krangel eller litt for heftig lekeslossing.  Hadde han vært jente hadde jeg sikkert tenkt anderledes,  men gutter leker ganske røft og Nico har et sterkt beskyttetelsebehov ovenfor poden desverre.  

Det er så mange variabler at det er umulig å gi noen fasit. Og jeg tror det er litt anderledes med barn som er vokst opp med hunder og andre dyr rundt seg og blitt indoktrinert kjørereglene fra babystadiet enn med barn som får hund i  barneskolealder. 

Skrevet

Dattern her blir 3 i august. Hun får ikke være alene med hundene. Det går mest på hundene, de er ikke spesielt glade i barn som blir innpåslitne og hun skjønner ikke helt det. Nå er ikke en snart treåring spesielt mye alene da :lol:  Kattene får hun være "alene" med. 

Skrevet
2 timer siden, Minutt skrev:

Umulig å svare på.....?

Har vært alene med bikkjer hele barndommen. Vennene mine også. En venn ble bitt av siste eksemplaret, ustabilt individ, ikke barnets "skyld"..... Det gikk helt fint, helt til det ikke gikk fint. Men det gikk jo på en måte fint det også, selv om det var et bitt..

Off topic, sorry: Skjønner at det er en del utfordringer i forhold til hund og barn, bare undrer litt om utviklingen kanskje har gått for langt i forhold til alt som skal problematiseres..... hm...

Hvordan da? Jeg personlig hadde ikke hatt noe problem med å la familiehunden (forutsatt at den er stødig og grei) sove på barnerommet, men da er de jo på en måte ikke helt alene heller, det er ihvertfall folk i nærheten. Men å la de være alene etter skolen er jeg ikke så fan av. Ikke fordi jeg ikke tror det hadde gått bra for det meste, men fordi jeg ikke ønsker å utsette hverken barn eller hund for muligheten for at det ikke går bra, og spesielt da ikke fremmede barn, for da ryker jo raskt hunden siste reis om det skjer noe, samme hvem sin "feil" det var uten at man har noe man skulle sagt. Og all den tid hunder flest er så snille som de er og hengitt til den sjebnen vi bestemmer så har jeg litt tungt for å ta noen unødige sjanser på deres vegne. Det er som regel de som får lide for det, om det skjer noe, om ikke i form av avliving så av å måtte tåle det de blir utsatt for..  

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...