Gå til innhold
Hundesonen.no

nabohunden er til plage for nabolaget


Linn-K
 Share

Recommended Posts

Som overskriften sier, så har naboene en hund som irriterer mange i nabolaget, han kan stå ute hele dagen å bjeffe, å da mener jeg ikke ett og annet boff, men hysterisk bjeffing og skriking. Ser hundehården hans fra min hage og ser at han desperat prøver og hoppe over den. Det har skjedd flere gang at eierne forlater hunden ute i flere timer, og da blir han enda mer desperat og bråkete. Vet at flere har sagt ifra men det blir ikke bedring. Har selv en hund som reagerer på lyder og er nysgjerrig på alt, men tilogmed han bryr seg ikke, for det er jo blitt en helt vanlig lyd i nabolaget. 

Er ganske slitsomt og komme hjem fra jobb og ikke kan åpne noen vinduer for og lufte f.eks, for man blir sprø av nabohunden

Jeg kunne aldri latt min hund stå på dette viset!!

Er dette i det hele tatt lov? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det er så ille altså TonjeM

tror eierne er borte, for jeg har ikke hørt noe idag, og det var utrolig godt! Som oftest når de er borte er hunden alene hjemme og det kommer noen innom for å sette han i luftegården, så da kan han godt stå ute alene i fire timer og det er ikke ett eneste menneske på tomta så ser han før de kommer tilbake for å hente han inn igjen.. 

Jeg jobber mye kveld så er ikke hver dag jeg hører han, men de dagene jeg kommer tidlig hjem kjenner jeg at jeg blir sprø etter 30 min skriking og bjeffing og vræling, så lurer på hva de andre naboene tenker om dette

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og her i nabolaget er flere folk redde mine hunder. Fordi de er store.. Den ene nabodama tør ikke å gå forbi veien hos oss, og her om dagen kom hun gående fordi hun skulle besøke den andre naboen, og hun hadde utsatt det i dagesvis sa hun. Jeg satt tilfeldigvis ute da med min ene hund, og det var da hun sa det, i tillegg til å si 10 ganger: du holder vel hunden!?! Ikke slipp hunden! !

Så jeg føler at jeg er til plage for mine naboer, siden de er så redde for å gå utendørs i frykt for å møte på meg. :/  Men hva skal man gjøre? Syns det er ganske kjipt, særlig når man tar all det hensynet man kan ta, og værst av alt, mine har aldri vært til noen trussel for folk, bare sosiale og vennlige. Stille og rolig er de også.

Kanskje ikke helt det samme som trådstarter, men det er jo litt innenfor samme tema.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Djervekvinnen skrev:

Så jeg føler at jeg er til plage for mine naboer, siden de er så redde for å gå utendørs i frykt for å møte på meg. :/  Men hva skal man gjøre? Syns det er ganske kjipt, særlig når man tar all det hensynet man kan ta, og værst av alt, mine har aldri vært til noen trussel for folk, bare sosiale og vennlige. Stille og rolig er de også.

Det finnes alltids noen som er ute etter å "ta" hundeeiere, uansett rase :/ Tilogmed en supersnill liten cavalier som omtrent aldri lager en lyd. Spesielt en av naboene i mitt borettslag er tydeligvis på heksejakt, de hadde ringt styreleder og anklaget meg for å lufte hunden under verandaen deres(!) De hadde funnet så mye hundedritt der, nemlig. Interessant konklusjon - ikke bare var det hundedritt, det var naturligvis fra min hund. Det som gjør saken ekstra spesiell er at de selv har innekatt, men tissekassen (og brukt kattesand forøvrig) står på verandaen deres og stinker død og fordervelse. Lukta tiltrekker seg naturligvis andre katter, som både pisser og driter under verandaen. Det tenkte de tydeligvis ikke på, de var åpenbart bare ute etter første og beste mulighet til å klage på min hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke på heksejakt om det er det dere tror, bryr meg egentlig lite om bjeffing, men kjenner det er slitsomt å høre på hylingen og skrikingen til nabohunden. Dette er jo og noe som har pågått i over 1 år. Naboene virker ikke til å ta noe noe hensyn når de står i en annen del av hagen og jobber, og plutselig bare drar fra tomten når de selv hører hunden skriker og styrer i luftegården.

Skjønner at hunden varsler når han ser folk og biler, og det er greit for meg, men hvis han er så engstelig for å være i luftegården burde de ikke ha han der så ofte mener jeg. 

Synd å høre Djervekvinnen og Wilhelmina, har selv opplevd noe i den duren. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Linn-K skrev:

Er ikke på heksejakt om det er det dere tror, bryr meg egentlig lite om bjeffing, men kjenner det er slitsomt å høre på hylingen og skrikingen til nabohunden. Dette er jo og noe som har pågått i over 1 år. Naboene virker ikke til å ta noe noe hensyn når de står i en annen del av hagen og jobber, og plutselig bare drar fra tomten når de selv hører hunden skriker og styrer i luftegården.

Skjønner at hunden varsler når han ser folk og biler, og det er greit for meg, men hvis han er så engstelig for å være i luftegården burde de ikke ha han der så ofte mener jeg. 

Synd å høre Djervekvinnen og Wilhelmina, har selv opplevd noe i den duren. 

Jeg synes absolutt det er helt innafor å reagere og irritere seg over en slik situasjon. Jeg hadde gått fra forstanden om det var meg. Jeg greier heller ikke å stenge ute lyder når jeg først hører dem, så hadde det vært mitt nabolag, så hadde det vært til stor plage for meg om det sto en hund å bjeffa, hylte og styrte store deler av dagen.

3 timer siden, Djervekvinnen skrev:

Og her i nabolaget er flere folk redde mine hunder. Fordi de er store.. Den ene nabodama tør ikke å gå forbi veien hos oss, og her om dagen kom hun gående fordi hun skulle besøke den andre naboen, og hun hadde utsatt det i dagesvis sa hun. Jeg satt tilfeldigvis ute da med min ene hund, og det var da hun sa det, i tillegg til å si 10 ganger: du holder vel hunden!?! Ikke slipp hunden! !

Så jeg føler at jeg er til plage for mine naboer, siden de er så redde for å gå utendørs i frykt for å møte på meg. :/  Men hva skal man gjøre? Syns det er ganske kjipt, særlig når man tar all det hensynet man kan ta, og værst av alt, mine har aldri vært til noen trussel for folk, bare sosiale og vennlige. Stille og rolig er de også.

Kanskje ikke helt det samme som trådstarter, men det er jo litt innenfor samme tema.

Det er veldig kjedelig når en føler det sånn. Vi har en nabo, som bor rett ved siden av oss i blokka som ser ut til å være noe avlastningshjem eller lignende for et par barn og de er livredde for hunder. Treffer vi de i oppgangen, så prøver de å gjemme seg og begynner å gråte. Da får jeg skikkelig vondt i meg. Det nytter ikke aldri så mye at jeg har greie hunder. De som passer disse barna er dog veldig forståelsesfulle og vi tar hensyn så godt vi kan. Venter til de har gått eller lignende og prøver å ikke presse oss på. 

Man kan ikke ta hensyn til alt og alle, og sånn som hos deg så regner jeg jo med at du passer på at dine hunder ikke får kommet bort til folk som er redde og da er det ikke så mye mer en kan gjøre enn å vise at man har kontroll. Det er så klart utrolig synd at noen får dårligere livskvalitet av å treffe hunder, men det er jo ikke hundeeiers problem at noen folk er så redd for hund. Vi må bare være flinke til å ta de hensyn vi kan, mer kan vi ikke gjøre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...