Gå til innhold
Hundesonen.no

Når står deres tisper?


maysofie
 Share

Recommended Posts

Litt nysgjerrig på om hva som egentlig er vanlig angående stådager i løpetid rundt om og avvik, så de som har eller har hatt tisper i hus, spe gjerne på litt informasjon om deres hunder :) 

Hvilke dager i løpetiden regner du som at hun har stådager/er høyløpsk, og anser du det som normalt? Hvilke indikasjoner på stådager ser du etter? Er det liknende tidspunkt hver løpetid? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Hun har hatt løpetid to ganger. Dag 11-15 ca. Merker ikke at hun har hatt løpetid bortsett fra at hun bretter halen til side og stiller seg opp for den andre hunden min akkurat de dagene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ca fra de begynner å løpe, til det er godt og vel over. For kjent"folk" da :P

Når de er på topp, og paringsklare er stort sett 13-16 dag. +/- litt. Har dog hatt alle varianter. Fra tispe som hadde optimalt paringstidspunkt fra 18 - 23 (!) dag. Ei som måtte pares på dag 5 ved første kull, og dag 14 på sitt andre kull (da skjønte jeg ingenting :P )  Hun som venter kull her nå, ble paret på dag 9 elns. Det er helt uvanlig tidlig. Kjenner det er greit å ha en hanhund som varsler ca 2 dager før rett tid.

Men ser det er raseforskjeller også. Hygenen har maks en dag eller to hvor hun står, haldenen har ikke hatt en eneste stådag, som jeg har sett, på sine to løpetider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labbisen jeg hadde sto på dag 7-8 ish og holdt det gående i nesten 1 uke. Grøss... Hun kom til oss ca 4 1/2 år gml så jeg vet ikke helt hvordan løpetidene hennes som unghund var. 

Kelpisen hadde nylig sin fjerde løpetid, men det var den første hun var høyløpsk på. Sto da på dag 10 til 12-13. Brettet halen til siden og var enda mer klegnete og intens enn hun ellers er. Hadde også veldig mye lyder under hele løpetiden, ikke bjeffing men mer type "sukk og stønn"  (om det gav noe mening). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispa jeg hadde valpekull på for mange år siden, stod på dag 10 og 11, ble parret på dag 11 og var overhodet ikke spesielt interessert i hannhunden dagen etter parringen. Hennes datter fant jeg først ut av stådagene til da jeg fikk hannhund i hus. Hun stod ikke før på dag 18 - og et par-tre dager etter det. Nåværende tispe har hatt bare to løpetider, men har begge ganger vært høyløpsk på dag 12 og 13. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt fra dag 9 til dag 16 har mine blitt paret, men jeg kjenner også tisper som har blitt paret så tidlig som dag 6, og kun står den ene dagen, de som ikke er klare før dag 17-18, eller de som har latt seg pare i ei uke i strekk, så det er veldig individuelt. Rent gjennomsnittlig har vel tispene mine blitt paret sånn mellom dag 12 og 14 et sted. Jeg har jo flere tisper, så for meg er det jo lett å se når de begynner å ri på hverandre, og time paringen utifra det, men jeg er så nasty at jeg også sjekker og kjenner hvordan de ser og kjennes ut bak, og følger med på fargen på det som kommer ut. Lært av en gammel oppdretter, og det har stemt ganske bra med paringstidspunkter utifra dette. Har aldri tatt utstryk og slike ting. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å være ærlig, så aner jeg faktisk ikke når de står. Jeg synes alle mine tisper ha blødd likt gjennom hele løpetiden. Jeg har heller ikke hatt noen avlsplaner og under løpetid så holdes de uansett i bånd(stort sett). I fjor ved Nemis løpetid gikk vi en del tur med ei venninne og hennes hannhund. Begge var så klart i bånd, men det var tydelig når Nemi var inne i stådagene. Hvilke dager dette var i løpetiden bet jeg ikke merke til, men sånn ca i rundt 2.-3. uke eller noe sånt :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...