Gå til innhold
Hundesonen.no

Som hund som eier.


Nea
 Share

Recommended Posts

Er Hunderasen (e) deres reserverte, midt i mellom, eller sosiale og elsker andre hunder og mennesker? Hva er du eieren? Er du det samme som hunden eller ikke? Om du selv er stille og beskjeden eller "sosial skravlebøtte! " ?

De sier jo sånn at "som hund som eier". ? Eller om dere har noen andre fellestrekk med hundene deres og hva er felles?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Teo er ganske sosial og liker å hilse på mennesker. Litt oversosial til tider.

Jeg som person kan være sjenert, hvis jeg ikke kjenner de rundt meg så godt. Men jeg er blitt mye mer utadvendt med årene og folk som kjenner (på jobb f.eks) vil nok ikke si at jeg er sjenert. Det er veldig avhengig av situasjonen jeg er i, hvordan jeg oppfører meg. De som jeg er trygg på som f.eks kjæresten, kollegaer, venner, familie vil nok oppfatte meg som sosial, blid og lett å komme overens med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en ganske hyperaktiv type som trenger mye å gjøre for å ikke kjede meg. Sosial og temperamentsfull, prøver ofte å være morsom. Jeg synes jeg likner på minien min - hun er også slik :P 

Chess er "klin lik" (i den grad det går an med hund/menneske) moren min både i personlighet og utseende, så det er ikke rart de to er et radarpar, haha  

Det er forresten "Som hund, så eier" ordtaket sier :) pirke pirke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er veldig lett å finne likheter med seg selv og hundene uten at det nødvendigvis er så veldig riktig. :P Feks er jeg egentlig et ganske sosialt menneske med stort nettverk som trives med folk. Det passer godt med Monti. Men samtidig er jeg ikke så veldig frempå med folk jeg ikke kjenner og i omgivelser der jeg ikke er med "mine", Dill er ganske reservert mot fremmede og bryr seg lite om de. Så sånn sett er jeg jo lik han og :P Forøvrig er de begge veldig blide og litt snåle hunder, det passer meg godt ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Timmian er reservert mot fremmede på to og fire bein, men er veldig omgjengelig med de han kjenner. Han har temperament og en del egne meninger.

Bizi er supersosial med alt og alle, og er alltid veldig blid.

Jeg ligner nok mest på junior.:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det håper jeg virkelig ikke. :lol:

Dessverre for meg er det vel noen likheter. :ermm: Vi er begge ganske så sta, hissige og egenrådige. Jeg er veldig sær mtp. hva jeg liker av folk, og det er hunden min også med andre hunder. Hun er veldig sosial da ovenfor alt av folk, jeg er ikke nødvendigvis like sosial med fremmede hunder. Hun er også en skrullehund, jeg er ikke skrullete (lever i fornektelsen enda i alle fall :P).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I lundehundens tilfelle er det utvilsomt en del likheter, ja, haha. "Man får de ungene man fortjener" er jo et ordtak, og det stemmer litt med hunder også tror jeg. :P  Lundehunden er asosial, sær, lettere nevrotisk og prioriterer MAT foran det meste. Hvorvidt det er rasen eller meg som er årsaken til det vet jeg ikke, men vi ligner godt  på hverandre :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skriver unna på noen tilfeller stemmer ? på utstilling i helga så var det en nuffe valp på ca 8 mnd. Sveisen car prikklik eieren sin sveis. Holdt på å fnise meg i hel ?

Type frisyre som ser ut som sånnen gammal pottehjelm?

f4000f683be55fad913dac5428d704c1.jpg

Jeg er dog ikke lik min hund som er oversosial. Jeg er nok av den stille typen som ikke snakker med folk jeg ikke kjenner skikkelig?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...