Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Puli.  De varsler og om nødvendig griper de inn. De ble egentlig avlet for å gjete og vokte sauer mot rovdyr. Derav pelsen. Snorene er rovdyrbeskyttelse. 

I hverdagen merker man det mest på at de vokter "flokken " ( altså menneskene ) og "hjemmet" med en gang man har oppholdt seg et sted mer enn 5 minutter .  Og der andre hunder bare bjeffer går pulien rett på og "truer". De skal ikke bite med mindre det er nødvendig,  vår har aldri bitt. Hun har ikke hatt behov for det. Men ved et reelt angrep føler jeg meg ganske sikker på at hun hadde svart opp.

Det er ikke favorittegenskapen min hos puli merker jeg.  

Det er forøvrig ingen sammenheng i mellom hvor mye de vokter og hvor glad de er i mennesker tydeligvis.  Nico er langt mer sosial enn forrige puli , men samtidig vokter hun mer :blink: Jeg har alltid trodd at vokt = reservert , men det virker ikke sånn på Nico. 

Nico ELSKER mennesker og vil gjerne hilse på alle vi møter så lenge vi ikke er i skogen eller poden er med. Da vokter hun. Og hjemme selvfølgelig.  

 

  • Like 1
Skrevet

Er ikke det mye av det samme du spør om i denne tråden? 

 

Ser ikke helt meningen med å opprette en ny tilsvarende tråd...

  • Like 1
Skrevet

Mange små hunderaser er "varslingsraser", dvs at de skal varsle, men ikke gå til angrep. De var tidligere tiders alarm, sagt med andre ord.

Begge mine raser er varslingsraser. Det innebærer årvåkenhet og lav terskel for varslingsbjeffing. Brassen "jobbet" ofte sammen med den andre (og større) brasilianske rasen Fila Brasileiro. Brassene fartet rundt på gården, holdt mus og rotter unna og varslet når det kom større inntrengere. Da kom filaen dundrene og "tok seg av" inntrengeren.

  • Like 1
  • Mirai locked this emne
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...