Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaringer med Hovawart?


Kathrinebjerkan
 Share

Recommended Posts

Noen her som har Hovawart og vill fortelle litt om deres erfaringer med dem?
Samboeren SKAL ha hoffe, men da vi har en liten baby i hus som krever mye oppmerksomhet er jeg litt usikker, så tenke å høre om det er noen der ute som kanskje har hatt hoffe og baby samtidig?
Hører så utrolig mye forskjellig om akkurat denne hunden, så spør bare av ren nysgjerrighet!

Om noen lurer:
Vi bor i en enebolig ganske så landlig, med en grei hage og mange tur-muligheter. Vi er sånn mellomaktive nå om dagen, (går en tur hver dag) men om det kommer hund i hus, vill vi jo utvide den delen! Samboeren min har vokst opp med hund, og søstra hannes er oppdretter av Samojed. Jeg derimot måtte ventet noen år, så fikk pappa seg hund, men har alltid hatt dyr rundt meg, blant annet, hest, katt, gangere ect... Vi tenker og vente et par mnd (2-3) med å få tak i hund slik at lille er litt gamlere enn idag (3mnd) 
Har ikke tenkt og konkurrere noen ting, vill mest bare ha en familiehund som er med på det meste. Har kunnet tenkt meg og prøve agillity, men bare på gøy. 

For øyeblikket nå står det mellom Hoffe og Eurasier, da jeg har veldig lyst på det selv, men kunne jo tenkt meg og blitt enige med min samboer å!

Takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut fra det du skriver synes jeg det høres ut som at Hovaward er en i overkant krevende rase for dere (om ikke din samboer har helt klare planer for hva han vil bruke hunden til). Det er en brukshund som krever en god del, og jeg opplever den ikke som den mest "lett-trente" hunden heller. I tillegg er de svære. De er absolutt flotte hunder, jeg har trent mye med en som nå er blitt B-godkjent redningshund både sommer og vinter. Men det har han jobba hardt for, og har måttet "stå på krava" ovenfor hunden i mye større grad enn hva jeg har måttet gjøre, som har oppnådd det samme som han på kortere tid. Den kan være dominant ovenfor andre hannhunder, er veldig opptatt av å markere og trenger å gires opp i ganske fysisk lek for at det blir en god nok forsterker for han. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Heisann

Som Symra&Pippin krev så har vi hoffe. Har bare ei tispe nå (som blir 10 år i mai), men håper på å utvide med en til i løpet av året.

Når guttungen vår ble født (2003) hadde vi 3 hoffer, to hanner og ei tispe. Eldste hannen var født i 1996, halvbroren hans født i 2002 og tispa født i 2003. Var ingen spesielle utfordringer når guttungen ble født, mene vi var påpasselig med at hundene fikk lukte på klær og utstyr som tilhørte junior. Hoffene vil være inkludert i familien og være der familien er. Da jentungen var underveis fikk jeg skikkelig bekkenløsning, dette førte til færre turer og mindre trening for hundene, noe de taklet veldig bra!

Hunden som Sofie & Aska skriver om er fra en "bruksoppdretter" som kun har fokus på bruks (dog den eneste oppdretteren av rasen som stiller seg til med stellebord når hundene skal stilles ut), ikke alle hoffer er slik som hundene fra den gitte oppdretteren.
At de er "svære" er vel kanskje en smakssak, ei hoffe tispe er like "svær" som en Schäfer hannhund. Og siden dette er en vakt-/vokterrase, er de ikke like lett-trente som endel andre raser (og de går mye raskere lei, men kan ikke terpe i det "uendelige" som f.eks. med schäfer, border collie osv...).

Hoffene som din samboer har kjent, kjenner jeg veldig godt og forstår veldig godt at han ønsker en hoffe i huset. Er ikke i tvil om at dere fikser å ha en hoffe ;) Anbefaler dog at dere er nøye på valg av oppdretter og husk at det ikke er så mange kull som blir født her til lands i løpet av et år. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Sofie & Aska skrev:

Ut fra det du skriver synes jeg det høres ut som at Hovaward er en i overkant krevende rase for dere (om ikke din samboer har helt klare planer for hva han vil bruke hunden til). Det er en brukshund som krever en god del, og jeg opplever den ikke som den mest "lett-trente" hunden heller. I tillegg er de svære. De er absolutt flotte hunder, jeg har trent mye med en som nå er blitt B-godkjent redningshund både sommer og vinter. Men det har han jobba hardt for, og har måttet "stå på krava" ovenfor hunden i mye større grad enn hva jeg har måttet gjøre, som har oppnådd det samme som han på kortere tid. Den kan være dominant ovenfor andre hannhunder, er veldig opptatt av å markere og trenger å gires opp i ganske fysisk lek for at det blir en god nok forsterker for han. 

Jeg har samme erfaring som deg. Hunder som absolutt kan komme langt men som fremstår som ekstremt tungmotiverte på meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Malikaz

@Dratini

Fantastisk å finne noen med så godt erfaring med rasen! Jeg håper det går greit for deg å "trådleder"at jeg benytter sjangsen til å stille noen spørsmål :-D Vi ønsker med tiden å få oss en Hoffe, vi bor også veldig landligt å det er god mulighet for hoffen til å løpe rundt i hagen å svømme i vannet som ligger rett ved huset. Jeg liker også å gå turer, men jeg har hørt at rasen er" krevende å trenger masse stimuli å trening" derfor eg vi litt redd for at det kanskje ikke blir nok med tur og landlige omgivelser? Ser for meg en hund som kan være med på tur å ut å løpe i hagen mens vi driver med vårt, forså å bli me inn å slappe av på sofaen etterpå:-D men siden jeg ikke kjenner rasen vet jeg ikke om dette er noe liv for en hoffe?:-) Lurer også på om du har noen preferanse på hanhund eller tispe? Jeg har vel egentlig sett for meg en tispe. 

Oh dette ble visst litt mye! Men denne nydelige rasen må jeg bare vite mer om:-D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...