Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan reagerer DIN hund på noen dager med minimal aktivitet?


Recommended Posts

Skrevet

Australian Shepherd 8 år, Korthåret Collie 2 år : Begge er rolige og gjør veldig lite ut av seg i roligere perioder, feks om jeg er syk. Aussien blir dog fortere rastløs enn collien, og leker mer med inn-lekene enn hva collien gjør.

Skrevet

Han oppfører seg pent og gjør ikke noe særlig ut av seg, men jeg merker på hele væremåten hans at han kjeder seg og jeg har alltid såå dårlig samvittighet. :lol: En BC med lyse øyne ser liksom stirrende nok ut fra før av, men på rolige dager tar han det til nye høyder. Også blir han klengete. SÅ klengete. Skal ha kos hele tiden, men kan ikke kose rolig mer enn noen sekunder, det skal klappes og kløs overalt på en gang (vanligvis kan han godt spoone og bare slappe av mens han blir klappet på). 

Det går greit nok fordi han ikke finner på noe tull, bråker/piper eller noe sånt. Men jeg liker ikke veldig rolige dager, da skal det være krise altså, for jeg blir litt stressa av det inni meg. :P

Skrevet

Når jeg var syk så gikk det greit for Chicka et par dager, men etter det så kunne jeg se på hun at hun kjedet seg skikkelig.

Siden jeg leier leilighet så lot jeg hun ikke gjøre fra seg i hagen, så jeg måtte ut på ihvertfall tre lufteturer om dagen. På ca dag tre så begynte hun som regel å "lure" meg, vi måtte gå litt og litt lengre for hver tur før hun gjorde i fra seg. Da pleide jeg å ringe ei venninne av meg og hun tok med seg Chicka på en god tur sammen hun og hunden hennes. Dagene etter til jeg ble frisk så kom hun og hentet Chicka en gang om dagen og gikk en god tur, resten klarte jeg som regel selv.

Så gjengangeren var ro i ca 2-3 dager og Chicka begynte å "lure" meg, da kom venninnen min og "reddet" hun ut på tur en gang om dagen til jeg ble frisk. Dette holdt vi på med fra hun var ca 4år til hun gikk bort som 12åring :)

  • Like 1
Skrevet

Vi holder på å flytte nå, så for tida blir det minimalt med aktivitet på hundene. Issi på to år blir ganske slitsom å ha i hus. Hu syter, maser og finner hele tiden ting hu vil ha. Vandrer rundt og leiter etter noe å gjøre.

Saga på åtte måneder merker vi ikke er der. Hu leker litt med den andre innimellom, men stort sett ligger hu på lading. Vi merker det ute når hu har fått lite aktivitet, for da løper og løper hu til hu ikke orker mer. 

Skrevet

Jeg får en klegg som står en halvmeter fra meg og stirrer... Men vi er to stk, så det ordner seg som regel greit hvis en er syk. En gang hvor kneet mitt nekta å samarbeide fikk jeg søsteren min til å lufte hunden for meg, og så gikk jeg selv med ham et par dager senere til tross for smerter. 

Terv, 1,5 år gammel. 

Skrevet

Den lille leker mer inne. Hun spinner rundt med ball og bamse, men gjør jo ikke så mye ut av seg fordi hun er så liten. Men hun blir klart mer urolig, og mer aktiv inne. Samtidig blir hun også mye mer trøtt. Sover jeg sover hun. På kveldene kvikner hun veldig til, og drar frem lekene sine.

Den store blir sprø av for lite aktivitet. Hun spretter opp hver gang jeg beveger meg, og er limt til låret mitt. Hopper, biter i klærne, stirrer, stirrer og stirrer. Jeg synes det er utrolig slitsomt å ha henne i hus når hun er sånn. Hun kan faktisk også være sånn om dagens lange tur blir veldig seint - da girer hun seg mer og mer opp utover dagen. Så hun takler egentlig ganske dårlig rolige dager. Hun er jo vant til å gå veldig mye tur, så mye av det er nok vanestyrt. Da hun var yngre trengte hun mye mer mentaltrening enn hun gjør nå - nå er det den fysiske utfoldingen og det å få være ute og snuse som gjør henne sliten.

EN dag med minimalt med aktivitet greier de begge to, men blir det flere blir den store skikkelig slitsom, og den lille blir ekstremt daff (med unntak av når hun leker) :P

Skrevet

Setteren begynner å mase. Schäferen ligger like rolig og sover ved føttene mine. Det viktigste for ham er å få være sammen med meg, selv om jeg bare sitter og gjør papirarbeid.

Skrevet

Rottweileren klarer seg leeenge uten aktivitet. Når det da blir normalt igjen kan perioder uten aktivitet gi utslag i småting som jaging av biler etc når vi endelig kommer ut, men hun er aldri problematisk inne. Hun er fire år. 

Mallen er hakket verre.. Hun blir veldig klengete, rase rundt i stua, bite litt i hendene for å få oppmerksomhet, mye lyd, og ikke minst ufyselig mot rottweileren. :spell:

Disse tingene melder seg egentlig etter en dag eller maks to uten trening. Dette gjelder også, dog i litt mindre grad, de dagene hvor hun kun får fysisk trening. I tillegg er hun av typen at jo mer energi hun bruker, jo mer får hun. :hyper::blissysmile: Hun er ett år.

Heldigvis er jeg veldig lite syk, så det skjer egentlig ikke at hundene går lange perioder uten aktivitet. Og er det stille noen dager prøver jeg å være oppfinnsom med bare liiiiitt hjernetrim hjemme i stua, slik at jeg slipper den dårlige samvittigheten. Håper formen er på tur oppover, masse god bedring! :)

 

Guest Maries
Skrevet

Min lille klarer seg en dag, ikke fornøyd, men det går :P Etter to dager så må enten jeg karre meg ut eller så må jeg få hjelp til tur. Sjelden jeg er syk heldigvis :) 

Skrevet

Det går bra med hundene her om det blir roligere dager om jeg er syk. Da pleier de å ha godbit søk i stua eller øving på triks ellers så gir jeg de noe de bruker lang tid å tygge på sånn at de har noe å gjøre. :D

Skrevet (endret)

Tror hundene mine leser og kjenner meg ganske godt jeg, de skjønner liksom når mamsen er pjusk eller det ikke er noe spesielt som skjer. Er ikke ofte jeg er pjusk, men har hendt. Og da er det litt som TonjeM beskriver om "omsorg" og så tar de det som ren slaskedag(er).
De får jo veldig variert med aktivitet og ting som skjer, og noen dager skjer det jo ingen ting uansett. De er litt som speil/tilpasser seg, gjør det mamsen gjør. Er vi hjemme så slasker man seg. Eller leker litt lett med en av de andre hundene. 
Hundene mine MÅ ikke gjøre noe hver eneste dag, ellers blir de krakilske. Sånn er det ikke her. 
Men om hverdagen var sånn hele året, det hadde vært noe annet. Da hadde de nok kjedet seg en del.

Edit: Jeg har vært grisedårlig med omgangsyke/matforgiftning èn gang, og det forstod hundene med en gang. Jeg var altså så dårlig at jeg lå på flisene på kjøkkenet i bare undertøyet og kjempet mot magesmerter og kvalme osv, og for å ikke besvime måtte jeg krabbe bort til frysern og legge hodet inni noen ganger. Jeg var som sagt grisedårlig og hadde ikke sjans til å gjøre noe som helst annet enn å få gitt dem litt mat. Var totalt sengeliggende, eller gulvliggende for å holde temperaturen i sjakk, så jeg bare slapp de utenfor døren og lot de gå på do der. Plukket opp dagen etter da jeg følte meg bedre og da kunne de også få en aldri så liten luftings i skogen jeg hadde noen meter fra huset. Da trengte jeg ikke å gå, kunne bare slippe dem og sitte rolig. Men selv den dagen, de skjønte at noe var galt med meg. Og lot meg være helt i fred og slappet av selv.

Endret av LXT
La til noe
Skrevet

Merker ikke noe forskjell inne de dagene vi tar det med ro. De ligger begge som to slakt. Men jeg kan merke det etter en ro periode ute. Da er kelpien 10 ganger villere og mer energifull.

Sist jeg var syk hadde jeg matforgiftning. Hundene fikk ikke gå ut i hagen på do før klokken 16 den dagen og hadde ikke vært ute på do siden kvelden før. De maste aldri om at de måtte ut. Snille hunder :ahappy:

Skrevet

Nå reagerer han ikke. Han krever ingen ting lenger. Men jeg har aldri vært så dårlig at han ikke har fått tur. Var fullstendig utslitt i går, og da lå han bare på beina mine og passet på meg. Veldig deilig. Når han var yngre var han ikke like tålmodig. Da stirret han på meg, la hodet i fanget mitt og logret forsiktig helt til jeg smilte - da spratt han opp på fanget mitt og fikk raptus i sofaen :P Men det var da han behøvde mye aktivitet, så han holdt på sånn nesten uansett hvor mye han hadde fått.:P

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...