Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundehold gjennom de siste tiårene, hva er endret?


MerlePerle
 Share

Recommended Posts

Utspring fra tråden om pigghalsbånd hvor jeg fortalte at jeg i barndommen hadde gått tur med min venninnes families jakthund med helstrup og pigghalsbånd..

Fikk en del svar i tråden med flere som har samme historier å fortelle.. Min skjedde forresten på starten av 2000 tallet..

Men hvordan har egentlig hundholdet endret seg gjennom de siste tiårene? Hvilk holdninger/opfatninger om treningsmetoder, utstyr, foring ++ var det da kontra nå? Og hva tror dere er grunnen til dette? Er dette mye pga internett at folk er mer opplyste i dag? Eller møtte jeg bare på "feil" type hundemennesker i barndommen min og derfor sitter med et skjevt inntrykk?

Vil gjerne høre dere tenker! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Hundeholdet kan jeg ikke si har endret seg stort på 10 år egentlig. Ikke i miljøet jeg har vært i de årene.  De er like opptatt av fysisk godt trente hunder, helsen til hunden for at den skal holde lenge og å finne rett metode til rett hund. 

Men det jeg tror han endret seg på siste 10 årene er den "vanlige mann i gaten". De har blitt mer beviste på mange ting. Det jeg faktisk syns har blitt negativt siste 10 årene er at folk skal overforstå bikkjen og overtolke alt den gjør. For alle har lest ett sted noe, og alle ha mange meninger men veldig ofte med total mangel på erfaring for å backe opp sine meninger. Så det ender faktisk med feil metode til feil hund veldig-veldig ofte. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kravene samfunnet stiller til hundene har blitt strengere. Nå kan en hund avlives fordi den SER farlig ut...(feil rase/blanding) eller fordi den knurret. 

Sånn var det ikke før. vi må dog kanksje tilbake til 60-70-80 tallet, da var det ikke unormalt å ha en sinna hund stående i bånd på tunet. Om noen ble bitt var det deres problem. Vi skal vel være glad vi ikke er der lenger, da

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden det står "de siste tiårene", så tar jeg med fra tidlig 90-tall og jeg. Det var vel omtrent da det skifta fra å være et mer straffbasert treningsopplegg til positiv forsterkning, så vidt jeg husker. Lundquist startet vel opp da, med den beskrivende (og noe dramatiske :P ) tittelen på "metode-boka" si - "Med deg og hunden ut av mørket". Det var litt av en kontrast til en annen stor hundeskole som fantes på den tiden, der instruktørene klarte å si til meg - 19 år gammel jente med 2 alaska husky hanner - at de dro i båndet fordi de trodde de var sjefene i flokken, så det jeg måtte gjøre, var å tvinge de til å underkaste seg. 

Bur var noe man kanskje hadde i bilen, men stort sett så holdt det med et gitter i stasjonsvogna. Å ha bur innendørs, jeg kjenner ingen som hadde det i hvert fall. Det har forandra seg veldig, for nå er visst bur en nødvendighet så hunden har et sted der den føler seg trygg og kan slappe av nå. Ja, også er det jo en livredder, for da spiser den ikke på noe den ikke skal spise på og dø av det. 

Da jeg var ung osv, så fantes det vel knapt noen som kalte seg atferdskonsulenter eller lignende, man gikk på dressurkurs, og lærte ikke bikkja av det, så var den håpløs. Var den håpløs nok, ble den avlivet. 

Kastrering er også en ting som har blitt veldig in nå. Stakkars hunder som må leve med hormoner, liksom. Det er litt interessant egentlig, for da jeg var veldig ung, var det lov å kupere haler, helt til alle var enig om at det var moralsk forkastelig å skjære friske kroppsdeler av hunder. Nå derimot er vi på det hakket igjen at det er helt greit. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da min mor var liten hadde de en svær schäfertispe. Hun gikk alltid løs. Hele året, over alt. Gikk i butikken for bestemor, hentet mamma på skolen og spiste kokesjokolade. Sånn jeg får det fortalt virket verden mer hundevennlig. Færre regler og mindre stress. Ikke så innmari seriøst. Dette var på 70-tallet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I forhold til da jeg var barn er det langt flere raser å se rundt omkring og spesielt småhunder har det blitt enormt mange flere av. Når jeg vokste opp møtte jeg knapt nok på en hund under knehøyde. Og kun to individer av størrelse virkelig liten. En dvergpinscher med et noe tvilsomt gemytt som beit meg og en chihuahua som min første hund ikke kunne fordra den gneldra på alt. I tillegg hadde en nesten nabo en dvergpuddel, men den var jo en del større enn disse to.


Det var vanlig med blandingshunder som ble født litt dann og vann og uten noen form for planlegging. Dog var de fleste hundene jeg personlig kjente renrasede.


Strup, med eller uten pigg, var helt normalt. Gå med hund i sele var uhørt med annet den skulle trekke. Og skulle de trekke så trakk de i alt mellom himmel og jord av seler. Brystseler/sykkelseler var fin fint det. (Snakker her om familiehunden som trakk på ski i påska, ikke de med trekkhunder).  Min første hund hørte jeg også en del om typiske lederskapsteorier, men noe avslepent i forhold til noen år tidligere. Og vi brukte godbiter også. (Dette var i 94).  Bøkene "din hund" og "din hund forsätter" var "biblene" mange styrte sin hundeoppdragelse etter. (og ja jeg har "din hund" selv).

Og så er det dette med mat da. Hundene gikk på tørrfôr og innimellom middagsrester når jeg vokste opp. Ingen tenkte en gang tanken på å fullfore rått tror jeg. Fôrene hadde langt færre varianter. Valp, voksen og veteran, om det. Litt ulike smaker hos noen fôrprodusenter. Rasespesifikt fôr var det ingen som drev med.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, Snøfrost skrev:

I forhold til da jeg var barn er det langt flere raser å se rundt omkring og spesielt småhunder har det blitt enormt mange flere av. Når jeg vokste opp møtte jeg knapt nok på en hund under knehøyde. Og kun to individer av størrelse virkelig liten. En dvergpinscher med et noe tvilsomt gemytt som beit meg og en chihuahua som min første hund ikke kunne fordra den gneldra på alt. I tillegg hadde en nesten nabo en dvergpuddel, men den var jo en del større enn disse to.


Det var vanlig med blandingshunder som ble født litt dann og vann og uten noen form for planlegging. Dog var de fleste hundene jeg personlig kjente renrasede.


Strup, med eller uten pigg, var helt normalt. Gå med hund i sele var uhørt med annet den skulle trekke. Og skulle de trekke så trakk de i alt mellom himmel og jord av seler. Brystseler/sykkelseler var fin fint det. (Snakker her om familiehunden som trakk på ski i påska, ikke de med trekkhunder).  Min første hund hørte jeg også en del om typiske lederskapsteorier, men noe avslepent i forhold til noen år tidligere. Og vi brukte godbiter også. (Dette var i 94).  Bøkene "din hund" og "din hund forsätter" var "biblene" mange styrte sin hundeoppdragelse etter. (og ja jeg har "din hund" selv).

Og så er det dette med mat da. Hundene gikk på tørrfôr og innimellom middagsrester når jeg vokste opp. Ingen tenkte en gang tanken på å fullfore rått tror jeg. Fôrene hadde langt færre varianter. Valp, voksen og veteran, om det. Litt ulike smaker hos noen fôrprodusenter. Rasespesifikt fôr var det ingen som drev med.

 

Rasespesifikt fôr er vel en temmelig ny greie. Så nytt at gamle meg finner det litt fjollete. Men jeg fôret mine på Flatazor fra begynnelsen av åttitallet. Så vidt jeg husker var det både størrelse- og alder-inndelt. Etterhvert fant jeg det bare i Moss og da byttet jeg fôr. Råfôr har også vært tilgjengelig så lenge jeg har hatt hund. Det var kanskje ikke så in å bruke det, men det fantes. Dyrebutikken på Majorstua hadde frossent råfôr i kilosposer :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, ida skrev:

 

Rasespesifikt fôr er vel en temmelig ny greie. Så nytt at gamle meg finner det litt fjollete. Men jeg fôret mine på Flatazor fra begynnelsen av åttitallet. Så vidt jeg husker var det både størrelse- og alder-inndelt. Etterhvert fant jeg det bare i Moss og da byttet jeg fôr. Råfôr har også vært tilgjengelig så lenge jeg har hatt hund. Det var kanskje ikke så in å bruke det, men det fantes. Dyrebutikken på Majorstua hadde frossent råfôr i kilosposer :) 

Ja mulig de hadde rått i store fancy bystrøk :lol:

men det var ingen som hadde det der jeg bodde i alle fall. Dvs det ene utsalget av hundefôr hadde det ikke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Maria skrev:

Da min mor var liten hadde de en svær schäfertispe. Hun gikk alltid løs. Hele året, over alt. Gikk i butikken for bestemor, hentet mamma på skolen og spiste kokesjokolade. Sånn jeg får det fortalt virket verden mer hundevennlig. Færre regler og mindre stress. Ikke så innmari seriøst. Dette var på 70-tallet. 

Verden var mye mer hundevennlig på 70-tallet. Mulig fordi det ikke var så mange hunder overalt som i dag. Jeg var barn med hunder (vorsteh) på 70-tallet. Vi ungene hadde dem med på skolen...og på skoleturer, skiturer med diverse lag ogforeninger osv. I det hele tatt - jag hata å gå på ski og det var helt greit for lærere, rektor mfl at jeg tok med hundene så de kunne dra meg opp alle bakkene  ;) Ingen foreldre til andre barn klaget på det heller.
Jeg ble bitt av nabohunden da jeg var 5 år. Han fikk juling (skikkelig grisebank) og ble slengt inn i et kott noen timer da han bet meg. Han så aldri i min retning igjen etterpå. Han var så og si "strømma" mot meg...  I dag hadde den som banka bikkja blitt anmeldt til dyrepolitiet/mattilsynet.
Hunder som ikke ville "innordne" seg til tross for hard dressur og juling, og hunder som ikke virka etter intensjon (feks jakt) ble avliva uten noe mer styr rundt DET.
Vi ungene lærte også hvordan oppdra hund - med dominans og aversjon. Vi tok etter de voksne og rista bikkjene (som forøvrig var større enn oss...) i nakkeskinnet, kløp dem over snuten og i ørene og "slengte" dem i bakken. Og jeg har ofte tenkt på at de hundene må ha hatt et utrolig godt gemytt, for det var aldri så mye som et knurr å høre fra dem. I alder av 8 år klippte jeg klørne på hunder som var større enn meg - jeg la dem på ryggen, satte meg på magen deres og klippet i veg. Sorte klør forøvrig ;) Jeg hadde ikke latt mine barn gjøre det samme da de var på den alderen.
Om en hund stakk hjemmefra gikk vi ikke av konseptene av angst. Det eneste vi sjekka da var at bikkja ikke hadde tatt turen til nærmese sauebondes innhegninger. Forøvrig var bikjene "saue-reina" på gammelmåten - de ble bundet på hender og føtter og slengt inn til en vær. Mye mer "humant" med strøm syns jeg...
Hunden kom alltid hjem etter 2 - 5 timer på frifot.
Og så fikk de sjokoladekake som vi hadde til overs etter selskaper. de fikk alskens middagsrester, men ikke bein etter fisk, fugl eller får. De tre F-er lærte vi om - det var farlige greier for hund. Foring var "man tager hva man har" -prinsippet - enten det var gamle brød, eller kraftfor fra fjøset.

Ift de siste 10 årene syns jeg lite er endret, kanskje bortsett fra at nå går enda flere på kurs enn før (hvilket på mange måter er bra). Fokuset for 10 år siden var veldig på klikketrening og positive metoder. Og man var et dårlig menenske om man sa nei til bikkja. I dag er det stort sett litt mer balansert i de miljøene jeg vanker i. Men samtidig er der en del som holder seg til ytterkantene, på ene eller andre siden. Så polariseringen mellom de ulike "hundeskolene" og "metodene" er tilstede ennå, om enn ikke like fremtredende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barn og hund har forandret seg mye syntes jeg. Muligens ikke så de siste 10, men iallfall siste 20 årene. 

Jeg gikk alltid på turer med hundene hjemme , før skolealder også, ofte løs. Og kan aldri huske noen voksne fortalte meg om hvordan jeg skulle håndtere det. Når jeg ble litt eldre , barneskole alder så vi flyttet vi til et byggefelt. Da pleide jeg og ringe på hos naboer og gikk turer med deres hunder også,både store og små. Tror jeg kjente personlig alle hundene I nabolaget og gjerne lengre unna. Det var sjelden noen som som sa nei. For det var ganske vanlig at ungene gikk tur med familiens hunder.

Vi som hadde hund hadde ofte med hundene våre når vi møttes på lekeplassen osv. Vi fikk også lov og ta med hunder på skoleturer,selv på barneskolen.   

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, ida skrev:

Rasespesifikt fôr er vel en temmelig ny greie. Så nytt at gamle meg finner det litt fjollete. Men jeg fôret mine på Flatazor fra begynnelsen av åttitallet. Så vidt jeg husker var det både størrelse- og alder-inndelt. Etterhvert fant jeg det bare i Moss og da byttet jeg fôr. Råfôr har også vært tilgjengelig så lenge jeg har hatt hund. Det var kanskje ikke så in å bruke det, men det fantes. Dyrebutikken på Majorstua hadde frossent råfôr i kilosposer :) 

Jeg husker at jeg også fôra min første briard med Flatazor - det var nesten en synd å gi bikkja noe annet, for oppdretter'n sa at det var det beste :aww:. Men jeg husker jo at folk også reiste til slakter og fikk slakteavfall som de ga hundene, det var veldig poppis. Eller revefôr - DET var visst tingen, det, da fikk bikkja så fin pels. 

Jeg husker i Canis spede ungdom, da Turid Rugaas var guruen og var den eneste eksperten i ekspertpanelet, og man sendte inn spørmål som hun svarte på. Jeg minnes også at jeg etter hvert visste hva hun kom til å svare ut fra spørsmålene :lol:. Man kan si mye om den dama, da, men hun fikk faktisk satt fokus på en del etiske ting mht hundetrening, selv om man kanskje ikke er enig i alt hun lirer av seg og har predikert. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
8 timer siden, 2ne skrev:
33 minutter siden, Siri skrev:

Jeg husker i Canis spede ungdom, da Turid Rugaas var guruen og var den eneste eksperten i ekspertpanelet, og man sendte inn spørmål som hun svarte på. Jeg minnes også at jeg etter hvert visste hva hun kom til å svare ut fra spørsmålene :lol:. Man kan si mye om den dama, da, men hun fikk faktisk satt fokus på en del etiske ting mht hundetrening, selv om man kanskje ikke er enig i alt hun lirer av seg og har predikert. 

Leste sjelden ekspertpanelet og Rugaas har jeg aldri (forstå meg rett) hatt noe forhold til. Leste Dempende Signaler først i fjor da yngstemann hadde kjøpt toller. Jeg tror boka fulgte med hunden fra oppdretter og syntes den var grei nok etter å ha skumlest noen kapitler.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Skjønner ikke hvor folk har vokst opp jeg.  Tror jeg kan telle på 3 fingre de gangene jeg så hunder med pigghalsbånd. Etter at jeg fikk min første hund har jeg vel knapt sett noen bruke pigg. 

Ikke kasta vi hunder i bakken heller. Vi var i grunnen akkurat som nå. 

Hva har endret seg?  Vel, hunder forstås ihjel,  det er langt flere hunder med adferdsproblemer,  allergier, kløe og alskens andre sykdommer har eksplodert i takt med at utvalget av for har økt, vi operer alt, det er heltemodig å operere hunder for det meste, jo dyrere jo bedre - det er mer fokus på at alt kan fikses enn hunden osv. Synes jeg det er bedre for hundene nå enn før? Nei, egentlig ikke. Føler at man hadde mer respekt for arten hund før enn nå. Fokus nå er etter min mening ikke hunden, men hvor suveren og flink man er som eier. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Belgerpia skrev:

Skjønner ikke hvor folk har vokst opp jeg.  Tror jeg kan telle på 3 fingre de gangene jeg så hunder med pigghalsbånd. Etter at jeg fikk min første hund har jeg vel knapt sett noen bruke pigg. 

Ikke kasta vi hunder i bakken heller. Vi var i grunnen akkurat som nå. 

Hva har endret seg?  Vel, hunder forstås ihjel,  det er langt flere hunder med adferdsproblemer,  allergier, kløe og alskens andre sykdommer har eksplodert i takt med at utvalget av for har økt, vi operer alt, det er heltemodig å operere hunder for det meste, jo dyrere jo bedre - det er mer fokus på at alt kan fikses enn hunden osv. Synes jeg det er bedre for hundene nå enn før? Nei, egentlig ikke. Føler at man hadde mer respekt for arten hund før enn nå. Fokus nå er etter min mening ikke hunden, men hvor suveren og flink man er som eier. 

Jeg vokste opp på vestlandet, i jaktmiljø. Fuglehunder. Ingen brukte pigg. Standard var kjetting helstrup. Hundene ble slengt i bakken om de var ulydige. Ikke "umotivert"- sett fra førers side. Tvangsapport var omtrent like vanlig da som nå.

Forøvrig syns jeg jaktmiljøet har blitt mye bedre 10 siste årene, mtp positiv dressur av hundene. Ikke minst pga økende kvinneandel blandt jegerne tror jeg. Og mange inad i miljøene er mer åpne til annen tilnæring til hundetrening enn den de har vokst opp med.

Når begrensningene på hundens naturlige adferd blir strengere, blir "adferdsproblemene" større. En hund med normal hundeadferd er ofte et problem for mange i dag. Bjeffing, snusing, stikke av etter løpetispe, osv er vel typiske "problemer" som egentlig er innenfor normaladferden. 

At fokus nå er mer hvor flink man er som eier tror jeg kan bunne i at man nå av andre rundt vurderes hele tiden om hvordanman "gjør det" som hunde-eier, i langt større grad enn tidligere. Og gjør man det ikke "riktig", så får man gjerne så ørene flagrer. Det er generelt mindre toleranse for at andre kan ha hund på annen måte enn "standard" i dag, enn det var før.
Selv opplever jeg at respekten for hunden som skapning er omtrent den samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Belgerpia skrev:

Skjønner ikke hvor folk har vokst opp jeg.  Tror jeg kan telle på 3 fingre de gangene jeg så hunder med pigghalsbånd. Etter at jeg fikk min første hund har jeg vel knapt sett noen bruke pigg. 

Ikke kasta vi hunder i bakken heller. Vi var i grunnen akkurat som nå. 

Jeg vokste opp på Kløfta. Vi kasta ikke hunder i bakken der heller, det var et råd jeg fikk av instruktører fra Nordenstam. Fordi de dro i båndet, siden jeg ikke var sjefen. At de var alaska huskyer var mindre viktig enn at jeg var jente og ikke dominant nok. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke hatt hund så lenge som mange andre, men jeg husker på 90 tallet, så hadde farmor en Norsk Buhund. Jeg husker det var helt vanlig å fòre på Snøgg og Pedigree, Flexiline var helt normalt, og sele ble aldri brukt. Å ha hunden løs i parken og sånt var helt vanlig, og ingen tørna om bikkja løp etter et rådyr eller tre i sakuen. Stå i løpestreng ute var også helt vanlig. Ingen jeg kjente brukte bur, i hvertfall ikke inne i huset.. Ble hunden syk, så var det ingen som gikk igjennom ild og vann for at hunden skulle leve lenge. Da fikk den billigste medisin, og man håpet det beste. Valpekurs var noen man gikk på hvis man hadde råd. Hund var hund, og hunder gjorde sånt som hunder gjør.

Nå synes jeg ting er blitt velig hysterisk, overanalysering av atferd, folk har 10 forskjellige seler og 100 forskjellige halsbånd(inkl meg selv der:P ). Halsbånd er til pynt, og fyfy å bruke på tur, da bruker man sele. I dag er man bannlyst om man forer på Snøgg, Pedigree og Labb, men Rått er in og for med masse kjøtt som F.eks Orijen. Nå synes jeg det kanskje det hele er en slags konkuranse blandt eiere om hvem som forer dyrest, og hvem som har mest fancy sele, og hvem som skjønner mest av hva bikkja driver med.

 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, 2ne skrev:

Jeg vokste opp på Kløfta. Vi kasta ikke hunder i bakken der heller, det var et råd jeg fikk av instruktører fra Nordenstam. Fordi de dro i båndet, siden jeg ikke var sjefen. At de var alaska huskyer var mindre viktig enn at jeg var jente og ikke dominant nok. 

Samme beskjed fikk jeg fra Nordenstam, men jeg var så liten og lett så det gikk jo ikke med en malamute :P Så da dro han frem piggen. 17 år gamle Margrete var mye hissigere enn 45 år gamle Margrete ... Ukes kurs på Trysil som endte med at far hentet meg etter to dager, fordi Nordenstam synes det var ugreit at jeg gikk gråtene langs R25 med en diger malamute  :icon_confused:

Mange av oss tantene her har jo vært med igjennom skiftet, og jeg henger meg på de andre og det de sier.

Endret av Margrete
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vokst opp med fuglehunder og en far som pleide å dra på jaktprøver nå og da. Hans kompis hadde pointere som han brukte pigg på. Vi ungene synes synd på de pga. det. Jeg husker godt første gangen jeg han skulle møte vår nye valp. Da tok han den i nakken og la den ned i bakken. Vi ungene hylte og sa stakkars, men han sa at det var slik valper måtte behandles for å lære seg respekt. Pappa prøvde tvangsapport på vår setter etter råd fra andre, og sier han angrer på det den dag i dag..

Jeg husker også godt en dag da pappa tok på Floyd strømhalsbånd (ja vi hadde det faktisk hjemme, kjøpt i USA tror jeg) for at han skulle lære å gå pent i bånd med meg. Jeg var kanskje 11 og klaget over at han dro sånn i bånd når jeg gikk tur med han, og ikke når pappa gikk med han. Da han hadde strømhalsbåndet på gikk han så pent så og jeg husker jeg sa at det han skjønner jo at han har det på seg, det er derfor han går pent nå.. Kan ikke huske at det strømhalsbåndet ble brukt ved andre anledninger, men jeg gjetter på at det ble brukt på hunden vi hadde når jeg var baby. Kanskje en medvirkende grunn til at han ble en kokko og ustabil hund som tålte lite og beit??? Han var en normal og lykkelig unghund hvertfal. 

Jeg følte alltid at den måten å behandle hundene på ikke var greit og var glad da jeg begynte å lese og lære mer om hundetrening, mye takket være Canis, jeg leste alt jeg kom over og har hatt mye nytte av det. 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere krav til hunder og hundeeiere i dag, og hundeeier sitter med alt ansvar. Ble unger bitt da jeg var lita, så var det en lærdom i seg selv. Hold deg unna hunder du ikke kjenner, og behandle dyr pent ellers kan det hende du får deg en over fingra. Jeg kjente til flere hunder som ikke var "barnevennlige" og som vi holdt oss unna av den grunn. Sure pudler, voktende nuffer, og hissige terriere. Da holdt vi avstand, med mindre vi fikk tillatelse av eier til å hilse på.

Jeg savner egentlig den holdningen litt. Ikke for at det er greit at hunder biter barn for noen av partene, men jeg synes vi er for overbeskyttende når det gjelder både barn og dyr i dag. Samtidig har dagens holdninger gjort at samfunnet glemmer hva en hund er. Hunder har instinkter, hunder kan bite (selv snille hunder!), hunder jakter når de får muligheten, og hunder kan drepe. I dag ser vi gjerne reportasjer om hunder som har skadd eller drept et annet dyr, og i kommentarfeltet kan man garantere at en eller annen sier "det kunne vært et barn!"

En annen stor endring som kom med utbredelsen av internett er spredningen av kunnskap, holdninger og lærdom, noe som garantert minsker forskjellene fra bygd til bygd siden Norge ikke er like lukket lengre. Også får oppdrettere mindre påvirkningskraft, siden nye hundeeiere har flere kilder til informasjon.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...