Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjønnsrelatert helse på tisper - rasebetinget?


Recommended Posts

Jeg lurer på en ting angående livmorbetennelse, jursvulster, plagsom innbilt ol på tisper.

Er dette rasebetinget? Jeg møter sjeldent dette til vanlig, og så godt som alle tispene jeg kjenner til er friske, intakte hunder uten kjønnsrelaterte plager.

Men så kom jeg over et innlegg på en staffegruppe i går, hvor samtlige eiere har/har hatt problemer med slikt på sine staffetisper, og anbefalte forebyggende kastrering av alle tisper som ikke skulle avles på, siden sjansene for plager var så utrolig store?

Jeg vet veldig lite om staff og helseplager utover litt jeg har plukket opp her og der, siden dette ikke er en rase jeg interesserer meg for. Men er det virkelig så vanlig med slike sykdommer/plager på rasen? Hvordan ligger det an på deres raser i forhold?

Jeg følte meg helt alene om å tenke at kastrering av friske tisper fordi "tenk om atte, hvis om atte" var helt på jordet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, tonjek skrev:

Jeg lurer på en ting angående livmorbetennelse, jursvulster, plagsom innbilt ol på tisper.

Er dette rasebetinget? Jeg møter sjeldent dette til vanlig, og så godt som alle tispene jeg kjenner til er friske, intakte hunder uten kjønnsrelaterte plager.

Men så kom jeg over et innlegg på en staffegruppe i går, hvor samtlige eiere har/har hatt problemer med slikt på sine staffetisper, og anbefalte forebyggende kastrering av alle tisper som ikke skulle avles på, siden sjansene for plager var så utrolig store?

Jeg vet veldig lite om staff og helseplager utover litt jeg har plukket opp her og der, siden dette ikke er en rase jeg interesserer meg for. Men er det virkelig så vanlig med slike sykdommer/plager på rasen? Hvordan ligger det an på deres raser i forhold?

Jeg følte meg helt alene om å tenke at kastrering av friske tisper fordi "tenk om atte, hvis om atte" var helt på jordet.

Det kan jo dukke opp uansett, men det er jo stort sett genetisk. Og siden det er genetisk så er det jo ikke usannsynlig at det er mer utbredt hos noen raser, alt ettersom hva fokus har vært eller ikke har vært i avlen. Ellers er det jo litt dumt å kastrere alle forebyggende om det er et problem, for da er det jo vanskelig å holde øye med problemet å få styrt avlen i rett retning. Kastrerer man etter at man vet det er et problem er det jo greit nok for da vet man jo om det ihvertfall og kan styre unna. 

Edit: Aner ikke hvordan det er på mine raser, men antatt at det ligger på et ganske normalt nivå ettersom det er raser som generelt regnes som friske og jeg ikke har hørt om problemstillingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har akkurat levert en hjemmeeksamen med temaet kasterering hos hund. Og i den forbindelse har jeg gjort et database-søk på oppsumeringsartikler ift kastrering og helse hos hund. Og for meg ble det en liten aha-opplevelse. Mange myter lever i beste velgående. At kastrering kan forebygge helseplager er myter. Bla viser studier de siste årene at kastrereing hos hannhunder ØKER risikoen for kreft, alle typer, i prostata og blære. Og at det ikke er belegg for å si at det beskytter mot jursvulst hos tisper.

Ift adferd så er sannsynligheten for redsler som separasjonsangst mm større om man er kastrert hannhund (tisper hadde ikke samme effekt av kastrereing ift adferd som hannhunder).
Så ved å kastrere kan man fint øke forekomsten av en del sykdommer og adferdsforstyrrelser.

Noen plager forekommer hyppigere hoe enkelte raser enn andre, så helse er til en viss grad rasebetinget. Bla var der studier som viste at feks golden retriever tisper var svært følsomme for kastrering, med tanke på utvikling av sykdommer. Altså - fravær av hormoner (som hos kastrerte) gav høyere forekomst av sykdommer (krefttyper og muskel-skjelettplage som HD, mm) hos golden enn feks hos labrador.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, enna skrev:

Jeg har akkurat levert en hjemmeeksamen med temaet kasterering hos hund. Og i den forbindelse har jeg gjort et database-søk på oppsumeringsartikler ift kastrering og helse hos hund. Og for meg ble det en liten aha-opplevelse. Mange myter lever i beste velgående. At kastrering kan forebygge helseplager er myter. Bla viser studier de siste årene at kastrereing hos hannhunder ØKER risikoen for kreft, alle typer, i prostata og blære. Og at det ikke er belegg for å si at det beskytter mot jursvulst hos tisper.

Ift adferd så er sannsynligheten for redsler som separasjonsangst mm større om man er kastrert hannhund (tisper hadde ikke samme effekt av kastrereing ift adferd som hannhunder).
Så ved å kastrere kan man fint øke forekomsten av en del sykdommer og adferdsforstyrrelser.

Noen plager forekommer hyppigere hoe enkelte raser enn andre, så helse er til en viss grad rasebetinget. Bla var der studier som viste at feks golden retriever tisper var svært følsomme for kastrering, med tanke på utvikling av sykdommer. Altså - fravær av hormoner (som hos kastrerte) gav høyere forekomst av sykdommer (krefttyper og muskel-skjelettplage som HD, mm) hos golden enn feks hos labrador.

Men kastrering av tisper forebygger (forhindrer) livmorbetennelse og kreft i livmoren. Og det er ikke til å komme utenom. Uten at jeg mener det er forsvarlig å kastrere en tispe med tanke på eventuell utvikling av livmorbetennelse/livmorkreft. 

Jursvulster har jeg også fått beskjed om - av mer enn én veterinær - kan forhindres ved kastrering. Min tispe hadde flere jursvulster for noen år tilbake som var ondartede i følge biopsien. De ble fjernet, men kom tilbake kort tid (bare uker) etter. Etter dette ble hele jur fjernet. Det gikk en tid (et år-halvannet) og det dukket opp nye svulster. Denne gangen etter anbefaling fra tre forskjellige veterinærer, ble hunden kastrert samtidig som flere jur ble fjernet. Da viste det seg at hunden hadde flere, noen veldig store, cyster på eggstokkene. Jeg sendte for øvrig ingenting inn til biopsi den siste gangen. Hunden levde to, gode år til (hun ble nesten 13) uten at nye svulster dukket opp. Det kan jo være tilfeldig, men jeg opplever det likevel ikke helt slik.

Hunden til en venninne ble kastrert etter at man oppdaget jursvulster hos tispen. Hunden var rundt seks år. Jur og livmor ble fjernet og hunden hadde aldri noen jursvulster siden. Hun ble 16 år.

Jeg har også en annen venninne som fikk kastrert sin tispe etter å ha først fjernet en jursvulst m/jur. Det gikk ca seks måneder før en ny, stor svulst dukket opp etter første operasjon og dermed ble tispen kastrert samtidig som svulst nummer to ble fjernet sammen med juret. Svulstene var ikke ondartet. Tispen lever fortsatt og har enda ikke utviklet nye svulster.

Min første schæferhund ble operert for lukket livmorbetennelse da hun var ni år. Og eneste "bivirkningen" av dette var noe endring i pelstrukturen. Noe som gjelder alle de nevnte hundene. Det var kun pelsen som endret seg etter kastrering. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Emilie skrev:

Men kastrering av tisper forebygger (forhindrer) livmorbetennelse og kreft i livmoren. Og det er ikke til å komme utenom. Uten at jeg mener det er forsvarlig å kastrere en tispe med tanke på eventuell utvikling av livmorbetennelse/livmorkreft. 

Jursvulster har jeg også fått beskjed om - av mer enn én veterinær - kan forhindres ved kastrering. Min tispe hadde flere jursvulster for noen år tilbake som var ondartede i følge biopsien. De ble fjernet, men kom tilbake kort tid (bare uker) etter. Etter dette ble hele jur fjernet. Det gikk en tid (et år-halvannet) og det dukket opp nye svulster. Denne gangen etter anbefaling fra tre forskjellige veterinærer, ble hunden kastrert samtidig som flere jur ble fjernet. Da viste det seg at hunden hadde flere, noen veldig store, cyster på eggstokkene. Jeg sendte for øvrig ingenting inn til biopsi den siste gangen. Hunden levde to, gode år til (hun ble nesten 13) uten at nye svulster dukket opp. Det kan jo være tilfeldig, men jeg opplever det likevel ikke helt slik.

Hunden til en venninne ble kastrert etter at man oppdaget jursvulster hos tispen. Hunden var rundt seks år. Jur og livmor ble fjernet og hunden hadde aldri noen jursvulster siden. Hun ble 16 år.

Jeg har også en annen venninne som fikk kastrert sin tispe etter å ha først fjernet en jursvulst m/jur. Det gikk ca seks måneder før en ny, stor svulst dukket opp etter første operasjon og dermed ble tispen kastrert samtidig som svulst nummer to ble fjernet sammen med juret. Svulstene var ikke ondartet. Tispen lever fortsatt og har enda ikke utviklet nye svulster.

Min første schæferhund ble operert for lukket livmorbetennelse da hun var ni år. Og eneste "bivirkningen" av dette var noe endring i pelstrukturen. Noe som gjelder alle de nevnte hundene. Det var kun pelsen som endret seg etter kastrering. 

Mens min kastrerte tispe (ble kastrert p.g.a livmorbetennelse) til stadighet får nye jursvulster.Hun ble kastrert for tre år siden, siste runde med fjerning av jur og svulster ble gjort før jul...

Illustrerer jo ganske godt hvorfor anekdoter ikke funker som bevisførsel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Emilie skrev:

Men kastrering av tisper forebygger (forhindrer) livmorbetennelse og kreft i livmoren. Og det er ikke til å komme utenom. Uten at jeg mener det er forsvarlig å kastrere en tispe med tanke på eventuell utvikling av livmorbetennelse/livmorkreft. 

Jursvulster har jeg også fått beskjed om - av mer enn én veterinær - kan forhindres ved kastrering. Min tispe hadde flere jursvulster for noen år tilbake som var ondartede i følge biopsien. De ble fjernet, men kom tilbake kort tid (bare uker) etter. Etter dette ble hele jur fjernet. Det gikk en tid (et år-halvannet) og det dukket opp nye svulster. Denne gangen etter anbefaling fra tre forskjellige veterinærer, ble hunden kastrert samtidig som flere jur ble fjernet. Da viste det seg at hunden hadde flere, noen veldig store, cyster på eggstokkene. Jeg sendte for øvrig ingenting inn til biopsi den siste gangen. Hunden levde to, gode år til (hun ble nesten 13) uten at nye svulster dukket opp. Det kan jo være tilfeldig, men jeg opplever det likevel ikke helt slik.

Hunden til en venninne ble kastrert etter at man oppdaget jursvulster hos tispen. Hunden var rundt seks år. Jur og livmor ble fjernet og hunden hadde aldri noen jursvulster siden. Hun ble 16 år.

Jeg har også en annen venninne som fikk kastrert sin tispe etter å ha først fjernet en jursvulst m/jur. Det gikk ca seks måneder før en ny, stor svulst dukket opp etter første operasjon og dermed ble tispen kastrert samtidig som svulst nummer to ble fjernet sammen med juret. Svulstene var ikke ondartet. Tispen lever fortsatt og har enda ikke utviklet nye svulster.

Min første schæferhund ble operert for lukket livmorbetennelse da hun var ni år. Og eneste "bivirkningen" av dette var noe endring i pelstrukturen. Noe som gjelder alle de nevnte hundene. Det var kun pelsen som endret seg etter kastrering. 

Forskjellen på anedokter som dine, og forskning, er at forskning samler sammen manges erfaringer -systematisk, og gjør analyser på summen av alle. Deri legges det inn analyser som sier noe om hvor sannsynlig det er at resultatet av forskningen ikke bare er en tilfeldighet,  men kan ekstrapoleres til hele populasjonen.

Enkeltindivider som faller utenfor "gjennomsnitts-resultatet" for forskningen finner man alltid. Det er derfor myter er så vanskelig å ta knekken på. Gode historier om enkeltindivider fenger mye mer enn forskningens kjedelige tall.

Jeg så også på dette som har med urininkontinens etter kastrering. Og det ser ut, per i dag, når man ser på alle studier oppsummert samlet (review) at der ikke er grunn for å tro at kastrering øker risikoen for urininkontinens. Unntak er hvis tispene kastreres i tidlig valpealder. Da er der en svak tendens til signifikant større risiko for inkontinens.

At veterinærer ikke alltid er oppdatert på alt, syns jeg ikke er rart. Forskningen kan ta sjumilssteg i perioder, og er man ikke selvgående i å søke etter oppdaterte resultater inenfor ulike emner, så blir man gjerne hengende i det som var gårsdagens sannheter.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Mumle Mu skrev:

Mens min kastrerte tispe (ble kastrert p.g.a livmorbetennelse) til stadighet får nye jursvulster.Hun ble kastrert for tre år siden, siste runde med fjerning av jur og svulster ble gjort før jul...

Illustrerer jo ganske godt hvorfor anekdoter ikke funker som bevisførsel :)

Jeg har da ikke sagt at det jeg skriver har bevist noe som helst. Kun at det har støttet oppunder veterinærenes påstander. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...