Gå til innhold
Hundesonen.no

Prisen på ett hundeliv


Bordercollie
 Share

Recommended Posts

17 minutter siden, Belgerpia skrev:

Men om min hund knekker beinet og må opereres for 30 000, og jeg da velger å avlive fordi jeg ikke kan betale, så gjør ikke det meg til en dårligere hundeeier enn en som kan betale. Det betyr ikke at jeg ikke er like glad i min hund som andre, det betyr ikke hunden min er mindre verdt.  Det betyr heller ikke at jeg ikke burde ha hund. 

Nå er to av mine hunder uforsikret, og det kunne lett blitt fatalt for eldstemann for 2 uker siden,  men jeg har løsninger heldigvis. At han ikke er forsikret betyr ikke at jeg synes han er verdt mindre, det betyr ikke at han ikke er elsket - det betyr bare at jeg ikke har råd til å betale 15000 i forsikring på tre hunder hvert år.  Forøvrig - så ville ikke forsikring spilt noen rolle om en av de knakk beinet og trengte operasjon til 30 lapper heller, for jeg ville knapt hatt råd til egenandelen. 

Mindre verdt? Neppe  Mindre elsket?  Definitivt ikke.  Evnen til å ta vare på et dyr og gi det et fullverdig,  innholdsrikt liv styres ikke av hvor rik man er. Ei heller kan kunnskap og egnethet som hundeeier måles ut ifra hvor rik man er.  Man kan ha ræva full av penger og buffer herfra til evigheten, utstyr i høyste prisklasse og alikevell være totalt uegna til å ta vare på en hund.  Og man kan være lut fattig og knapt ha til salt på bordet og allikevel ha verdens lykkeligste hund som lever et aktivt,  innholdsrikt liv uten at det koster skjorta. 

Jo, til en viss grad gjør det det. Man må ha råd til å skaffe hunden mat og grunnleggende medisinsk behandling. Her snakker jeg ikke om 30.000 kr beinbrudd heller, men jeg synes man er uegnet til å ha hund dersom man må avlive en 2 årig hund fordi den får UVI eller ørebetennelse, eller andre kostander som er lette å forutse at en hund vil ha behov for. Det koster 600-700 kr bare å gå inn døra hos dyrlegen, omtrent, og hunder lever mye kortere enn oss og får alt fra barnesykdommer til alderdomstrøbbel i løpet av en 10-årsperiode.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

54 minutter siden, Eloise skrev:

Jo, til en viss grad gjør det det. Man må ha råd til å skaffe hunden mat og grunnleggende medisinsk behandling. Her snakker jeg ikke om 30.000 kr beinbrudd heller, men jeg synes man er uegnet til å ha hund dersom man må avlive en 2 årig hund fordi den får UVI eller ørebetennelse, eller andre kostander som er lette å forutse at en hund vil ha behov for. Det koster 600-700 kr bare å gå inn døra hos dyrlegen, omtrent, og hunder lever mye kortere enn oss og får alt fra barnesykdommer til alderdomstrøbbel i løpet av en 10-årsperiode.

Om man avliver hunden sin pga UVI eller ørebetennelse, så har ikke det noe som helst med hvor mye eller lite en person tjener. Da er det snakk om hvordan vedkommende velger å prioritere. Det har ikke noe med økonomi å gjøre, det har noe med manglende forståelse for hva et dyreliv faktisk er å gjøre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta
1 time siden, 2ne skrev:

Om man avliver hunden sin pga UVI eller ørebetennelse, så har ikke det noe som helst med hvor mye eller lite en person tjener. Da er det snakk om hvordan vedkommende velger å prioritere. Det har ikke noe med økonomi å gjøre, det har noe med manglende forståelse for hva et dyreliv faktisk er å gjøre. 

Jeg har et godt eksempel MIn hund hadde kronisk ørebetennelse p.g.a allergi. Hun levde et år på overtid men det var da øre verken som gjorde at hun ble tatt. Det var i dette tilfellet dyre velferd å ta hunden. Denne hunden fikk slippe for over tre år siden men savnes fortsatt.

Så det er faktisk håpløst å sette det ene foran det andre. UIV kan også bli kronisk kommer jo ann på hvorfor. Skal da hunden leve med smerter? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, lijenta skrev:

Jeg har et godt eksempel MIn hund hadde kronisk ørebetennelse p.g.a allergi. Hun levde et år på overtid men det var da øre verken som gjorde at hun ble tatt. Det var i dette tilfellet dyre velferd å ta hunden. Denne hunden fikk slippe for over tre år siden men savnes fortsatt.

Så det er faktisk håpløst å sette det ene foran det andre. UIV kan også bli kronisk kommer jo ann på hvorfor. Skal da hunden leve med smerter? 

Det var vel ikke snakk om kronisk UVI eller ørebetennelse, men om så var, så avgjorde du ikke å avlive bikkja fordi du ikke hadde råd til å gå til veterinæren med den, du avlivde den som du sier at dyrevernsmessige hensyn, så det er ikke relevant for diskusjonen, som handler om prisen på et hundeliv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ‎24‎.‎03‎.‎2016 at 4:11 PM, 2ne skrev:

Om man avliver hunden sin pga UVI eller ørebetennelse, så har ikke det noe som helst med hvor mye eller lite en person tjener. Da er det snakk om hvordan vedkommende velger å prioritere. Det har ikke noe med økonomi å gjøre, det har noe med manglende forståelse for hva et dyreliv faktisk er å gjøre. 

Jeg måtte opp i over 3000kr (to urinprøver til 1000kr pr test) når valpen min fikk UVI. Jeg måtte opp i 6000 kr når min hund fikk ørebetennelse fordi bakteriene var resistente og vi måtte inn til behandling gjentatte ganger, dyrkning av prøver, og til slutt øreskylling. Det er store penger for selv dagligdagse, relativt ufarlige (men smertefulle) ting. Da må man ha god nok økonomi for å dekke denne behandlingen.

Det er det jeg snakker om, ikke om kompliserte og rådyre operasjoner som sannsynligvis blir en vurderingssak med tanke på dyrevelferd i tillegg.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Eloise skrev:

Jeg måtte opp i over 3000kr (to urinprøver til 1000kr pr test) når valpen min fikk UVI. Jeg måtte opp i 6000 kr når min hund fikk ørebetennelse fordi bakteriene var resistente og vi måtte inn til behandling gjentatte ganger, dyrkning av prøver, og til slutt øreskylling. Det er store penger for selv dagligdagse, relativt ufarlige (men smertefulle) ting. Da må man ha god nok økonomi for å dekke denne behandlingen.

Det er det jeg snakker om, ikke om kompliserte og rådyre operasjoner som sannsynligvis blir en vurderingssak med tanke på dyrevelferd i tillegg.  

Og jeg har hatt en hund som tok blodprøver til 2000 kr annenhver måned, som jeg betalte selv på min minimums-"lønn" (trygd, 2G). Så jeg tør fortsatt å påstå at det er snakk om prioriteringer når det er "små-summer" som det der. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 3/22/2016 at 1:29 PM, Annik said:

Hvor er sammenkoblingen?

Jeg har ikke forsikring på eldste hunden min, fordi det ville vært dyrere for meg totalt sett. Kommer heller ikke til å ha det på valpen, når han blir litt eldre og jeg føler meg litt mer trygg på sykdomsbilder:)

 

On 3/22/2016 at 1:47 PM, Wilhelmina said:

Så lenge hunden får behandling spiller det vel ingen rolle hvor pengene kommer fra? Om man velger forsikring, sparekonto, kredittkort eller hva det nå måtte være får bli en privatsak, synes nå jeg.

 

On 3/22/2016 at 7:06 PM, Bordercollie said:

Eneste grunnen til att bikkja ikke har hatt forsikring er latskap fra min side, han skulle ha fått satt på forsikring for lenge siden, men det har falt i glemmeboken rett og slett. 

men uansett om forsikring ikke er i orden så har ikke det noe å Gjøre med att du ikke er glad i dyret ditt?..

 

On 3/22/2016 at 7:20 PM, Malamuten said:

Jeg har hatt hest og to hunder uten forsikring, var da like glad i de som de tre jeg har nå som er forsikret... Hadde behovet meldt seg så hadde jeg gladelig tømt sparekonto eller om nødvendig tatt opp store kredittlån for å sørge for at de fikk den behandlingen de trengte, samme hva det måtte koste. Og det er jo det som er viktig, at hundene får det de trenger av stell og behandling, ikke hvordan man betaler for det? Smart å ikke ha forsikring, nei, kanskje ikke (kommer jo litt an på), men det betyr ikke at man ikke bryr seg eller er i stand til å ta vare på hunden eller dyrlegeregningen.

Dere tar ikke poenget.

Veterinærutgifter koster, uansett om det er en rasehund eller ei. Så da er det bare å ha forsikringene i orden. Det at folk ikke forsikrer blandingene er helt i hop med min observasjon om at de som eier dem ikke er helt seriøse dyreeiere. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, ildergreier skrev:

 

 

 

Dere tar ikke poenget.

Veterinærutgifter koster, uansett om det er en rasehund eller ei. Så da er det bare å ha forsikringene i orden. Det at folk ikke forsikrer blandingene er helt i hop med min observasjon om at de som eier dem ikke er helt seriøse dyreeiere. 

 

:blink: Godt vi ikke dømmer noen og setter folk i bås. :aww: 

 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Maries

Om du forsikrer hunden eller ikke er vel egentlig det samme så lenge du gir hunden nødvendig pleie og betaler utgiftene, enten da forsikring eller til veterinær. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, ildergreier skrev:

Dere tar ikke poenget.

Veterinærutgifter koster, uansett om det er en rasehund eller ei. Så da er det bare å ha forsikringene i orden. Det at folk ikke forsikrer blandingene er helt i hop med min observasjon om at de som eier dem ikke er helt seriøse dyreeiere. 

Det lønner seg jo sjelden å ha forsikring da. Hadde det gjort det hadde jo forsikringsselskapene gått konkurs.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis
2 timer siden, ildergreier skrev:

Dere tar ikke poenget.

Veterinærutgifter koster, uansett om det er en rasehund eller ei. Så da er det bare å ha forsikringene i orden. Det at folk ikke forsikrer blandingene er helt i hop med min observasjon om at de som eier dem ikke er helt seriøse dyreeiere. 

 

Unnskyld meg,men for noe vås!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, ildergreier skrev:

 

 

 

Dere tar ikke poenget.

Veterinærutgifter koster, uansett om det er en rasehund eller ei. Så da er det bare å ha forsikringene i orden. Det at folk ikke forsikrer blandingene er helt i hop med min observasjon om at de som eier dem ikke er helt seriøse dyreeiere. 

 

Alvorligtalt! 

Nå må du gi deg! Mann kan da være like god eier av ett dyr selvom mann ikke har forsikring?! 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, ildergreier skrev:

 

 

 

Dere tar ikke poenget.

Veterinærutgifter koster, uansett om det er en rasehund eller ei. Så da er det bare å ha forsikringene i orden. Det at folk ikke forsikrer blandingene er helt i hop med min observasjon om at de som eier dem ikke er helt seriøse dyreeiere. 

 

Gi meg et argument til hvorfor det er sånn at man ikke er seriøse dyreeiere uten forsikring? Du har fått mange gode, saklige argumenter til hvorfor det ikke spiller noen rolle for de fleste betaler man så betaler man, det spiller faktisk ingen rolle for dyret eller dyreholdet hvor pengene måtte komme fra. 

Nå er mine siste tre hunder forsikret, men de to første var ikke det(men jeg hadde glatt betalt store operasjoner uansett så pleie og stell skulle de ha fått om de hadde hatt behov.. Så langt har det å ikke ha forsikring(på hund) spart meg rundt 60 000 kr. Hadde jeg ikke forsikret de to siste så hadde jeg vært oppe i 80 000 kr spart, regner jeg med hesten og slår dyreforsikring under et så er vi godt over 100 000 kr spart. Det er ganske mange veterinærbesøk med sykdom/skade som går på 80 000 kr altså. Nå har jeg som sagt forsikring (kun vetrinær og med høy egenandel osv for å få forsikringen billigst mulig), men det er ikke fordi jeg tjener på det, kun fordi jeg ikke har en god nok sparekonto og fordi det kan bli mindre gunstig å evt måtte bruke kredittkortet ved en evt stor operasjon eller noe. Det hadde ikke vært umulig, men for meg akkurat nå så er det bedre sånn. Den dagen jeg har en bedre sparekonto så kommer ingen her til å ha forsikring, jeg kommer heller til å spare tilsvarende beløp på en egen konto som jeg heller selv kan bruke på vet besøk, OM det skulle være nødvendig. Totalt sett så er jo forsikring for de aller aller fleste et tapsprosjekt økonomisk, ellers hadde jo ikke forsikringsselskapene overlevd. Det er jo oss de tjener penger på. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...