Gå til innhold
Hundesonen.no

Prisen på ett hundeliv


Bordercollie
 Share

Recommended Posts

17 minutter siden, Belgerpia skrev:

Men om min hund knekker beinet og må opereres for 30 000, og jeg da velger å avlive fordi jeg ikke kan betale, så gjør ikke det meg til en dårligere hundeeier enn en som kan betale. Det betyr ikke at jeg ikke er like glad i min hund som andre, det betyr ikke hunden min er mindre verdt.  Det betyr heller ikke at jeg ikke burde ha hund. 

Nå er to av mine hunder uforsikret, og det kunne lett blitt fatalt for eldstemann for 2 uker siden,  men jeg har løsninger heldigvis. At han ikke er forsikret betyr ikke at jeg synes han er verdt mindre, det betyr ikke at han ikke er elsket - det betyr bare at jeg ikke har råd til å betale 15000 i forsikring på tre hunder hvert år.  Forøvrig - så ville ikke forsikring spilt noen rolle om en av de knakk beinet og trengte operasjon til 30 lapper heller, for jeg ville knapt hatt råd til egenandelen. 

Mindre verdt? Neppe  Mindre elsket?  Definitivt ikke.  Evnen til å ta vare på et dyr og gi det et fullverdig,  innholdsrikt liv styres ikke av hvor rik man er. Ei heller kan kunnskap og egnethet som hundeeier måles ut ifra hvor rik man er.  Man kan ha ræva full av penger og buffer herfra til evigheten, utstyr i høyste prisklasse og alikevell være totalt uegna til å ta vare på en hund.  Og man kan være lut fattig og knapt ha til salt på bordet og allikevel ha verdens lykkeligste hund som lever et aktivt,  innholdsrikt liv uten at det koster skjorta. 

Jo, til en viss grad gjør det det. Man må ha råd til å skaffe hunden mat og grunnleggende medisinsk behandling. Her snakker jeg ikke om 30.000 kr beinbrudd heller, men jeg synes man er uegnet til å ha hund dersom man må avlive en 2 årig hund fordi den får UVI eller ørebetennelse, eller andre kostander som er lette å forutse at en hund vil ha behov for. Det koster 600-700 kr bare å gå inn døra hos dyrlegen, omtrent, og hunder lever mye kortere enn oss og får alt fra barnesykdommer til alderdomstrøbbel i løpet av en 10-årsperiode.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

54 minutter siden, Eloise skrev:

Jo, til en viss grad gjør det det. Man må ha råd til å skaffe hunden mat og grunnleggende medisinsk behandling. Her snakker jeg ikke om 30.000 kr beinbrudd heller, men jeg synes man er uegnet til å ha hund dersom man må avlive en 2 årig hund fordi den får UVI eller ørebetennelse, eller andre kostander som er lette å forutse at en hund vil ha behov for. Det koster 600-700 kr bare å gå inn døra hos dyrlegen, omtrent, og hunder lever mye kortere enn oss og får alt fra barnesykdommer til alderdomstrøbbel i løpet av en 10-årsperiode.

Om man avliver hunden sin pga UVI eller ørebetennelse, så har ikke det noe som helst med hvor mye eller lite en person tjener. Da er det snakk om hvordan vedkommende velger å prioritere. Det har ikke noe med økonomi å gjøre, det har noe med manglende forståelse for hva et dyreliv faktisk er å gjøre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta
1 time siden, 2ne skrev:

Om man avliver hunden sin pga UVI eller ørebetennelse, så har ikke det noe som helst med hvor mye eller lite en person tjener. Da er det snakk om hvordan vedkommende velger å prioritere. Det har ikke noe med økonomi å gjøre, det har noe med manglende forståelse for hva et dyreliv faktisk er å gjøre. 

Jeg har et godt eksempel MIn hund hadde kronisk ørebetennelse p.g.a allergi. Hun levde et år på overtid men det var da øre verken som gjorde at hun ble tatt. Det var i dette tilfellet dyre velferd å ta hunden. Denne hunden fikk slippe for over tre år siden men savnes fortsatt.

Så det er faktisk håpløst å sette det ene foran det andre. UIV kan også bli kronisk kommer jo ann på hvorfor. Skal da hunden leve med smerter? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, lijenta skrev:

Jeg har et godt eksempel MIn hund hadde kronisk ørebetennelse p.g.a allergi. Hun levde et år på overtid men det var da øre verken som gjorde at hun ble tatt. Det var i dette tilfellet dyre velferd å ta hunden. Denne hunden fikk slippe for over tre år siden men savnes fortsatt.

Så det er faktisk håpløst å sette det ene foran det andre. UIV kan også bli kronisk kommer jo ann på hvorfor. Skal da hunden leve med smerter? 

Det var vel ikke snakk om kronisk UVI eller ørebetennelse, men om så var, så avgjorde du ikke å avlive bikkja fordi du ikke hadde råd til å gå til veterinæren med den, du avlivde den som du sier at dyrevernsmessige hensyn, så det er ikke relevant for diskusjonen, som handler om prisen på et hundeliv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ‎24‎.‎03‎.‎2016 at 4:11 PM, 2ne skrev:

Om man avliver hunden sin pga UVI eller ørebetennelse, så har ikke det noe som helst med hvor mye eller lite en person tjener. Da er det snakk om hvordan vedkommende velger å prioritere. Det har ikke noe med økonomi å gjøre, det har noe med manglende forståelse for hva et dyreliv faktisk er å gjøre. 

Jeg måtte opp i over 3000kr (to urinprøver til 1000kr pr test) når valpen min fikk UVI. Jeg måtte opp i 6000 kr når min hund fikk ørebetennelse fordi bakteriene var resistente og vi måtte inn til behandling gjentatte ganger, dyrkning av prøver, og til slutt øreskylling. Det er store penger for selv dagligdagse, relativt ufarlige (men smertefulle) ting. Da må man ha god nok økonomi for å dekke denne behandlingen.

Det er det jeg snakker om, ikke om kompliserte og rådyre operasjoner som sannsynligvis blir en vurderingssak med tanke på dyrevelferd i tillegg.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Eloise skrev:

Jeg måtte opp i over 3000kr (to urinprøver til 1000kr pr test) når valpen min fikk UVI. Jeg måtte opp i 6000 kr når min hund fikk ørebetennelse fordi bakteriene var resistente og vi måtte inn til behandling gjentatte ganger, dyrkning av prøver, og til slutt øreskylling. Det er store penger for selv dagligdagse, relativt ufarlige (men smertefulle) ting. Da må man ha god nok økonomi for å dekke denne behandlingen.

Det er det jeg snakker om, ikke om kompliserte og rådyre operasjoner som sannsynligvis blir en vurderingssak med tanke på dyrevelferd i tillegg.  

Og jeg har hatt en hund som tok blodprøver til 2000 kr annenhver måned, som jeg betalte selv på min minimums-"lønn" (trygd, 2G). Så jeg tør fortsatt å påstå at det er snakk om prioriteringer når det er "små-summer" som det der. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 3/22/2016 at 1:29 PM, Annik said:

Hvor er sammenkoblingen?

Jeg har ikke forsikring på eldste hunden min, fordi det ville vært dyrere for meg totalt sett. Kommer heller ikke til å ha det på valpen, når han blir litt eldre og jeg føler meg litt mer trygg på sykdomsbilder:)

 

On 3/22/2016 at 1:47 PM, Wilhelmina said:

Så lenge hunden får behandling spiller det vel ingen rolle hvor pengene kommer fra? Om man velger forsikring, sparekonto, kredittkort eller hva det nå måtte være får bli en privatsak, synes nå jeg.

 

On 3/22/2016 at 7:06 PM, Bordercollie said:

Eneste grunnen til att bikkja ikke har hatt forsikring er latskap fra min side, han skulle ha fått satt på forsikring for lenge siden, men det har falt i glemmeboken rett og slett. 

men uansett om forsikring ikke er i orden så har ikke det noe å Gjøre med att du ikke er glad i dyret ditt?..

 

On 3/22/2016 at 7:20 PM, Malamuten said:

Jeg har hatt hest og to hunder uten forsikring, var da like glad i de som de tre jeg har nå som er forsikret... Hadde behovet meldt seg så hadde jeg gladelig tømt sparekonto eller om nødvendig tatt opp store kredittlån for å sørge for at de fikk den behandlingen de trengte, samme hva det måtte koste. Og det er jo det som er viktig, at hundene får det de trenger av stell og behandling, ikke hvordan man betaler for det? Smart å ikke ha forsikring, nei, kanskje ikke (kommer jo litt an på), men det betyr ikke at man ikke bryr seg eller er i stand til å ta vare på hunden eller dyrlegeregningen.

Dere tar ikke poenget.

Veterinærutgifter koster, uansett om det er en rasehund eller ei. Så da er det bare å ha forsikringene i orden. Det at folk ikke forsikrer blandingene er helt i hop med min observasjon om at de som eier dem ikke er helt seriøse dyreeiere. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, ildergreier skrev:

 

 

 

Dere tar ikke poenget.

Veterinærutgifter koster, uansett om det er en rasehund eller ei. Så da er det bare å ha forsikringene i orden. Det at folk ikke forsikrer blandingene er helt i hop med min observasjon om at de som eier dem ikke er helt seriøse dyreeiere. 

 

:blink: Godt vi ikke dømmer noen og setter folk i bås. :aww: 

 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Maries

Om du forsikrer hunden eller ikke er vel egentlig det samme så lenge du gir hunden nødvendig pleie og betaler utgiftene, enten da forsikring eller til veterinær. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, ildergreier skrev:

Dere tar ikke poenget.

Veterinærutgifter koster, uansett om det er en rasehund eller ei. Så da er det bare å ha forsikringene i orden. Det at folk ikke forsikrer blandingene er helt i hop med min observasjon om at de som eier dem ikke er helt seriøse dyreeiere. 

Det lønner seg jo sjelden å ha forsikring da. Hadde det gjort det hadde jo forsikringsselskapene gått konkurs.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis
2 timer siden, ildergreier skrev:

Dere tar ikke poenget.

Veterinærutgifter koster, uansett om det er en rasehund eller ei. Så da er det bare å ha forsikringene i orden. Det at folk ikke forsikrer blandingene er helt i hop med min observasjon om at de som eier dem ikke er helt seriøse dyreeiere. 

 

Unnskyld meg,men for noe vås!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, ildergreier skrev:

 

 

 

Dere tar ikke poenget.

Veterinærutgifter koster, uansett om det er en rasehund eller ei. Så da er det bare å ha forsikringene i orden. Det at folk ikke forsikrer blandingene er helt i hop med min observasjon om at de som eier dem ikke er helt seriøse dyreeiere. 

 

Alvorligtalt! 

Nå må du gi deg! Mann kan da være like god eier av ett dyr selvom mann ikke har forsikring?! 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, ildergreier skrev:

 

 

 

Dere tar ikke poenget.

Veterinærutgifter koster, uansett om det er en rasehund eller ei. Så da er det bare å ha forsikringene i orden. Det at folk ikke forsikrer blandingene er helt i hop med min observasjon om at de som eier dem ikke er helt seriøse dyreeiere. 

 

Gi meg et argument til hvorfor det er sånn at man ikke er seriøse dyreeiere uten forsikring? Du har fått mange gode, saklige argumenter til hvorfor det ikke spiller noen rolle for de fleste betaler man så betaler man, det spiller faktisk ingen rolle for dyret eller dyreholdet hvor pengene måtte komme fra. 

Nå er mine siste tre hunder forsikret, men de to første var ikke det(men jeg hadde glatt betalt store operasjoner uansett så pleie og stell skulle de ha fått om de hadde hatt behov.. Så langt har det å ikke ha forsikring(på hund) spart meg rundt 60 000 kr. Hadde jeg ikke forsikret de to siste så hadde jeg vært oppe i 80 000 kr spart, regner jeg med hesten og slår dyreforsikring under et så er vi godt over 100 000 kr spart. Det er ganske mange veterinærbesøk med sykdom/skade som går på 80 000 kr altså. Nå har jeg som sagt forsikring (kun vetrinær og med høy egenandel osv for å få forsikringen billigst mulig), men det er ikke fordi jeg tjener på det, kun fordi jeg ikke har en god nok sparekonto og fordi det kan bli mindre gunstig å evt måtte bruke kredittkortet ved en evt stor operasjon eller noe. Det hadde ikke vært umulig, men for meg akkurat nå så er det bedre sånn. Den dagen jeg har en bedre sparekonto så kommer ingen her til å ha forsikring, jeg kommer heller til å spare tilsvarende beløp på en egen konto som jeg heller selv kan bruke på vet besøk, OM det skulle være nødvendig. Totalt sett så er jo forsikring for de aller aller fleste et tapsprosjekt økonomisk, ellers hadde jo ikke forsikringsselskapene overlevd. Det er jo oss de tjener penger på. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...