Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
17 minutter siden, Belgerpia skrev:

Men om min hund knekker beinet og må opereres for 30 000, og jeg da velger å avlive fordi jeg ikke kan betale, så gjør ikke det meg til en dårligere hundeeier enn en som kan betale. Det betyr ikke at jeg ikke er like glad i min hund som andre, det betyr ikke hunden min er mindre verdt.  Det betyr heller ikke at jeg ikke burde ha hund. 

Nå er to av mine hunder uforsikret, og det kunne lett blitt fatalt for eldstemann for 2 uker siden,  men jeg har løsninger heldigvis. At han ikke er forsikret betyr ikke at jeg synes han er verdt mindre, det betyr ikke at han ikke er elsket - det betyr bare at jeg ikke har råd til å betale 15000 i forsikring på tre hunder hvert år.  Forøvrig - så ville ikke forsikring spilt noen rolle om en av de knakk beinet og trengte operasjon til 30 lapper heller, for jeg ville knapt hatt råd til egenandelen. 

Mindre verdt? Neppe  Mindre elsket?  Definitivt ikke.  Evnen til å ta vare på et dyr og gi det et fullverdig,  innholdsrikt liv styres ikke av hvor rik man er. Ei heller kan kunnskap og egnethet som hundeeier måles ut ifra hvor rik man er.  Man kan ha ræva full av penger og buffer herfra til evigheten, utstyr i høyste prisklasse og alikevell være totalt uegna til å ta vare på en hund.  Og man kan være lut fattig og knapt ha til salt på bordet og allikevel ha verdens lykkeligste hund som lever et aktivt,  innholdsrikt liv uten at det koster skjorta. 

Jo, til en viss grad gjør det det. Man må ha råd til å skaffe hunden mat og grunnleggende medisinsk behandling. Her snakker jeg ikke om 30.000 kr beinbrudd heller, men jeg synes man er uegnet til å ha hund dersom man må avlive en 2 årig hund fordi den får UVI eller ørebetennelse, eller andre kostander som er lette å forutse at en hund vil ha behov for. Det koster 600-700 kr bare å gå inn døra hos dyrlegen, omtrent, og hunder lever mye kortere enn oss og får alt fra barnesykdommer til alderdomstrøbbel i løpet av en 10-årsperiode.

  • Like 2
Skrevet
54 minutter siden, Eloise skrev:

Jo, til en viss grad gjør det det. Man må ha råd til å skaffe hunden mat og grunnleggende medisinsk behandling. Her snakker jeg ikke om 30.000 kr beinbrudd heller, men jeg synes man er uegnet til å ha hund dersom man må avlive en 2 årig hund fordi den får UVI eller ørebetennelse, eller andre kostander som er lette å forutse at en hund vil ha behov for. Det koster 600-700 kr bare å gå inn døra hos dyrlegen, omtrent, og hunder lever mye kortere enn oss og får alt fra barnesykdommer til alderdomstrøbbel i løpet av en 10-årsperiode.

Om man avliver hunden sin pga UVI eller ørebetennelse, så har ikke det noe som helst med hvor mye eller lite en person tjener. Da er det snakk om hvordan vedkommende velger å prioritere. Det har ikke noe med økonomi å gjøre, det har noe med manglende forståelse for hva et dyreliv faktisk er å gjøre. 

Guest lijenta
Skrevet
1 time siden, 2ne skrev:

Om man avliver hunden sin pga UVI eller ørebetennelse, så har ikke det noe som helst med hvor mye eller lite en person tjener. Da er det snakk om hvordan vedkommende velger å prioritere. Det har ikke noe med økonomi å gjøre, det har noe med manglende forståelse for hva et dyreliv faktisk er å gjøre. 

Jeg har et godt eksempel MIn hund hadde kronisk ørebetennelse p.g.a allergi. Hun levde et år på overtid men det var da øre verken som gjorde at hun ble tatt. Det var i dette tilfellet dyre velferd å ta hunden. Denne hunden fikk slippe for over tre år siden men savnes fortsatt.

Så det er faktisk håpløst å sette det ene foran det andre. UIV kan også bli kronisk kommer jo ann på hvorfor. Skal da hunden leve med smerter? 

Skrevet
3 minutter siden, lijenta skrev:

Jeg har et godt eksempel MIn hund hadde kronisk ørebetennelse p.g.a allergi. Hun levde et år på overtid men det var da øre verken som gjorde at hun ble tatt. Det var i dette tilfellet dyre velferd å ta hunden. Denne hunden fikk slippe for over tre år siden men savnes fortsatt.

Så det er faktisk håpløst å sette det ene foran det andre. UIV kan også bli kronisk kommer jo ann på hvorfor. Skal da hunden leve med smerter? 

Det var vel ikke snakk om kronisk UVI eller ørebetennelse, men om så var, så avgjorde du ikke å avlive bikkja fordi du ikke hadde råd til å gå til veterinæren med den, du avlivde den som du sier at dyrevernsmessige hensyn, så det er ikke relevant for diskusjonen, som handler om prisen på et hundeliv. 

Skrevet
På ‎24‎.‎03‎.‎2016 at 4:11 PM, 2ne skrev:

Om man avliver hunden sin pga UVI eller ørebetennelse, så har ikke det noe som helst med hvor mye eller lite en person tjener. Da er det snakk om hvordan vedkommende velger å prioritere. Det har ikke noe med økonomi å gjøre, det har noe med manglende forståelse for hva et dyreliv faktisk er å gjøre. 

Jeg måtte opp i over 3000kr (to urinprøver til 1000kr pr test) når valpen min fikk UVI. Jeg måtte opp i 6000 kr når min hund fikk ørebetennelse fordi bakteriene var resistente og vi måtte inn til behandling gjentatte ganger, dyrkning av prøver, og til slutt øreskylling. Det er store penger for selv dagligdagse, relativt ufarlige (men smertefulle) ting. Da må man ha god nok økonomi for å dekke denne behandlingen.

Det er det jeg snakker om, ikke om kompliserte og rådyre operasjoner som sannsynligvis blir en vurderingssak med tanke på dyrevelferd i tillegg.  

Skrevet
1 minutt siden, Eloise skrev:

Jeg måtte opp i over 3000kr (to urinprøver til 1000kr pr test) når valpen min fikk UVI. Jeg måtte opp i 6000 kr når min hund fikk ørebetennelse fordi bakteriene var resistente og vi måtte inn til behandling gjentatte ganger, dyrkning av prøver, og til slutt øreskylling. Det er store penger for selv dagligdagse, relativt ufarlige (men smertefulle) ting. Da må man ha god nok økonomi for å dekke denne behandlingen.

Det er det jeg snakker om, ikke om kompliserte og rådyre operasjoner som sannsynligvis blir en vurderingssak med tanke på dyrevelferd i tillegg.  

Og jeg har hatt en hund som tok blodprøver til 2000 kr annenhver måned, som jeg betalte selv på min minimums-"lønn" (trygd, 2G). Så jeg tør fortsatt å påstå at det er snakk om prioriteringer når det er "små-summer" som det der. 

Skrevet
On 3/22/2016 at 1:29 PM, Annik said:

Hvor er sammenkoblingen?

Jeg har ikke forsikring på eldste hunden min, fordi det ville vært dyrere for meg totalt sett. Kommer heller ikke til å ha det på valpen, når han blir litt eldre og jeg føler meg litt mer trygg på sykdomsbilder:)

 

On 3/22/2016 at 1:47 PM, Wilhelmina said:

Så lenge hunden får behandling spiller det vel ingen rolle hvor pengene kommer fra? Om man velger forsikring, sparekonto, kredittkort eller hva det nå måtte være får bli en privatsak, synes nå jeg.

 

On 3/22/2016 at 7:06 PM, Bordercollie said:

Eneste grunnen til att bikkja ikke har hatt forsikring er latskap fra min side, han skulle ha fått satt på forsikring for lenge siden, men det har falt i glemmeboken rett og slett. 

men uansett om forsikring ikke er i orden så har ikke det noe å Gjøre med att du ikke er glad i dyret ditt?..

 

On 3/22/2016 at 7:20 PM, Malamuten said:

Jeg har hatt hest og to hunder uten forsikring, var da like glad i de som de tre jeg har nå som er forsikret... Hadde behovet meldt seg så hadde jeg gladelig tømt sparekonto eller om nødvendig tatt opp store kredittlån for å sørge for at de fikk den behandlingen de trengte, samme hva det måtte koste. Og det er jo det som er viktig, at hundene får det de trenger av stell og behandling, ikke hvordan man betaler for det? Smart å ikke ha forsikring, nei, kanskje ikke (kommer jo litt an på), men det betyr ikke at man ikke bryr seg eller er i stand til å ta vare på hunden eller dyrlegeregningen.

Dere tar ikke poenget.

Veterinærutgifter koster, uansett om det er en rasehund eller ei. Så da er det bare å ha forsikringene i orden. Det at folk ikke forsikrer blandingene er helt i hop med min observasjon om at de som eier dem ikke er helt seriøse dyreeiere. 

 

Skrevet
Akkurat nå, ildergreier skrev:

 

 

 

Dere tar ikke poenget.

Veterinærutgifter koster, uansett om det er en rasehund eller ei. Så da er det bare å ha forsikringene i orden. Det at folk ikke forsikrer blandingene er helt i hop med min observasjon om at de som eier dem ikke er helt seriøse dyreeiere. 

 

:blink: Godt vi ikke dømmer noen og setter folk i bås. :aww: 

 

  • Like 6
Guest Maries
Skrevet

Om du forsikrer hunden eller ikke er vel egentlig det samme så lenge du gir hunden nødvendig pleie og betaler utgiftene, enten da forsikring eller til veterinær. 

Skrevet
1 time siden, ildergreier skrev:

Dere tar ikke poenget.

Veterinærutgifter koster, uansett om det er en rasehund eller ei. Så da er det bare å ha forsikringene i orden. Det at folk ikke forsikrer blandingene er helt i hop med min observasjon om at de som eier dem ikke er helt seriøse dyreeiere. 

Det lønner seg jo sjelden å ha forsikring da. Hadde det gjort det hadde jo forsikringsselskapene gått konkurs.

  • Like 7
Guest Klematis
Skrevet
2 timer siden, ildergreier skrev:

Dere tar ikke poenget.

Veterinærutgifter koster, uansett om det er en rasehund eller ei. Så da er det bare å ha forsikringene i orden. Det at folk ikke forsikrer blandingene er helt i hop med min observasjon om at de som eier dem ikke er helt seriøse dyreeiere. 

 

Unnskyld meg,men for noe vås!!

Skrevet
6 timer siden, ildergreier skrev:

 

 

 

Dere tar ikke poenget.

Veterinærutgifter koster, uansett om det er en rasehund eller ei. Så da er det bare å ha forsikringene i orden. Det at folk ikke forsikrer blandingene er helt i hop med min observasjon om at de som eier dem ikke er helt seriøse dyreeiere. 

 

Alvorligtalt! 

Nå må du gi deg! Mann kan da være like god eier av ett dyr selvom mann ikke har forsikring?! 

 

Skrevet
6 timer siden, ildergreier skrev:

 

 

 

Dere tar ikke poenget.

Veterinærutgifter koster, uansett om det er en rasehund eller ei. Så da er det bare å ha forsikringene i orden. Det at folk ikke forsikrer blandingene er helt i hop med min observasjon om at de som eier dem ikke er helt seriøse dyreeiere. 

 

Gi meg et argument til hvorfor det er sånn at man ikke er seriøse dyreeiere uten forsikring? Du har fått mange gode, saklige argumenter til hvorfor det ikke spiller noen rolle for de fleste betaler man så betaler man, det spiller faktisk ingen rolle for dyret eller dyreholdet hvor pengene måtte komme fra. 

Nå er mine siste tre hunder forsikret, men de to første var ikke det(men jeg hadde glatt betalt store operasjoner uansett så pleie og stell skulle de ha fått om de hadde hatt behov.. Så langt har det å ikke ha forsikring(på hund) spart meg rundt 60 000 kr. Hadde jeg ikke forsikret de to siste så hadde jeg vært oppe i 80 000 kr spart, regner jeg med hesten og slår dyreforsikring under et så er vi godt over 100 000 kr spart. Det er ganske mange veterinærbesøk med sykdom/skade som går på 80 000 kr altså. Nå har jeg som sagt forsikring (kun vetrinær og med høy egenandel osv for å få forsikringen billigst mulig), men det er ikke fordi jeg tjener på det, kun fordi jeg ikke har en god nok sparekonto og fordi det kan bli mindre gunstig å evt måtte bruke kredittkortet ved en evt stor operasjon eller noe. Det hadde ikke vært umulig, men for meg akkurat nå så er det bedre sånn. Den dagen jeg har en bedre sparekonto så kommer ingen her til å ha forsikring, jeg kommer heller til å spare tilsvarende beløp på en egen konto som jeg heller selv kan bruke på vet besøk, OM det skulle være nødvendig. Totalt sett så er jo forsikring for de aller aller fleste et tapsprosjekt økonomisk, ellers hadde jo ikke forsikringsselskapene overlevd. Det er jo oss de tjener penger på. 

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...