Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg har sett at det er tråder om

dette temaet fra før, men vil

likevel spørre;

Vi har fjernet en svulst på hunden vår som ble sendt inn og som var ondartet av mild grad. Den var stor og han har gått med den lenge. Det er fordi vet. Mente det var en kjertel/fettkul og den endret størrelse og var tidvis vanskelig å finne. Etterhvert ble den større og større og måtte fjernes. Den var på størrelse med en plomme da den ble fjernet.

Da jeg var inne for å ta sting ventet jeg meg at det nå ble full sjekk for å finne ut om det var spedning og eventuelt cellegift. Til min store overraskelse fikk jeg beskjed om at det ikke var vanlig å gjøre på hunder og at det nå bare var å vente og Se om han fikk flere kuler eller ble dårlig ? 

Hunden er 6 år og virker frisk.

er dette vanlig praksis? Hvilke erfaringer finnes her når det gjelder kreft hos hund? 

Skrevet

Jeg aner heller ikke, men ville ihvertfall ha ringt til en annen vet og forklart situasjonen og at man er bekymret. Kjip situasjon, håper ingenting er galt med midas <3 

 

Skrevet
12 timer siden, Midas&Marit skrev:

Hei!

Jeg har sett at det er tråder om

dette temaet fra før, men vil

likevel spørre;

Vi har fjernet en svulst på hunden vår som ble sendt inn og som var ondartet av mild grad. Den var stor og han har gått med den lenge. Det er fordi vet. Mente det var en kjertel/fettkul og den endret størrelse og var tidvis vanskelig å finne. Etterhvert ble den større og større og måtte fjernes. Den var på størrelse med en plomme da den ble fjernet.

Da jeg var inne for å ta sting ventet jeg meg at det nå ble full sjekk for å finne ut om det var spedning og eventuelt cellegift. Til min store overraskelse fikk jeg beskjed om at det ikke var vanlig å gjøre på hunder og at det nå bare var å vente og Se om han fikk flere kuler eller ble dårlig ? 

Hunden er 6 år og virker frisk.

er dette vanlig praksis? Hvilke erfaringer finnes her når det gjelder kreft hos hund? 

Jeg har en venninne med engelsk setter som fikk cellegift etter fjerning av en slik kul. Da var hun 10. Hun er nå 11 1/2 og helt vill.  Om det er vanlig vet jeg ikke , men det gjøres. Jeg forstod det som at det kunne slå begge veier , men hun responderte bra og er pr i dag frisk og i god form

Skrevet
12 timer siden, Midas&Marit skrev:

Da jeg var inne for å ta sting ventet jeg meg at det nå ble full sjekk for å finne ut om det var spedning og eventuelt cellegift. Til min store overraskelse fikk jeg beskjed om at det ikke var vanlig å gjøre på hunder og at det nå bare var å vente og Se om han fikk flere kuler eller ble dårlig ?

Ble det ikke sjekket for spredning før operasjon heller? Det synes jeg i såfall hørtes veldig rart ut. Frøkna her hadde en mystisk svulst og det første som ble gjort der var røntgen for å sjekke evt. spredning.

Skrevet

Man kan selv velge å sende inn kulen, eller deler av kulen for å sjekke om den er ondartet eller ikke. Det koster en del ekstra og du kan ikke gjøre noe fra eller til, uansett resultat. Litt rart at dere ikke fikk det tilbudet. Nei, cellegift er ikke vanlig på hunder. Røntgen av vitale organer vil gi en indikasjon på spredning, men i og med at kreftceller også spres via blodbanene, er dette heller ikke noe sikkert, selv om man ikke finner noe der og da. 

Lykke til og god bedring :) 

Skrevet
Akkurat nå, ida skrev:

Man kan selv velge å sende inn kulen, eller deler av kulen for å sjekke om den er ondartet eller ikke. Det koster en del ekstra og du kan ikke gjøre noe fra eller til, uansett resultat. Litt rart at dere ikke fikk det tilbudet. Nei, cellegift er ikke vanlig på hunder. Røntgen av vitale organer vil gi en indikasjon på spredning, men i og med at kreftceller også spres via blodbanene, er dette heller ikke noe sikkert, selv om man ikke finner noe der og da. 

Lykke til og god bedring :) 

Står jo at kulen ble sendt inn og er ondartet? 

 

Virker som det er veldig forskjellig praksis på hvordan vetrinærer håndterer kuler. Jeg måtte gråte meg til at kulen på gamlemor ble fjernet og sendt inn i sin tid, og selv da svaret kom med at den var ekstremt agressiv kreft, så ble det ikke gjort noen flere undersøkelser. Vi fikk bare ei blekke papirer om krefttypen som basicly sa at hun kom til å dø innen 2 år. (Det gjorde hun forøvrig ikke, hun levde i 5 år etter det). 

Har hørt veldig mye forskjellig, alt fra gjevnlig røntgen for å se etter spredning og cellgift, riktignok ikke ofte jeg hører om cellegift. Til sånn som oss, hvor ingening blir gjort og man må gråte seg til å få fjernet kulen. 

Ønsker du å sjekke videre så ville jeg tatt kontakt med veterinær som kan mer om kreft og se om de vil ta noen flere undersøkelser. :hug: 

 

Skrevet
Akkurat nå, Raksha skrev:

Står jo at kulen ble sendt inn og er ondartet? 

 

Virker som det er veldig forskjellig praksis på hvordan vetrinærer håndterer kuler. Jeg måtte gråte meg til at kulen på gamlemor ble fjernet og sendt inn i sin tid, og selv da svaret kom med at den var ekstremt agressiv kreft, så ble det ikke gjort noen flere undersøkelser. Vi fikk bare ei blekke papirer om krefttypen som basicly sa at hun kom til å dø innen 2 år. (Det gjorde hun forøvrig ikke, hun levde i 5 år etter det). 

Har hørt veldig mye forskjellig, alt fra gjevnlig røntgen for å se etter spredning og cellgift, riktignok ikke ofte jeg hører om cellegift. Til sånn som oss, hvor ingening blir gjort og man må gråte seg til å få fjernet kulen. 

Ønsker du å sjekke videre så ville jeg tatt kontakt med veterinær som kan mer om kreft og se om de vil ta noen flere undersøkelser. :hug: 

 

Jammen meg sto det det. Bevares, jeg må være enda sløvere enn vanlig. 

Ia har allerede vært nede og tatt rtg av Tinka etter operasjonen i januar. Det er nok opp til hundeeier hvor mye og hva slags oppfølging hunden får, var mitt poeng. 

Guest Jonna
Skrevet

Før man evt går til steget cellegift så bør man sette seg ned og få så mye informasjon som mulig om dette på hund og bivirkninger.

Etter å ha vært nær noen som har gjort dette flere ganger i forbindelse med kreft, forsjellige personer med forsjellige krefttyper og cellegifter så kan jeg sitere en person på hva hun mente om cellegift "Jeg ønsker ikke personen jeg hater mest på denne jord å gå igjennom en cellegift kur".

Guest Yellow
Skrevet
1 time siden, Wilhelmina skrev:

Ble det ikke sjekket for spredning før operasjon heller? Det synes jeg i såfall hørtes veldig rart ut. Frøkna her hadde en mystisk svulst og det første som ble gjort der var røntgen for å sjekke evt. spredning.

Før biopsi og svar på denne? 

Skrevet
Akkurat nå, Yellow skrev:

Før biopsi og svar på denne? 

Biopsi og røntgen ble vel gjort samtidig hvis jeg ikke husker helt feil, så før svar på biopsi i alle fall (måtte sendes inn og det tok vel to uker å få svar). 

Skrevet

Så trist, skjønner godt at det er vondt å bare skulle vente å se om han blir værre eller ikke. Tror nok jeg også ville hørt med andre veterinærer, skader ikke med en second opinion! :)

God bedring til Midas! :)

Skrevet
2 timer siden, ida skrev:

Jammen meg sto det det. Bevares, jeg må være enda sløvere enn vanlig. 

Ia har allerede vært nede og tatt rtg av Tinka etter operasjonen i januar. Det er nok opp til hundeeier hvor mye og hva slags oppfølging hunden får, var mitt poeng. 

Men her er det jo veterinæren som har sagt "nei, sånt gjør vi ikke" når eier har spurt. Så er nok vel så mye veterinæren det går på, som hundeeier. 

 

Skrevet

Hei! Har samme opplevelse her. Frøkena her blir 10 år i sommer. I fjor sommer fant jeg en kul på hofta som jeg syntes var litt annerledes enn fettkuler skal være. Dro så klart til dyrlegen for biopsi. Ble sendt inn fikk svar tilbake at det mest sansynlig ikke var noe farlig. Fikk ikke ut så mye av kulen på biopsien så derfor var det ikke så lett analysere den. Skulle hele tiden fjerenes  den da det var litt usikkert hva det var. Da den startet så smått vokse ( ble vel på størrelse med en drue) ble den fjernet nå i januar. Det visste seg dessverre være kreft. Aldri hørt at kreft har vært delt inn i "grader" før. Det var laveste grad heldigvis :) Har det vært middels,eller høyeste grad har hun måtte inn for operere på nytt for komme lengere ned i vevet der kulen var. Som nok har blitt en smertefull operasjon da kulen var på hofta så tynn hud der. Fikk beskjed at den nok  mest sansynlig kommer tilbake på samme plass/ evnt andere plasser men,kreftformen der sprer seg heldigvis ikke til indre organer. Jeg synes også det er fryktelig gå "vente" om den kommer tilbake men,ikke så mye annent gjør. Tara sender en hilsen til Midas å håper ingen av de får det tilbake :) 

Skrevet

Jeg ville aldri gitt hunden min cellegift-behandling. Jeg har både vært gjennom kreftbehandling og tar cellegift i pilleform mot revmatisk artritt, og med tanke på hvor kvalm og uggen jeg er av pillene (når jeg fikk det intravenøst pøste de på med kvalmestillende), så er det virkelig ikke noe jeg ville utsatt hunden min for. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...