Gå til innhold
Hundesonen.no

Ondartet svulst, behandling?


Midas
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har sett at det er tråder om

dette temaet fra før, men vil

likevel spørre;

Vi har fjernet en svulst på hunden vår som ble sendt inn og som var ondartet av mild grad. Den var stor og han har gått med den lenge. Det er fordi vet. Mente det var en kjertel/fettkul og den endret størrelse og var tidvis vanskelig å finne. Etterhvert ble den større og større og måtte fjernes. Den var på størrelse med en plomme da den ble fjernet.

Da jeg var inne for å ta sting ventet jeg meg at det nå ble full sjekk for å finne ut om det var spedning og eventuelt cellegift. Til min store overraskelse fikk jeg beskjed om at det ikke var vanlig å gjøre på hunder og at det nå bare var å vente og Se om han fikk flere kuler eller ble dårlig ? 

Hunden er 6 år og virker frisk.

er dette vanlig praksis? Hvilke erfaringer finnes her når det gjelder kreft hos hund? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Midas&Marit skrev:

Hei!

Jeg har sett at det er tråder om

dette temaet fra før, men vil

likevel spørre;

Vi har fjernet en svulst på hunden vår som ble sendt inn og som var ondartet av mild grad. Den var stor og han har gått med den lenge. Det er fordi vet. Mente det var en kjertel/fettkul og den endret størrelse og var tidvis vanskelig å finne. Etterhvert ble den større og større og måtte fjernes. Den var på størrelse med en plomme da den ble fjernet.

Da jeg var inne for å ta sting ventet jeg meg at det nå ble full sjekk for å finne ut om det var spedning og eventuelt cellegift. Til min store overraskelse fikk jeg beskjed om at det ikke var vanlig å gjøre på hunder og at det nå bare var å vente og Se om han fikk flere kuler eller ble dårlig ? 

Hunden er 6 år og virker frisk.

er dette vanlig praksis? Hvilke erfaringer finnes her når det gjelder kreft hos hund? 

Jeg har en venninne med engelsk setter som fikk cellegift etter fjerning av en slik kul. Da var hun 10. Hun er nå 11 1/2 og helt vill.  Om det er vanlig vet jeg ikke , men det gjøres. Jeg forstod det som at det kunne slå begge veier , men hun responderte bra og er pr i dag frisk og i god form

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Midas&Marit skrev:

Da jeg var inne for å ta sting ventet jeg meg at det nå ble full sjekk for å finne ut om det var spedning og eventuelt cellegift. Til min store overraskelse fikk jeg beskjed om at det ikke var vanlig å gjøre på hunder og at det nå bare var å vente og Se om han fikk flere kuler eller ble dårlig ?

Ble det ikke sjekket for spredning før operasjon heller? Det synes jeg i såfall hørtes veldig rart ut. Frøkna her hadde en mystisk svulst og det første som ble gjort der var røntgen for å sjekke evt. spredning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan selv velge å sende inn kulen, eller deler av kulen for å sjekke om den er ondartet eller ikke. Det koster en del ekstra og du kan ikke gjøre noe fra eller til, uansett resultat. Litt rart at dere ikke fikk det tilbudet. Nei, cellegift er ikke vanlig på hunder. Røntgen av vitale organer vil gi en indikasjon på spredning, men i og med at kreftceller også spres via blodbanene, er dette heller ikke noe sikkert, selv om man ikke finner noe der og da. 

Lykke til og god bedring :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, ida skrev:

Man kan selv velge å sende inn kulen, eller deler av kulen for å sjekke om den er ondartet eller ikke. Det koster en del ekstra og du kan ikke gjøre noe fra eller til, uansett resultat. Litt rart at dere ikke fikk det tilbudet. Nei, cellegift er ikke vanlig på hunder. Røntgen av vitale organer vil gi en indikasjon på spredning, men i og med at kreftceller også spres via blodbanene, er dette heller ikke noe sikkert, selv om man ikke finner noe der og da. 

Lykke til og god bedring :) 

Står jo at kulen ble sendt inn og er ondartet? 

 

Virker som det er veldig forskjellig praksis på hvordan vetrinærer håndterer kuler. Jeg måtte gråte meg til at kulen på gamlemor ble fjernet og sendt inn i sin tid, og selv da svaret kom med at den var ekstremt agressiv kreft, så ble det ikke gjort noen flere undersøkelser. Vi fikk bare ei blekke papirer om krefttypen som basicly sa at hun kom til å dø innen 2 år. (Det gjorde hun forøvrig ikke, hun levde i 5 år etter det). 

Har hørt veldig mye forskjellig, alt fra gjevnlig røntgen for å se etter spredning og cellgift, riktignok ikke ofte jeg hører om cellegift. Til sånn som oss, hvor ingening blir gjort og man må gråte seg til å få fjernet kulen. 

Ønsker du å sjekke videre så ville jeg tatt kontakt med veterinær som kan mer om kreft og se om de vil ta noen flere undersøkelser. :hug: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Raksha skrev:

Står jo at kulen ble sendt inn og er ondartet? 

 

Virker som det er veldig forskjellig praksis på hvordan vetrinærer håndterer kuler. Jeg måtte gråte meg til at kulen på gamlemor ble fjernet og sendt inn i sin tid, og selv da svaret kom med at den var ekstremt agressiv kreft, så ble det ikke gjort noen flere undersøkelser. Vi fikk bare ei blekke papirer om krefttypen som basicly sa at hun kom til å dø innen 2 år. (Det gjorde hun forøvrig ikke, hun levde i 5 år etter det). 

Har hørt veldig mye forskjellig, alt fra gjevnlig røntgen for å se etter spredning og cellgift, riktignok ikke ofte jeg hører om cellegift. Til sånn som oss, hvor ingening blir gjort og man må gråte seg til å få fjernet kulen. 

Ønsker du å sjekke videre så ville jeg tatt kontakt med veterinær som kan mer om kreft og se om de vil ta noen flere undersøkelser. :hug: 

 

Jammen meg sto det det. Bevares, jeg må være enda sløvere enn vanlig. 

Ia har allerede vært nede og tatt rtg av Tinka etter operasjonen i januar. Det er nok opp til hundeeier hvor mye og hva slags oppfølging hunden får, var mitt poeng. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Før man evt går til steget cellegift så bør man sette seg ned og få så mye informasjon som mulig om dette på hund og bivirkninger.

Etter å ha vært nær noen som har gjort dette flere ganger i forbindelse med kreft, forsjellige personer med forsjellige krefttyper og cellegifter så kan jeg sitere en person på hva hun mente om cellegift "Jeg ønsker ikke personen jeg hater mest på denne jord å gå igjennom en cellegift kur".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow
1 time siden, Wilhelmina skrev:

Ble det ikke sjekket for spredning før operasjon heller? Det synes jeg i såfall hørtes veldig rart ut. Frøkna her hadde en mystisk svulst og det første som ble gjort der var røntgen for å sjekke evt. spredning.

Før biopsi og svar på denne? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, ida skrev:

Jammen meg sto det det. Bevares, jeg må være enda sløvere enn vanlig. 

Ia har allerede vært nede og tatt rtg av Tinka etter operasjonen i januar. Det er nok opp til hundeeier hvor mye og hva slags oppfølging hunden får, var mitt poeng. 

Men her er det jo veterinæren som har sagt "nei, sånt gjør vi ikke" når eier har spurt. Så er nok vel så mye veterinæren det går på, som hundeeier. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Har samme opplevelse her. Frøkena her blir 10 år i sommer. I fjor sommer fant jeg en kul på hofta som jeg syntes var litt annerledes enn fettkuler skal være. Dro så klart til dyrlegen for biopsi. Ble sendt inn fikk svar tilbake at det mest sansynlig ikke var noe farlig. Fikk ikke ut så mye av kulen på biopsien så derfor var det ikke så lett analysere den. Skulle hele tiden fjerenes  den da det var litt usikkert hva det var. Da den startet så smått vokse ( ble vel på størrelse med en drue) ble den fjernet nå i januar. Det visste seg dessverre være kreft. Aldri hørt at kreft har vært delt inn i "grader" før. Det var laveste grad heldigvis :) Har det vært middels,eller høyeste grad har hun måtte inn for operere på nytt for komme lengere ned i vevet der kulen var. Som nok har blitt en smertefull operasjon da kulen var på hofta så tynn hud der. Fikk beskjed at den nok  mest sansynlig kommer tilbake på samme plass/ evnt andere plasser men,kreftformen der sprer seg heldigvis ikke til indre organer. Jeg synes også det er fryktelig gå "vente" om den kommer tilbake men,ikke så mye annent gjør. Tara sender en hilsen til Midas å håper ingen av de får det tilbake :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville aldri gitt hunden min cellegift-behandling. Jeg har både vært gjennom kreftbehandling og tar cellegift i pilleform mot revmatisk artritt, og med tanke på hvor kvalm og uggen jeg er av pillene (når jeg fikk det intravenøst pøste de på med kvalmestillende), så er det virkelig ikke noe jeg ville utsatt hunden min for. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...