Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg har sett at det er tråder om

dette temaet fra før, men vil

likevel spørre;

Vi har fjernet en svulst på hunden vår som ble sendt inn og som var ondartet av mild grad. Den var stor og han har gått med den lenge. Det er fordi vet. Mente det var en kjertel/fettkul og den endret størrelse og var tidvis vanskelig å finne. Etterhvert ble den større og større og måtte fjernes. Den var på størrelse med en plomme da den ble fjernet.

Da jeg var inne for å ta sting ventet jeg meg at det nå ble full sjekk for å finne ut om det var spedning og eventuelt cellegift. Til min store overraskelse fikk jeg beskjed om at det ikke var vanlig å gjøre på hunder og at det nå bare var å vente og Se om han fikk flere kuler eller ble dårlig ? 

Hunden er 6 år og virker frisk.

er dette vanlig praksis? Hvilke erfaringer finnes her når det gjelder kreft hos hund? 

Skrevet

Jeg aner heller ikke, men ville ihvertfall ha ringt til en annen vet og forklart situasjonen og at man er bekymret. Kjip situasjon, håper ingenting er galt med midas <3 

 

Skrevet
12 timer siden, Midas&Marit skrev:

Hei!

Jeg har sett at det er tråder om

dette temaet fra før, men vil

likevel spørre;

Vi har fjernet en svulst på hunden vår som ble sendt inn og som var ondartet av mild grad. Den var stor og han har gått med den lenge. Det er fordi vet. Mente det var en kjertel/fettkul og den endret størrelse og var tidvis vanskelig å finne. Etterhvert ble den større og større og måtte fjernes. Den var på størrelse med en plomme da den ble fjernet.

Da jeg var inne for å ta sting ventet jeg meg at det nå ble full sjekk for å finne ut om det var spedning og eventuelt cellegift. Til min store overraskelse fikk jeg beskjed om at det ikke var vanlig å gjøre på hunder og at det nå bare var å vente og Se om han fikk flere kuler eller ble dårlig ? 

Hunden er 6 år og virker frisk.

er dette vanlig praksis? Hvilke erfaringer finnes her når det gjelder kreft hos hund? 

Jeg har en venninne med engelsk setter som fikk cellegift etter fjerning av en slik kul. Da var hun 10. Hun er nå 11 1/2 og helt vill.  Om det er vanlig vet jeg ikke , men det gjøres. Jeg forstod det som at det kunne slå begge veier , men hun responderte bra og er pr i dag frisk og i god form

Skrevet
12 timer siden, Midas&Marit skrev:

Da jeg var inne for å ta sting ventet jeg meg at det nå ble full sjekk for å finne ut om det var spedning og eventuelt cellegift. Til min store overraskelse fikk jeg beskjed om at det ikke var vanlig å gjøre på hunder og at det nå bare var å vente og Se om han fikk flere kuler eller ble dårlig ?

Ble det ikke sjekket for spredning før operasjon heller? Det synes jeg i såfall hørtes veldig rart ut. Frøkna her hadde en mystisk svulst og det første som ble gjort der var røntgen for å sjekke evt. spredning.

Skrevet

Man kan selv velge å sende inn kulen, eller deler av kulen for å sjekke om den er ondartet eller ikke. Det koster en del ekstra og du kan ikke gjøre noe fra eller til, uansett resultat. Litt rart at dere ikke fikk det tilbudet. Nei, cellegift er ikke vanlig på hunder. Røntgen av vitale organer vil gi en indikasjon på spredning, men i og med at kreftceller også spres via blodbanene, er dette heller ikke noe sikkert, selv om man ikke finner noe der og da. 

Lykke til og god bedring :) 

Skrevet
Akkurat nå, ida skrev:

Man kan selv velge å sende inn kulen, eller deler av kulen for å sjekke om den er ondartet eller ikke. Det koster en del ekstra og du kan ikke gjøre noe fra eller til, uansett resultat. Litt rart at dere ikke fikk det tilbudet. Nei, cellegift er ikke vanlig på hunder. Røntgen av vitale organer vil gi en indikasjon på spredning, men i og med at kreftceller også spres via blodbanene, er dette heller ikke noe sikkert, selv om man ikke finner noe der og da. 

Lykke til og god bedring :) 

Står jo at kulen ble sendt inn og er ondartet? 

 

Virker som det er veldig forskjellig praksis på hvordan vetrinærer håndterer kuler. Jeg måtte gråte meg til at kulen på gamlemor ble fjernet og sendt inn i sin tid, og selv da svaret kom med at den var ekstremt agressiv kreft, så ble det ikke gjort noen flere undersøkelser. Vi fikk bare ei blekke papirer om krefttypen som basicly sa at hun kom til å dø innen 2 år. (Det gjorde hun forøvrig ikke, hun levde i 5 år etter det). 

Har hørt veldig mye forskjellig, alt fra gjevnlig røntgen for å se etter spredning og cellgift, riktignok ikke ofte jeg hører om cellegift. Til sånn som oss, hvor ingening blir gjort og man må gråte seg til å få fjernet kulen. 

Ønsker du å sjekke videre så ville jeg tatt kontakt med veterinær som kan mer om kreft og se om de vil ta noen flere undersøkelser. :hug: 

 

Skrevet
Akkurat nå, Raksha skrev:

Står jo at kulen ble sendt inn og er ondartet? 

 

Virker som det er veldig forskjellig praksis på hvordan vetrinærer håndterer kuler. Jeg måtte gråte meg til at kulen på gamlemor ble fjernet og sendt inn i sin tid, og selv da svaret kom med at den var ekstremt agressiv kreft, så ble det ikke gjort noen flere undersøkelser. Vi fikk bare ei blekke papirer om krefttypen som basicly sa at hun kom til å dø innen 2 år. (Det gjorde hun forøvrig ikke, hun levde i 5 år etter det). 

Har hørt veldig mye forskjellig, alt fra gjevnlig røntgen for å se etter spredning og cellgift, riktignok ikke ofte jeg hører om cellegift. Til sånn som oss, hvor ingening blir gjort og man må gråte seg til å få fjernet kulen. 

Ønsker du å sjekke videre så ville jeg tatt kontakt med veterinær som kan mer om kreft og se om de vil ta noen flere undersøkelser. :hug: 

 

Jammen meg sto det det. Bevares, jeg må være enda sløvere enn vanlig. 

Ia har allerede vært nede og tatt rtg av Tinka etter operasjonen i januar. Det er nok opp til hundeeier hvor mye og hva slags oppfølging hunden får, var mitt poeng. 

Guest Jonna
Skrevet

Før man evt går til steget cellegift så bør man sette seg ned og få så mye informasjon som mulig om dette på hund og bivirkninger.

Etter å ha vært nær noen som har gjort dette flere ganger i forbindelse med kreft, forsjellige personer med forsjellige krefttyper og cellegifter så kan jeg sitere en person på hva hun mente om cellegift "Jeg ønsker ikke personen jeg hater mest på denne jord å gå igjennom en cellegift kur".

Guest Yellow
Skrevet
1 time siden, Wilhelmina skrev:

Ble det ikke sjekket for spredning før operasjon heller? Det synes jeg i såfall hørtes veldig rart ut. Frøkna her hadde en mystisk svulst og det første som ble gjort der var røntgen for å sjekke evt. spredning.

Før biopsi og svar på denne? 

Skrevet
Akkurat nå, Yellow skrev:

Før biopsi og svar på denne? 

Biopsi og røntgen ble vel gjort samtidig hvis jeg ikke husker helt feil, så før svar på biopsi i alle fall (måtte sendes inn og det tok vel to uker å få svar). 

Skrevet

Så trist, skjønner godt at det er vondt å bare skulle vente å se om han blir værre eller ikke. Tror nok jeg også ville hørt med andre veterinærer, skader ikke med en second opinion! :)

God bedring til Midas! :)

Skrevet
2 timer siden, ida skrev:

Jammen meg sto det det. Bevares, jeg må være enda sløvere enn vanlig. 

Ia har allerede vært nede og tatt rtg av Tinka etter operasjonen i januar. Det er nok opp til hundeeier hvor mye og hva slags oppfølging hunden får, var mitt poeng. 

Men her er det jo veterinæren som har sagt "nei, sånt gjør vi ikke" når eier har spurt. Så er nok vel så mye veterinæren det går på, som hundeeier. 

 

Skrevet

Hei! Har samme opplevelse her. Frøkena her blir 10 år i sommer. I fjor sommer fant jeg en kul på hofta som jeg syntes var litt annerledes enn fettkuler skal være. Dro så klart til dyrlegen for biopsi. Ble sendt inn fikk svar tilbake at det mest sansynlig ikke var noe farlig. Fikk ikke ut så mye av kulen på biopsien så derfor var det ikke så lett analysere den. Skulle hele tiden fjerenes  den da det var litt usikkert hva det var. Da den startet så smått vokse ( ble vel på størrelse med en drue) ble den fjernet nå i januar. Det visste seg dessverre være kreft. Aldri hørt at kreft har vært delt inn i "grader" før. Det var laveste grad heldigvis :) Har det vært middels,eller høyeste grad har hun måtte inn for operere på nytt for komme lengere ned i vevet der kulen var. Som nok har blitt en smertefull operasjon da kulen var på hofta så tynn hud der. Fikk beskjed at den nok  mest sansynlig kommer tilbake på samme plass/ evnt andere plasser men,kreftformen der sprer seg heldigvis ikke til indre organer. Jeg synes også det er fryktelig gå "vente" om den kommer tilbake men,ikke så mye annent gjør. Tara sender en hilsen til Midas å håper ingen av de får det tilbake :) 

Skrevet

Jeg ville aldri gitt hunden min cellegift-behandling. Jeg har både vært gjennom kreftbehandling og tar cellegift i pilleform mot revmatisk artritt, og med tanke på hvor kvalm og uggen jeg er av pillene (når jeg fikk det intravenøst pøste de på med kvalmestillende), så er det virkelig ikke noe jeg ville utsatt hunden min for. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...