Gå til innhold
Hundesonen.no

Ondartet svulst, behandling?


Midas
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har sett at det er tråder om

dette temaet fra før, men vil

likevel spørre;

Vi har fjernet en svulst på hunden vår som ble sendt inn og som var ondartet av mild grad. Den var stor og han har gått med den lenge. Det er fordi vet. Mente det var en kjertel/fettkul og den endret størrelse og var tidvis vanskelig å finne. Etterhvert ble den større og større og måtte fjernes. Den var på størrelse med en plomme da den ble fjernet.

Da jeg var inne for å ta sting ventet jeg meg at det nå ble full sjekk for å finne ut om det var spedning og eventuelt cellegift. Til min store overraskelse fikk jeg beskjed om at det ikke var vanlig å gjøre på hunder og at det nå bare var å vente og Se om han fikk flere kuler eller ble dårlig ? 

Hunden er 6 år og virker frisk.

er dette vanlig praksis? Hvilke erfaringer finnes her når det gjelder kreft hos hund? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Midas&Marit skrev:

Hei!

Jeg har sett at det er tråder om

dette temaet fra før, men vil

likevel spørre;

Vi har fjernet en svulst på hunden vår som ble sendt inn og som var ondartet av mild grad. Den var stor og han har gått med den lenge. Det er fordi vet. Mente det var en kjertel/fettkul og den endret størrelse og var tidvis vanskelig å finne. Etterhvert ble den større og større og måtte fjernes. Den var på størrelse med en plomme da den ble fjernet.

Da jeg var inne for å ta sting ventet jeg meg at det nå ble full sjekk for å finne ut om det var spedning og eventuelt cellegift. Til min store overraskelse fikk jeg beskjed om at det ikke var vanlig å gjøre på hunder og at det nå bare var å vente og Se om han fikk flere kuler eller ble dårlig ? 

Hunden er 6 år og virker frisk.

er dette vanlig praksis? Hvilke erfaringer finnes her når det gjelder kreft hos hund? 

Jeg har en venninne med engelsk setter som fikk cellegift etter fjerning av en slik kul. Da var hun 10. Hun er nå 11 1/2 og helt vill.  Om det er vanlig vet jeg ikke , men det gjøres. Jeg forstod det som at det kunne slå begge veier , men hun responderte bra og er pr i dag frisk og i god form

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Midas&Marit skrev:

Da jeg var inne for å ta sting ventet jeg meg at det nå ble full sjekk for å finne ut om det var spedning og eventuelt cellegift. Til min store overraskelse fikk jeg beskjed om at det ikke var vanlig å gjøre på hunder og at det nå bare var å vente og Se om han fikk flere kuler eller ble dårlig ?

Ble det ikke sjekket for spredning før operasjon heller? Det synes jeg i såfall hørtes veldig rart ut. Frøkna her hadde en mystisk svulst og det første som ble gjort der var røntgen for å sjekke evt. spredning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan selv velge å sende inn kulen, eller deler av kulen for å sjekke om den er ondartet eller ikke. Det koster en del ekstra og du kan ikke gjøre noe fra eller til, uansett resultat. Litt rart at dere ikke fikk det tilbudet. Nei, cellegift er ikke vanlig på hunder. Røntgen av vitale organer vil gi en indikasjon på spredning, men i og med at kreftceller også spres via blodbanene, er dette heller ikke noe sikkert, selv om man ikke finner noe der og da. 

Lykke til og god bedring :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, ida skrev:

Man kan selv velge å sende inn kulen, eller deler av kulen for å sjekke om den er ondartet eller ikke. Det koster en del ekstra og du kan ikke gjøre noe fra eller til, uansett resultat. Litt rart at dere ikke fikk det tilbudet. Nei, cellegift er ikke vanlig på hunder. Røntgen av vitale organer vil gi en indikasjon på spredning, men i og med at kreftceller også spres via blodbanene, er dette heller ikke noe sikkert, selv om man ikke finner noe der og da. 

Lykke til og god bedring :) 

Står jo at kulen ble sendt inn og er ondartet? 

 

Virker som det er veldig forskjellig praksis på hvordan vetrinærer håndterer kuler. Jeg måtte gråte meg til at kulen på gamlemor ble fjernet og sendt inn i sin tid, og selv da svaret kom med at den var ekstremt agressiv kreft, så ble det ikke gjort noen flere undersøkelser. Vi fikk bare ei blekke papirer om krefttypen som basicly sa at hun kom til å dø innen 2 år. (Det gjorde hun forøvrig ikke, hun levde i 5 år etter det). 

Har hørt veldig mye forskjellig, alt fra gjevnlig røntgen for å se etter spredning og cellgift, riktignok ikke ofte jeg hører om cellegift. Til sånn som oss, hvor ingening blir gjort og man må gråte seg til å få fjernet kulen. 

Ønsker du å sjekke videre så ville jeg tatt kontakt med veterinær som kan mer om kreft og se om de vil ta noen flere undersøkelser. :hug: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Raksha skrev:

Står jo at kulen ble sendt inn og er ondartet? 

 

Virker som det er veldig forskjellig praksis på hvordan vetrinærer håndterer kuler. Jeg måtte gråte meg til at kulen på gamlemor ble fjernet og sendt inn i sin tid, og selv da svaret kom med at den var ekstremt agressiv kreft, så ble det ikke gjort noen flere undersøkelser. Vi fikk bare ei blekke papirer om krefttypen som basicly sa at hun kom til å dø innen 2 år. (Det gjorde hun forøvrig ikke, hun levde i 5 år etter det). 

Har hørt veldig mye forskjellig, alt fra gjevnlig røntgen for å se etter spredning og cellgift, riktignok ikke ofte jeg hører om cellegift. Til sånn som oss, hvor ingening blir gjort og man må gråte seg til å få fjernet kulen. 

Ønsker du å sjekke videre så ville jeg tatt kontakt med veterinær som kan mer om kreft og se om de vil ta noen flere undersøkelser. :hug: 

 

Jammen meg sto det det. Bevares, jeg må være enda sløvere enn vanlig. 

Ia har allerede vært nede og tatt rtg av Tinka etter operasjonen i januar. Det er nok opp til hundeeier hvor mye og hva slags oppfølging hunden får, var mitt poeng. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Før man evt går til steget cellegift så bør man sette seg ned og få så mye informasjon som mulig om dette på hund og bivirkninger.

Etter å ha vært nær noen som har gjort dette flere ganger i forbindelse med kreft, forsjellige personer med forsjellige krefttyper og cellegifter så kan jeg sitere en person på hva hun mente om cellegift "Jeg ønsker ikke personen jeg hater mest på denne jord å gå igjennom en cellegift kur".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow
1 time siden, Wilhelmina skrev:

Ble det ikke sjekket for spredning før operasjon heller? Det synes jeg i såfall hørtes veldig rart ut. Frøkna her hadde en mystisk svulst og det første som ble gjort der var røntgen for å sjekke evt. spredning.

Før biopsi og svar på denne? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, ida skrev:

Jammen meg sto det det. Bevares, jeg må være enda sløvere enn vanlig. 

Ia har allerede vært nede og tatt rtg av Tinka etter operasjonen i januar. Det er nok opp til hundeeier hvor mye og hva slags oppfølging hunden får, var mitt poeng. 

Men her er det jo veterinæren som har sagt "nei, sånt gjør vi ikke" når eier har spurt. Så er nok vel så mye veterinæren det går på, som hundeeier. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Har samme opplevelse her. Frøkena her blir 10 år i sommer. I fjor sommer fant jeg en kul på hofta som jeg syntes var litt annerledes enn fettkuler skal være. Dro så klart til dyrlegen for biopsi. Ble sendt inn fikk svar tilbake at det mest sansynlig ikke var noe farlig. Fikk ikke ut så mye av kulen på biopsien så derfor var det ikke så lett analysere den. Skulle hele tiden fjerenes  den da det var litt usikkert hva det var. Da den startet så smått vokse ( ble vel på størrelse med en drue) ble den fjernet nå i januar. Det visste seg dessverre være kreft. Aldri hørt at kreft har vært delt inn i "grader" før. Det var laveste grad heldigvis :) Har det vært middels,eller høyeste grad har hun måtte inn for operere på nytt for komme lengere ned i vevet der kulen var. Som nok har blitt en smertefull operasjon da kulen var på hofta så tynn hud der. Fikk beskjed at den nok  mest sansynlig kommer tilbake på samme plass/ evnt andere plasser men,kreftformen der sprer seg heldigvis ikke til indre organer. Jeg synes også det er fryktelig gå "vente" om den kommer tilbake men,ikke så mye annent gjør. Tara sender en hilsen til Midas å håper ingen av de får det tilbake :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville aldri gitt hunden min cellegift-behandling. Jeg har både vært gjennom kreftbehandling og tar cellegift i pilleform mot revmatisk artritt, og med tanke på hvor kvalm og uggen jeg er av pillene (når jeg fikk det intravenøst pøste de på med kvalmestillende), så er det virkelig ikke noe jeg ville utsatt hunden min for. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...