Gå til innhold
Hundesonen.no

Ondartet svulst, behandling?


Midas
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har sett at det er tråder om

dette temaet fra før, men vil

likevel spørre;

Vi har fjernet en svulst på hunden vår som ble sendt inn og som var ondartet av mild grad. Den var stor og han har gått med den lenge. Det er fordi vet. Mente det var en kjertel/fettkul og den endret størrelse og var tidvis vanskelig å finne. Etterhvert ble den større og større og måtte fjernes. Den var på størrelse med en plomme da den ble fjernet.

Da jeg var inne for å ta sting ventet jeg meg at det nå ble full sjekk for å finne ut om det var spedning og eventuelt cellegift. Til min store overraskelse fikk jeg beskjed om at det ikke var vanlig å gjøre på hunder og at det nå bare var å vente og Se om han fikk flere kuler eller ble dårlig ? 

Hunden er 6 år og virker frisk.

er dette vanlig praksis? Hvilke erfaringer finnes her når det gjelder kreft hos hund? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Midas&Marit skrev:

Hei!

Jeg har sett at det er tråder om

dette temaet fra før, men vil

likevel spørre;

Vi har fjernet en svulst på hunden vår som ble sendt inn og som var ondartet av mild grad. Den var stor og han har gått med den lenge. Det er fordi vet. Mente det var en kjertel/fettkul og den endret størrelse og var tidvis vanskelig å finne. Etterhvert ble den større og større og måtte fjernes. Den var på størrelse med en plomme da den ble fjernet.

Da jeg var inne for å ta sting ventet jeg meg at det nå ble full sjekk for å finne ut om det var spedning og eventuelt cellegift. Til min store overraskelse fikk jeg beskjed om at det ikke var vanlig å gjøre på hunder og at det nå bare var å vente og Se om han fikk flere kuler eller ble dårlig ? 

Hunden er 6 år og virker frisk.

er dette vanlig praksis? Hvilke erfaringer finnes her når det gjelder kreft hos hund? 

Jeg har en venninne med engelsk setter som fikk cellegift etter fjerning av en slik kul. Da var hun 10. Hun er nå 11 1/2 og helt vill.  Om det er vanlig vet jeg ikke , men det gjøres. Jeg forstod det som at det kunne slå begge veier , men hun responderte bra og er pr i dag frisk og i god form

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Midas&Marit skrev:

Da jeg var inne for å ta sting ventet jeg meg at det nå ble full sjekk for å finne ut om det var spedning og eventuelt cellegift. Til min store overraskelse fikk jeg beskjed om at det ikke var vanlig å gjøre på hunder og at det nå bare var å vente og Se om han fikk flere kuler eller ble dårlig ?

Ble det ikke sjekket for spredning før operasjon heller? Det synes jeg i såfall hørtes veldig rart ut. Frøkna her hadde en mystisk svulst og det første som ble gjort der var røntgen for å sjekke evt. spredning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan selv velge å sende inn kulen, eller deler av kulen for å sjekke om den er ondartet eller ikke. Det koster en del ekstra og du kan ikke gjøre noe fra eller til, uansett resultat. Litt rart at dere ikke fikk det tilbudet. Nei, cellegift er ikke vanlig på hunder. Røntgen av vitale organer vil gi en indikasjon på spredning, men i og med at kreftceller også spres via blodbanene, er dette heller ikke noe sikkert, selv om man ikke finner noe der og da. 

Lykke til og god bedring :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, ida skrev:

Man kan selv velge å sende inn kulen, eller deler av kulen for å sjekke om den er ondartet eller ikke. Det koster en del ekstra og du kan ikke gjøre noe fra eller til, uansett resultat. Litt rart at dere ikke fikk det tilbudet. Nei, cellegift er ikke vanlig på hunder. Røntgen av vitale organer vil gi en indikasjon på spredning, men i og med at kreftceller også spres via blodbanene, er dette heller ikke noe sikkert, selv om man ikke finner noe der og da. 

Lykke til og god bedring :) 

Står jo at kulen ble sendt inn og er ondartet? 

 

Virker som det er veldig forskjellig praksis på hvordan vetrinærer håndterer kuler. Jeg måtte gråte meg til at kulen på gamlemor ble fjernet og sendt inn i sin tid, og selv da svaret kom med at den var ekstremt agressiv kreft, så ble det ikke gjort noen flere undersøkelser. Vi fikk bare ei blekke papirer om krefttypen som basicly sa at hun kom til å dø innen 2 år. (Det gjorde hun forøvrig ikke, hun levde i 5 år etter det). 

Har hørt veldig mye forskjellig, alt fra gjevnlig røntgen for å se etter spredning og cellgift, riktignok ikke ofte jeg hører om cellegift. Til sånn som oss, hvor ingening blir gjort og man må gråte seg til å få fjernet kulen. 

Ønsker du å sjekke videre så ville jeg tatt kontakt med veterinær som kan mer om kreft og se om de vil ta noen flere undersøkelser. :hug: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Raksha skrev:

Står jo at kulen ble sendt inn og er ondartet? 

 

Virker som det er veldig forskjellig praksis på hvordan vetrinærer håndterer kuler. Jeg måtte gråte meg til at kulen på gamlemor ble fjernet og sendt inn i sin tid, og selv da svaret kom med at den var ekstremt agressiv kreft, så ble det ikke gjort noen flere undersøkelser. Vi fikk bare ei blekke papirer om krefttypen som basicly sa at hun kom til å dø innen 2 år. (Det gjorde hun forøvrig ikke, hun levde i 5 år etter det). 

Har hørt veldig mye forskjellig, alt fra gjevnlig røntgen for å se etter spredning og cellgift, riktignok ikke ofte jeg hører om cellegift. Til sånn som oss, hvor ingening blir gjort og man må gråte seg til å få fjernet kulen. 

Ønsker du å sjekke videre så ville jeg tatt kontakt med veterinær som kan mer om kreft og se om de vil ta noen flere undersøkelser. :hug: 

 

Jammen meg sto det det. Bevares, jeg må være enda sløvere enn vanlig. 

Ia har allerede vært nede og tatt rtg av Tinka etter operasjonen i januar. Det er nok opp til hundeeier hvor mye og hva slags oppfølging hunden får, var mitt poeng. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Før man evt går til steget cellegift så bør man sette seg ned og få så mye informasjon som mulig om dette på hund og bivirkninger.

Etter å ha vært nær noen som har gjort dette flere ganger i forbindelse med kreft, forsjellige personer med forsjellige krefttyper og cellegifter så kan jeg sitere en person på hva hun mente om cellegift "Jeg ønsker ikke personen jeg hater mest på denne jord å gå igjennom en cellegift kur".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow
1 time siden, Wilhelmina skrev:

Ble det ikke sjekket for spredning før operasjon heller? Det synes jeg i såfall hørtes veldig rart ut. Frøkna her hadde en mystisk svulst og det første som ble gjort der var røntgen for å sjekke evt. spredning.

Før biopsi og svar på denne? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, ida skrev:

Jammen meg sto det det. Bevares, jeg må være enda sløvere enn vanlig. 

Ia har allerede vært nede og tatt rtg av Tinka etter operasjonen i januar. Det er nok opp til hundeeier hvor mye og hva slags oppfølging hunden får, var mitt poeng. 

Men her er det jo veterinæren som har sagt "nei, sånt gjør vi ikke" når eier har spurt. Så er nok vel så mye veterinæren det går på, som hundeeier. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Har samme opplevelse her. Frøkena her blir 10 år i sommer. I fjor sommer fant jeg en kul på hofta som jeg syntes var litt annerledes enn fettkuler skal være. Dro så klart til dyrlegen for biopsi. Ble sendt inn fikk svar tilbake at det mest sansynlig ikke var noe farlig. Fikk ikke ut så mye av kulen på biopsien så derfor var det ikke så lett analysere den. Skulle hele tiden fjerenes  den da det var litt usikkert hva det var. Da den startet så smått vokse ( ble vel på størrelse med en drue) ble den fjernet nå i januar. Det visste seg dessverre være kreft. Aldri hørt at kreft har vært delt inn i "grader" før. Det var laveste grad heldigvis :) Har det vært middels,eller høyeste grad har hun måtte inn for operere på nytt for komme lengere ned i vevet der kulen var. Som nok har blitt en smertefull operasjon da kulen var på hofta så tynn hud der. Fikk beskjed at den nok  mest sansynlig kommer tilbake på samme plass/ evnt andere plasser men,kreftformen der sprer seg heldigvis ikke til indre organer. Jeg synes også det er fryktelig gå "vente" om den kommer tilbake men,ikke så mye annent gjør. Tara sender en hilsen til Midas å håper ingen av de får det tilbake :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville aldri gitt hunden min cellegift-behandling. Jeg har både vært gjennom kreftbehandling og tar cellegift i pilleform mot revmatisk artritt, og med tanke på hvor kvalm og uggen jeg er av pillene (når jeg fikk det intravenøst pøste de på med kvalmestillende), så er det virkelig ikke noe jeg ville utsatt hunden min for. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...