Gå til innhold
Hundesonen.no

Cesar Millan igjen, underskriftskampanje for å få han av lufta


Gjest
 Share

Recommended Posts

Guest vivere
4 timer siden, Margrete skrev:

Hunden så dårlig ikke sant? Bør det ikke være opp til EIER av hund å sjekke ut slike ting når hun tauer hunden med til hvemsomhelst. Det er ingen andres ansvar enn eiers å vite om hunden er frisk.

Sånn i utgangspunktet er jeg enig med deg men samtidig er jeg litt uenig :) En gang jeg var på et seminar hos en "problemløser" ble jeg fortalt at hundeeiere med "problemhunder" som møtte til konsultasjon ble sendt til veterinær for utvidet helsesjekk og kontroll av ulike medisinske forhold som en "vanlig" veterinærsjekk (telling av øyne, ører og antall føtter osv) vanligvis ikke ville avslørt.

Akkurat det der med hund og blindhet er et litt sårt punkt her i heimen. Jeg husker Draco, en av tervene mine som i svært høy alder  gradvis ble blind og jeg merket absolutt ingen ting. At han ble mer "førertilknyttet" og litt mer forsiktig med noe redusert rørlighet og mindre "radius" tilskrev jeg alder. Draco hadde aldri vært syk så veterinærbesøkene var rimelig få, hvorfor dra til veterinær med en frisk hund liksom.

Draco fungerte fint i heimen og tuslet fint bak meg på turene våre. At han mens synet forverret seg alltid gikk bak og helst bare noen cm bak meg tilskrev jeg alder, han hadde jo alltid "sett som en ørn" så blindhet var ikke i tankene mine. Et år hadde vi laget et påbygg med ny veranda på baksiden av huset men ut døra der skulle ha ikke. Det hadde aldri vært dør der før så han tuslet rundt til forsiden av huset hvor hovedøra var, ut den åpne døra, ut på verandaen på forsiden og trynet ned på bakken hvor trappa skulle ha vært. Høyden til bakken var bare en halvmeter eller sånn deromkring så hunden skadet seg ikke på noen måte. Den påfølgende legesjekken avslørte et sterkt redusert syn på grensen til blindhet, noe som kanskje ikke ville blitt oppdaget hadde det ikke vært for at vi hadde fått ny veranda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 431
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Problemet som jeg ser det er at vanlige hundeeiere ser på CM og tror de blir verdensmestere av det. Jeg har møtt flere som refererer til han som behandler hundene lite pent.. Jeg syns ingenting om at

Er majoriteten av sonisene for millans metoder? Det var nytt for meg i grunnen. Jeg har mer intrykk av at mange ikke ser så sort hvitt på det som der fremstilles fra den rene "mot"siden. At Millan har

Det er mange hunder han jobber med som biter under press en normal hund skal kunne takle. Da er det jo ok at hunden får se hva som skjer når den faktisk biter, nemlig ingenting. Den får en erfaring på

Posted Images

Guest vivere
7 timer siden, Schæferblanding skrev:

Nå vet jo ikke jeg hva som er selvsagt for andre.

De aller fleste på sonen har betydelig erfaring med hund. Å ta utgangspunkt i at sonens "innbyggere" er dumskaller i f t ulike sider av hundehold og treningsmetoder tror jeg er "ulurt" for å si det sånn :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, vivere skrev:

Jeg har nok vært priviligert i f t de hundene jeg har hatt. Sånn i farta kommer jeg på en som fikk for mye Møllers inn med morsmelka, en som i en periode ikke var spesielt glad i kloklipp p g a min klønethet og en som mente seg mishandlet av veterinæren, men sånn jevnt over har dagliglivet med hundene vært relativt uproblematisk.

Siden du nevner person så har jeg få problemer med å diskutere med deg. At det kan "gå kule varmt" for seg en dag er vanligvis glemt dagen etter :)

 

11 timer siden, Schæferblanding skrev:

Nei det gjør jeg faktisk aldri, det ville kun vær i ytterste nødsfall.

Good for you. Nå har jeg jobbet med å stelle andres hunder, i flere omganger, og min erfaring er som alle andre som jobber med den type jobb sin, det er uhorvelig mange hunder der ute som eier ikke kan eller vil stelle selv, fordi de ikke har klart å lære bikkjene sine at dette er noe vi må. Det er overraskende mange som ikke får lov til å klippe klørne til bikkjene sine, som ikke får lov til å sjekke tenner, som ikke får lov til å børste de osv. Og jeg mener med det at bikkja ikke lar eier klippe, børste eller sjekke dem. 

Jeg har forøvrig ei bikkje som dør på seg hver gang hun må i dusjen. Jeg kunne selvsagt plagd henne i en måned eller to og dusje henne annenhver dag og være så hyggelig og koselig at hun plutselig syns det var gøy å dusje. Men, hun trenger en dusj 4-5 ganger i året, og det tar et kvarter hver gang, så det gidder jeg rett og slett ikke. Hun må dusje allikevel, selv om hun dør på seg hele det kvarteret. 

En av pudlene syns heller ikke noe om å hverken få barbert nese eller ordna frembein, og det har hun ikke likt i 4 år. Jeg regner med at hun ikke kommer til å like det om 4 år heller. Det plager meg ikke stort, hun får det stellet hun må ha allikevel - helt uten at hun får nervesammenbrudd eller hater oss av den grunn. Fordi hun trenger ikke å like det, så lenge jeg får gjort det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, 2ne skrev:

 

Good for you. Nå har jeg jobbet med å stelle andres hunder, i flere omganger, og min erfaring er som alle andre som jobber med den type jobb sin, det er uhorvelig mange hunder der ute som eier ikke kan eller vil stelle selv, fordi de ikke har klart å lære bikkjene sine at dette er noe vi må. Det er overraskende mange som ikke får lov til å klippe klørne til bikkjene sine, som ikke får lov til å sjekke tenner, som ikke får lov til å børste de osv. Og jeg mener med det at bikkja ikke lar eier klippe, børste eller sjekke dem. 

Jeg har forøvrig ei bikkje som dør på seg hver gang hun må i dusjen. Jeg kunne selvsagt plagd henne i en måned eller to og dusje henne annenhver dag og være så hyggelig og koselig at hun plutselig syns det var gøy å dusje. Men, hun trenger en dusj 4-5 ganger i året, og det tar et kvarter hver gang, så det gidder jeg rett og slett ikke. Hun må dusje allikevel, selv om hun dør på seg hele det kvarteret. 

En av pudlene syns heller ikke noe om å hverken få barbert nese eller ordna frembein, og det har hun ikke likt i 4 år. Jeg regner med at hun ikke kommer til å like det om 4 år heller. Det plager meg ikke stort, hun får det stellet hun må ha allikevel - helt uten at hun får nervesammenbrudd eller hater oss av den grunn. Fordi hun trenger ikke å like det, så lenge jeg får gjort det. 

Det er selvsagt fordi du er gammeldags og slem. Man skal jo trene hundene til å bli stelt frivillig og med glede. All form for tvang er dyremishandling. #liveterendanspåroser

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Avani skrev:

Hvorfor lage seg ett problem sier nå jeg. Hva er vitsen med å kjøre en kamp med hunder som er ukomfortable med tvangsbehandling når man fint kan få de til å være i ro og ha tillit til eier om man ikke tenker DU SKAL!! hele tiden??

Jeg har en dachsfrøken, queen of the house - som jeg overtok brukt for to år siden. Hun har nektet å klippe klør siden dag 1. Og biter fra seg bare hun ser klotanga. Vrir seg spm en ål mens hun snerer og biter og er rasende. Ikke redd. Ingen kan si at jeg ikke prøvde på den "snille måten" de første 4 mnd jeg hadde henne, men jeg kom ingen veg. Ingen av de jeg har hatt fra valpestadiet av har hatt slike ideer om kloklipp som denne. Etter 4 - 6 mnd gav jeg opp og dro til vetrinær og dopa henne for å klippe klør. Helt til hun nesten ikke våkna en gang. Da fant jeg ut at det beste for hunden, og det beste for meg, er at jeg bare gjør kort prosess, 1 gang per mnd. Setter på henne munnbind, holder henne fast og klipper raskt. 5 minutter så er det gjort. Som bestikkelse etterpå får hun en hel boks leverpostei og da er vi hjertevenner igjen selv om hun HATER meg de 5 minuttene jeg klipper.
Av og til er det beste å bare gjøre det man må. Uansett hva hunden mener. Det krever minst av alle, og ikke minst - kortest tid ift ubehag for hundens del. Livet er aldri bare behagelig hele tiden. Jeg føler vel omtrent det samme hos tanlegen som dachsen føler når jeg klipper klørne hennes. Men jeg går da til tannlegen likevel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, enna skrev:

Jeg har en dachsfrøken, queen of the house - som jeg overtok brukt for to år siden. Hun har nektet å klippe klør siden dag 1. Og biter fra seg bare hun ser klotanga. Vrir seg spm en ål mens hun snerer og biter og er rasende. Ikke redd. Ingen kan si at jeg ikke prøvde på den "snille måten" de første 4 mnd jeg hadde henne, men jeg kom ingen veg. Ingen av de jeg har hatt fra valpestadiet av har hatt slike ideer om kloklipp som denne. Etter 4 - 6 mnd gav jeg opp og dro til vetrinær og dopa henne for å klippe klør. Helt til hun nesten ikke våkna en gang. Da fant jeg ut at det beste for hunden, og det beste for meg, er at jeg bare gjør kort prosess, 1 gang per mnd. Setter på henne munnbind, holder henne fast og klipper raskt. 5 minutter så er det gjort. Som bestikkelse etterpå får hun en hel boks leverpostei og da er vi hjertevenner igjen selv om hun HATER meg de 5 minuttene jeg klipper.
Av og til er det beste å bare gjøre det man må. Uansett hva hunden mener. Det krever minst av alle, og ikke minst - kortest tid ift ubehag for hundens del. Livet er aldri bare behagelig hele tiden. Jeg føler vel omtrent det samme hos tanlegen som dachsen føler når jeg klipper klørne hennes. Men jeg går da til tannlegen likevel...

Jeg sa ingenting om behagelig men tillit. Det er altfor mange hunder som har mistet tillit til eier i en slik situasjon. 
En trenger ikke ha en ide om å gjøre det behagelig for hunden men man bør ha en ide om at det handler om tillit. Den ene tispa jeg hadde fikk seriøse problemer med øremidd som endte med en dyp betennelse og som måtte behandles i flere omganger. Veterinær trengte aldri dope henne når hun skulle sjekke eller rense øret. Det spruta verk på siste renserunde. Vetten bemerket at det var første gang hun gjorde en slik behandling/undersøkelse uten å måtte dope hunden pga av egen sikkerhet.
Med unntak av den første hunden jeg hadde så er mine hunder trent på å bli håndtert/undersøkt på en positiv måte.
 

Man gjør selvfølgelig som man vil, men som sagt jeg skjønner ikke hvorfor lage seg problemer. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Avani skrev:

Jeg sa ingenting om behagelig men tillit. Det er altfor mange hunder som har mistet tillit til eier i en slik situasjon. 
En trenger ikke ha en ide om å gjøre det behagelig for hunden men man bør ha en ide om at det handler om tillit. Den ene tispa jeg hadde fikk seriøse problemer med øremidd som endte med en dyp betennelse og som måtte behandles i flere omganger. Veterinær trengte aldri dope henne når hun skulle sjekke eller rense øret. Det spruta verk på siste renserunde. Vetten bemerket at det var første gang hun gjorde en slik behandling/undersøkelse uten å måtte dope hunden pga av egen sikkerhet.
Med unntak av den første hunden jeg hadde så er mine hunder trent på å bli håndtert/undersøkt på en positiv måte.
 

Man gjør selvfølgelig som man vil, men som sagt jeg skjønner ikke hvorfor lage seg problemer. 

Det er helt riktig at det handler om tillit. Hvordan tror du man best oppnår det? Ved rolig og bestemt gjennomføre det som trengs? Eller ved å la hunden få slippe alt som er ubehagelig og den ikke har så lyst til?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Avani skrev:

Jeg sa ingenting om behagelig men tillit. Det er altfor mange hunder som har mistet tillit til eier i en slik situasjon. 
En trenger ikke ha en ide om å gjøre det behagelig for hunden men man bør ha en ide om at det handler om tillit. Den ene tispa jeg hadde fikk seriøse problemer med øremidd som endte med en dyp betennelse og som måtte behandles i flere omganger. Veterinær trengte aldri dope henne når hun skulle sjekke eller rense øret. Det spruta verk på siste renserunde. Vetten bemerket at det var første gang hun gjorde en slik behandling/undersøkelse uten å måtte dope hunden pga av egen sikkerhet.
Med unntak av den første hunden jeg hadde så er mine hunder trent på å bli håndtert/undersøkt på en positiv måte.
 

Man gjør selvfølgelig som man vil, men som sagt jeg skjønner ikke hvorfor lage seg problemer. 

Jeg lager da ikke problemer. Jeg har løst dem. :DVed å være bestemt og gjennomføre kloklippen. det beste for hunden. Og tillit har hun til meg uansett. Respekten ble kanskje høyere da hun innså at jeg gjør som jeg bestemmer selv om hun oppfører seg som en krakilsk skrulle. Og hun har roa seg mer for hver gang etter at vi innførte "tvangsbehandlingen".
(også i jobben min kan jeg bruke tvang, om pasienten ikke har innsikt i konsekvensene av å avstå fra behandlingen). så tvang er noe man rett og slett må avfinne seg med av og til her i livet. Når man ikke forstår sitt eget beste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Jeg lager da ikke problemer. Jeg har løst dem. :DVed å være bestemt og gjennomføre kloklippen. det beste for hunden. Og tillit har hun til meg uansett. Respekten ble kanskje høyere da hun innså at jeg gjør som jeg bestemmer selv om hun oppfører seg som en krakilsk skrulle. Og hun har roa seg mer for hver gang etter at vi innførte "tvangsbehandlingen".
(også i jobben min kan jeg bruke tvang, om pasienten ikke har innsikt i konsekvensene av å avstå fra behandlingen). så tvang er noe man rett og slett må avfinne seg med av og til her i livet. Når man ikke forstår sitt eget beste.

og det er lettere å gjennomføre tvang på en hund som har tillit i bånn enn å kjøre på fra start, bare for å markere liksom

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Avani skrev:

Ikke ved noen av delene. Man håndterer i små porsjoner og avslutter før hunden rekker å bli engstelig. Selvfølgelig er det fint å si belønningsordet/evt klikke og belønne mens hunden er rolig. men det trenger ikke være ett must.

Noen ganger holder ikke denne måten. Og det dreier seg ikke alltid om engstelse fra hundens side. Noen ganger er det bare at hunden ikke VIL bli holdt og håndtert. VIL IKKE, VIL IKKE. Som barn noen ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Avani skrev:

og det er lettere å gjennomføre tvang på en hund som har tillit i bånn enn å kjøre på fra start, bare for å markere liksom

Hva mener du med dette?  At vi som klipper klør under tvang markerer bare, sånn primært? De færreste "kjører på fra start", når man har litt erfaring med hund.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Noen ganger holder ikke denne måten. Og det dreier seg ikke alltid om engstelse fra hundens side. Noen ganger er det bare at hunden ikke VIL bli holdt og håndtert. VIL IKKE, VIL IKKE. Som barn noen ganger.

Jeg snakker om innlæring av tillit. Ikke gjennomføring. Når tillit er i bånn så er det lettere å tvinge for da er hunden i utgangspunktet "uredd" eller har ikke alle pigga ute. 
Se svaret mitt litt lenger opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Avani skrev:

Jeg snakker om innlæring av tillit. Ikke gjennomføring. Når tillit er i bånn så er det lettere å tvinge for da er hunden i utgangspunktet "uredd" eller har ikke alle pigga ute. 
Se svaret mitt litt lenger opp.

Hunder er forskjellige de også. Jeg har hatt noen hunder gjennom årene. En del har jeg overtatt brukt. Noen av dem har ikke likt  å klippe klør. Noen har greidd å "komme over" uviljen mot det. Andre, som frk dachs-dronning, ikke. Det er mye enklere å lære inn toleranse for kloklipp fra valpestadiet av.
Det enkleste er alltid at hunden samarbeider og syns alt er ok. Men alle hunder er ikke med på alt, uansett hvor mye tid og tilnærming eier legger i det i forkant.
Det jeg syns er betenkelig er at en del hundefolk gjerne vil stemple andre som nærmest "umoralske" fordi de bruker tvang på prosedyrer som hunden MÅ gjennom. Det viktigste er at hunden får nødvendig stell og pleie. Normalt sammenskrudde hunder tåler fint å få klør klippet, eller bli dusjet, eller gjøre annet, under et tvisst press/tvang. De blir ikke ødelagt -de får ikke mindre tillit til eier.
Tillit læres ikke inn gjennom enkeltstående prosdyrer. Tillit er noe hunden får av å leve sammen med eier over tid, og erfare at verden sammen med eier er trygg og forutsigbar. Studier har vist at hunder som blir regelmessig, men forutsigbart, utsatt for ubehag (ev vold) har lavere stresshormoner enn hunder som blir utsatt for ubehag på en uforutsigbar måte. Vet hunden på forhånd at noe er ubehagelig, så "forbereder" den seg på det. Og tåler det bra.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
1 time siden, 2ne skrev:

 

Good for you. Nå har jeg jobbet med å stelle andres hunder, i flere omganger, og min erfaring er som alle andre som jobber med den type jobb sin, det er uhorvelig mange hunder der ute som eier ikke kan eller vil stelle selv, fordi de ikke har klart å lære bikkjene sine at dette er noe vi må. Det er overraskende mange som ikke får lov til å klippe klørne til bikkjene sine, som ikke får lov til å sjekke tenner, som ikke får lov til å børste de osv. Og jeg mener med det at bikkja ikke lar eier klippe, børste eller sjekke dem. 

Jeg har forøvrig ei bikkje som dør på seg hver gang hun må i dusjen. Jeg kunne selvsagt plagd henne i en måned eller to og dusje henne annenhver dag og være så hyggelig og koselig at hun plutselig syns det var gøy å dusje. Men, hun trenger en dusj 4-5 ganger i året, og det tar et kvarter hver gang, så det gidder jeg rett og slett ikke. Hun må dusje allikevel, selv om hun dør på seg hele det kvarteret. 

En av pudlene syns heller ikke noe om å hverken få barbert nese eller ordna frembein, og det har hun ikke likt i 4 år. Jeg regner med at hun ikke kommer til å like det om 4 år heller. Det plager meg ikke stort, hun får det stellet hun må ha allikevel - helt uten at hun får nervesammenbrudd eller hater oss av den grunn. Fordi hun trenger ikke å like det, så lenge jeg får gjort det. 

Personlig ser jeg ikke på kloklipp som et problem. Nei, ingen av hundene min har glade og fornøyde kommet løpende når klosaksa kom fram. Men om de ikke ville så skulle de likevel. "Problemet" (i hermetegn) oppsto da jeg feilklippet. Jeg sloss ikke med ca 45 kg sint og utaggerende hund så da måtte jeg ty til andre løsninger inntil jeg kunne fortsette. Kloklipp kan være ubehagelig men jeg ser ikke på det - som endel andre "hundeatferder" - som et problem. Derfor skriver jeg at hundeholdet mitt har vært relativt problemfritt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, vivere skrev:

Personlig ser jeg ikke på kloklipp som et problem. Nei, ingen av hundene min har glade og fornøyde kommet løpende når klosaksa kom fram. Om de ikke ville så skulle de likevel. "Problemet" (i hermetegn) oppsto da jeg feilklippet. Jeg sloss ikke med ca 45 kg sint og utaggerende hund så da måtte jeg ty til andre løsninger inntil jeg kunne fortsette. Kloklipp kan være ubehagelig men jeg ser ikke på det - som endel andre "hundeatferder" - som et problem. Derfor skriver jeg at hundeholdet mitt har vært relativt problemfritt :)

Det er ikke så komplisert å ta den kampen med en 45-kilos hund. Munnbind, en kloklipper, en holder og god teknikk kan få kloklipp unnagjort på selv en stor, utagerende hund. Like enkelt som @enna får det til på sin dachs. Sånn btw :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
1 minutt siden, Emilie skrev:

Det er ikke så komplisert å ta den kampen med en 45-kilos hund. Munnbind, en kloklipper, en holder og god teknikk kan få kloklipp unnagjort på selv en stor, utagerende hund. Like enkelt som @enna får det til på sin dachs. Sånn btw :)

Nettopp. Derfor skrev jeg andre løsninger - inntil "normalsituasjonen" var gjenopprettet. Mmmm, nei ikke like enkelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, Avani skrev:

Jeg snakker om innlæring av tillit. Ikke gjennomføring. Når tillit er i bånn så er det lettere å tvinge for da er hunden i utgangspunktet "uredd" eller har ikke alle pigga ute. 
Se svaret mitt litt lenger opp.

Nå er heldigvis ikke tillit noe man behøver å trene på eller lære inn bevisst. Det er noe som oppstår gjennom samhandlig og samliv :) Ved at man er trygg og forutsigbar. Har grenser og krav.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Pringlen skrev:

Det er selvsagt fordi du er gammeldags og slem. Man skal jo trene hundene til å bli stelt frivillig og med glede. All form for tvang er dyremishandling. #liveterendanspåroser

Ja, omtrent sånn. 

43 minutter siden, Avani skrev:

Jeg sa ingenting om behagelig men tillit. Det er altfor mange hunder som har mistet tillit til eier i en slik situasjon. 
En trenger ikke ha en ide om å gjøre det behagelig for hunden men man bør ha en ide om at det handler om tillit. Den ene tispa jeg hadde fikk seriøse problemer med øremidd som endte med en dyp betennelse og som måtte behandles i flere omganger. Veterinær trengte aldri dope henne når hun skulle sjekke eller rense øret. Det spruta verk på siste renserunde. Vetten bemerket at det var første gang hun gjorde en slik behandling/undersøkelse uten å måtte dope hunden pga av egen sikkerhet.
Med unntak av den første hunden jeg hadde så er mine hunder trent på å bli håndtert/undersøkt på en positiv måte.
 

Man gjør selvfølgelig som man vil, men som sagt jeg skjønner ikke hvorfor lage seg problemer. 

Vel, hverken forholdet til terven eller puddelen defineres av det stellet jeg tvinger på dem, heldigvis. Tilliten ligger i bunn den, skapt fra de var små av, og vedlikeholdes hver dag ellers. 

15 minutter siden, vivere skrev:

Personlig ser jeg ikke på kloklipp som et problem. Nei, ingen av hundene min har glade og fornøyde kommet løpende når klosaksa kom fram. Men om de ikke ville så skulle de likevel. "Problemet" (i hermetegn) oppsto da jeg feilklippet. Jeg sloss ikke med ca 45 kg sint og utaggerende hund så da måtte jeg ty til andre løsninger inntil jeg kunne fortsette. Kloklipp kan være ubehagelig men jeg ser ikke på det - som endel andre "hundeatferder" - som et problem. Derfor skriver jeg at hundeholdet mitt har vært relativt problemfritt :)

Jeg har sittet og foret en hund med godbiter bare for å få lov til å ta på beina hans jeg og, fordi han var redd for beina sine. Men puddelen er ikke redd for beina sine (og jeg påstår jeg er erfaren og kunnskapsrik nok til å se forskjell), hun bare liker det ikke. Det er helt greit for meg, hun trenger ikke å like det, men jeg klipper klørne hennes allikevel. Hun blir ikke sint og utaggerende om jeg feilklipper heller, faktisk. 

Det er forøvrig mye jeg ikke ser på som problem, men som folk har problemer med, bl.a. i CMs program. I det samme programmet som Simon er i, er det en liten hårete sak som ikke liker at mannen i huset tar på kona si, da blir den aggressiv. Det hadde ikke vært et problem her, for der hadde den lille hårete saken fått beskjed om at det er uakseptabelt at den oppførte seg sånn. Jeg veit om folk som ikke kan gå inn i enkelte rom eller sitte i sofaene sine, fordi bikkjene deres blir aggressive når de gjør det, jeg veit om bikkjer som blir helt krakilske og biter om seg når man prøver å stelle dem, eller bikkjer som ikke tåler at det er andre i nærheten/samme rommet som dem når de fores. Sånne problemer har jeg aldri hatt med noen av mine hunder, men jeg ser jo at det er et forholdsvis vanlig problem hos andre allikevel. Jeg kan tenke at jeg ikke fatter hvordan de har fått til å lage et sånt problem, og allikevel se at andre har disse problemene. At jeg ikke har hatt det problemet, betyr ikke at det ikke eksisterer andre steder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
7 minutter siden, 2ne skrev:

Ja, omtrent sånn. 

Vel, hverken forholdet til terven eller puddelen defineres av det stellet jeg tvinger på dem, heldigvis. Tilliten ligger i bunn den, skapt fra de var små av, og vedlikeholdes hver dag ellers. 

Jeg har sittet og foret en hund med godbiter bare for å få lov til å ta på beina hans jeg og, fordi han var redd for beina sine. Men puddelen er ikke redd for beina sine (og jeg påstår jeg er erfaren og kunnskapsrik nok til å se forskjell), hun bare liker det ikke. Det er helt greit for meg, hun trenger ikke å like det, men jeg klipper klørne hennes allikevel. Hun blir ikke sint og utaggerende om jeg feilklipper heller, faktisk.

Det er jo fint. Nei jeg er ikke sarkastisk :)

Den ene gangen det skjedde hos meg var at jeg var uerfaren med ei guillotine-saks. Nerven ble halvveis klippet over og bikkja løp rundt med saksa fast i kloa. Men det ordnet seg det også.

Ellers er jeg enig med deg i det du skriver i innlegget ovenfor her bare så det er skrevet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Schæferblanding skrev:

Nå skal jeg ødelegge diskusjonen med å komme med noe selvsagt som sikkert alle vet:

 

Du har helt rett, det der er selvsagt. 

At du får "liker ikke kloklipp" til å bli helt rabiat om man prøver, får du nesten ta på egen kappe. Du må ikke legge aller verste betydning i alt, særlig ikke når vi prater om hunden du ikke engang har sett. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Schæferblanding skrev:

Nå skal jeg ødelegge diskusjonen med å komme med noe selvsagt som sikkert alle vet:

 

Så fint at denne videoen er en fasit man kan følge i forhold til kloklipp hos alle slags hunder. Det er godt alle er like :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Jeg har siden min var valp, håndtert hele hunden, inkl poter. Han har fått godbiter, gode ord og masse tid på seg, men uansett hva jeg gjør, så HATER den hunden å bli håndtert på potene. Og jeg har hittil ikke funnet noen distraksjoner som fungerer. Selv med trynet langt nedi baconosttuben, knurrer han og rykker i beina (til og med enda verre enn vanlig). Hvis noen vil fikse det, så gjerne det, men jeg har gått lei av det der. Resten av hunden kan jeg gjøre akkurat som jeg vil med, men håndtering av potene er uaktuelt, syntes hårballen her.

Så jeg legger ham på ryggen mellom beina mine, som vanlig (noe han forøvrig syntes er helt ok), og så tar jeg en labb og klipper i vei. Så får han knurre og grine og sutre så mye han vil.

______________

Jeg har ingenting til overs for CM, men jeg er enig med flere andre her om at enkelte drifter kan man faktisk ikke "klikke bort". Og det går helt fint å trene positivt mesteparten av tiden, men likevel skille ut hva slags situasjoner man kanskje må gjøre ting litt annerledes.

Og alle hunder er forskjellige. Noen holder det nesten å se litt strengt på, mens andre ikke bryr seg før man snakker til dem med store bokstaver. Det lærte seg selv med min egen hund, som ble trent utelukkende positivt fram til han var ca 8 måneder. Da fungerte det rett og slett ikke lenger. Vi trener fortsatt positivt, men enkelte situajoner i hverdagen trenger han faktisk at jeg håndterer litt annerledes.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...