Gå til innhold
Hundesonen.no

"Skarpe raser" -hva betyr det? Noen med erfaringer med f.eks malenois?


Recommended Posts

Skrevet

Leste en tråd om malenois og så ordet "skarp rase" ble brukt.

hva betyr egentlig dette? Hvilke raser regnes som skarpe? Noen her som har eid en slik rase, og ikke lyktes? På hvilken måte?

Skrevet

Var et interessant ord valg. Skarp er lik hunder med bitetrening feks i mitt hode ( politihunder, forsvarshunder med tilleggsutdannelse i biting feks). Det kan hende det er pga måten rasen er på, de er kjappe, reagerer kjapt. Men hva som ble lagt i skarp rase i diskusjonen du har lest vet jeg ikke.

Skrevet
33 minutter siden, Nuka skrev:

Leste en tråd om malenois og så ordet "skarp rase" ble brukt.

hva betyr egentlig dette? Hvilke raser regnes som skarpe? Noen her som har eid en slik rase, og ikke lyktes? På hvilken måte?

Det kommer sikkert litt an på sammenhengen det ble brukt i, jeg ser uttrykket brukt litt forskjellig, men oftest i sammenheng med de typiske politi og tjenestehundene for skarpe oppdrag (altså de som tar folk). Antar det er den settingen du har lest om det i ettersom det var en artikkel om malinois. Det betyr jo i praksis hunder som kan utvise en reel trussel mot folk, ikke bare bjeffe/varsle/jage vekk, men det vil jo alltid være store variasjoner innenfor rasen uansett. For min del så vil jeg si malle, hollender og schæfer er de som går som skarpe. Det finnes jo individer innenfor andre raser som er gode politi og forsvarshunder feks, men der synes jeg ofte de skarpe individene er i mindretall og ikke helt representativt for rasen nødvendigvis, lengre.

Jeg har jo en malle omplasseringshund som jeg tok over 2,5 år gammel. Hun er i aller høyeste grad skarp selv om hun ikke er trent i noe slikt. I henne ligger det veldig latent til, hun har mye vakt, mye alvor, mye meninger og hun tar det som sin livsoppgave å passe på, og hun blir sint. Det skal heldigvis en del til før hun blir skarp(hun har litt andre problemer også), men ikke nok. For hennes del så går det nok også mye på litt dårlige nerver fra opprinnelsen av samt en litt dårlig start på livet som gjør at jeg får mer og passe på. 

Jeg har en hollender også, men hun er ikke voksen enda og enn så lenge ikke spesielt skarp (selv om hun også er litt usikker av seg og kan nafse i rett/feil situasjon, men det er ikke det samme som å være skarp.)

Har man en stødig hund, altså en som er godt sammensatt genetisk, trygg på seg selv osv så skal det jo i teorien ikke være så voldsomt stor forskjell på en skarp hund og en ikke skarp hund. Fordi en trygg stødig skarp hund vil jo ikke føle behov for å ta frem skarpheten annet enn i reelt truende situasjoner (og hvor ofte opplever man det liksom), utfordringen er jo bare ofte at ikke alle er 100% trygge og stødige og da får man jo mer å jobbe med, mer å passe på da de kan reagere på helt vanlige situasjoner og se på de som truende. 

Edit: Om man feks ønsker seg malinois, men ikke ønsker en skarp hund så finnes det mange linjer å velge fra hvor fokus er mer på sportshunder som ikke er skarpe heller enn tjenestehundlinjer o.l. så i bunn og grunn kommer det alltid an på linjer og individ. Også er det forskjell på de forskjellige rasene også. Schæfer feks synes jeg virker mye stødigere og tryggere selv om der også finnes mange skarpe hunder, mens malle og hollender feks er mer plaget med usikre og usosiale individer, samt at de gjerne har et annet reaksjonsmønster, mye lettere for å ty til biting om de blir usikre, stressa osv. Igjen så er det jo ikke dette som er skarphet, men verdt å merke seg. Finnes mange gode individer også altså :) 
 

 

  • Like 5
Skrevet

I mitt hode er hunder som har tyngde til å følge opp truslene skarpe. Da prater jeg ikke om angstbitere,  men hunder med høyt forsvar .

Jeg har hatt 2 skarpe hunder, en Laekenois og en Groenendael.  Groenendaelen var i tilegg nervesvak,  noe som gjorde den farlig , Laekenoisen var bare slitsom for hodet mitt. 

Jeg liker ikke tanken på at hunden min kan bite fremmede som valser inn døra og oppfører seg rart hvis  jeg ikke er til stede. Jeg vet mange synes det er ok , men jeg er ukomfortabel med det fant jeg ut. 

  • Like 5
Skrevet

Skarphet er hundens evne til å bli sint og tiden det tar. skarpe raser er de som trenger/bruker skarphet i måten de arbeider på. For eksempel Border collie/gjeterhund raser trenger en god porsjon skarphet for å sette seg i respekt og flytte sau. Det er ikke nødvendig slik at alle hunder i en "skarp rase" er skarp, det er ofte store individ forskjeller. De fleste bruks og gjeterhund raser har skarpe individer.

  • Like 3
Skrevet
6 timer siden, Kennel XO skrev:

Skarphet er hundens evne til å bli sint og tiden det tar. skarpe raser er de som trenger/bruker skarphet i måten de arbeider på. For eksempel Border collie/gjeterhund raser trenger en god porsjon skarphet for å sette seg i respekt og flytte sau. Det er ikke nødvendig slik at alle hunder i en "skarp rase" er skarp, det er ofte store individ forskjeller. De fleste bruks og gjeterhund raser har skarpe individer.

Interessant. :) Kan denne skarpheten komme til uttrykk i hverdagen også? Jeg må innrømme at jeg ikke har merket så mye til det, men nå må jeg innrømme at jeg aldri har tenkt på skarphet som det du beskriver også heller :P

Skrevet
8 timer siden, Papillon skrev:

Interessant. :) Kan denne skarpheten komme til uttrykk i hverdagen også? Jeg må innrømme at jeg ikke har merket så mye til det, men nå må jeg innrømme at jeg aldri har tenkt på skarphet som det du beskriver også heller :P

Hvor mye/lite man ser av dette i hverdagen kommer an på hvor skarp hunden er og hvor god nervekonsttusjon den har. Skarphet er refleksreaksjonen, det spontane sinnet hunden viser på overaskelser. Hva og hvordan hunden håndterer aggresjonen kommer an på hvor gode nerver den har. Jeg har eid hunder som på mentaltest har vist mye skarphet, som jeg aldri har sett noe skarphet av i hverdagen fordi hundene har hatt gode nerver og dermed hatt høy trusselvurdering

  • Like 6
Skrevet
4 minutter siden, Margrete skrev:

Motsatsen til XO's sin hund er Zizco (BC). Han var skarp med dårlige nerver og lite trusselvurdering.

Det var min siste aussie også. Han ble fryktagressiv. 

Skrevet
41 minutter siden, Margrete skrev:

Motsatsen til XO's sin hund er Zizco (BC). Han var skarp med dårlige nerver og lite trusselvurdering.

Der har du Tellus også... Han var en engel med folk han kjente da, men jeg stolte ikke på han rundt hvem som helst...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...