Gå til innhold
Hundesonen.no

langrennski?


Wildlife
 Share

Recommended Posts

Hei. For første gang i mitt liv skal jeg prøve meg på langrenn. Da må jeg kjøpe ski. Problemet er hvilke type ski. Blir ikke klok. Gå for skøyting eller klassisk. Hva er forskjellen? 

Ser for meg å bruke skia av og til på turer og til snørekjøring med mutten ?

tips å råd til en newbie?? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke valgt skøyteski tror jeg :o

Jeg kjøpte noen billige på coop obs. Jeg trenger ikke veldig bra ski når bikkja uansett gjør jobben :P

Jeg skulle ønske de var litt bredere dog, de begynner å vibrere ganske mye når det går fort. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skøyteskiene er vell enklest og manøvrere og skøyting er jo generelt sett raskere/mer effektivt, men det er tungt å skøyte, og det krever en del teknikk. Og siden skøyteski ikke skal smøres så må man nesten kunne skøyte hele turen, inkl bakker. Jeg bruker klassisk ski, jeg skøyter mye, men er ikke flink teknisk og greier ikke å bare skøyte så jeg skifter litt imellom og foretrekker å kunne smøre skiene, ihvertfall når jeg går med en hund. Går jeg med begge så kommer jeg meg stort sett frem uansett. Jeg ville kjøpt klassisk til og begynne med, her kjøper jeg bare sånne billigski og de har nå holdt i mange år her. Det jeg derimot synes er verdt å investere i er kombisko. De stiver av bedre i ankelen og er mye mer behagelig å gå med med hund, spesielt om man har hund som trekker. Og mer behagelig om man skøyter en del. Stødigere rett og slett. Også kan man jo alltids investere i skøyteski om man ser behovet etterhvert :) Blir jeg bedre på ski så skal jeg ha meg skøyteski, men enn så lenge så er det nok mer ulempe enn det er fordel for min del. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sånn billigpakke fra Madshus, funker helt gull til mitt bruk :) Men den dagen jeg får en ordentlig hund :lol: da har jeg lyst til å skaffe meg skøyteski, bare fordi det ser så himla kult ut :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mud skrev:

Er det bare jeg som aldri skøyter, men bare ploger? :lol:

 

Ytters sjeldent jeg skøyter da jeg har ræva balanse :lol: Da skal løypa være skikkelig bra og bikkjene ordentlig trekkvillig ihvertfall. Så jeg følte meg en smule teit idag da jeg forvillet meg inn i ei skøyteløype og stavra meg frem i klassisk mens birkengubbene i 40 åra skøyta så snøen stod etter dem :P 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mud skrev:

Er det bare jeg som aldri skøyter, men bare ploger? :lol:

 

:lol: Ploger mest om jeg går med begge, men må hjelpe til litt og da. men målet vårt er jo å kanskje komme til start etter hvert så da må farten opp så mye som mulig :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Stine skrev:

Ytters sjeldent jeg skøyter da jeg har ræva balanse :lol: Da skal løypa være skikkelig bra og bikkjene ordentlig trekkvillig ihvertfall. Så jeg følte meg en smule teit idag da jeg havnet i ei skøyteløype og stavra meg frem i klassisk mens birkengubbene i 40 åra skøyta så snøen stod etter dem :P 

Jeg ploger jo stort sett konstant utenom i oppoverbakke,  så skøytetetraseen passer meg egentlig veldig bra :lol:

Jepp, jeg er pyse :aww:

@Malamuten : målet mitt er å få farten ned :lol:

Snørekjøringsløp kommer jeg aldri til å starte kjenner jeg. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mud skrev:

Jeg ploger jo stort sett konstant utenom i oppoverbakke,  så skøytetetraseen passer meg egentlig veldig bra :lol:

Jepp, jeg er pyse :aww:

 

Jeg må ha trikkeskinner bare for å holde meg på beina, jeg er skikkelig vinglete utenfor spor :P 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
22 minutter siden, Pringlen skrev:

Har man hund(er) som trekker bra, er det visst skøyteski som er tingen. Kun bruke glider, og cruise etter bikkjene :P Sier de som kan det...

Jeg går med to hunder som trekker bra (noen ganger med en tredje som ikke trekker) og jeg foretrekker definitivt ikke skøyteski. Det kommer nok an på hvordan man går og hvordan løyper man går i. Skal det gå fort og man bare går i flotte, preppa løyper er nok skøyteski tingen, men jeg bruker nesten bare fjellskia mine. Fjellski uten stålkanter som er brede og kraftige nok til å gå i terrenget (og scooterløyper som vi går mest i), men de er såpass smale at de såvidt går nedi vanlige skispor. Jeg syns fjellskia gir uendelig mye bedre kontroll ifht ploging og styring hvis løypene ikke er veldig gode. Men jeg driver ikke med sprint da. Jeg trener for å gå relativt lange turer utenom preppa løyper :) 

Malamute er jo ikke akkurat noen hund for sprintkonkurranser, så tur-trekkhund er vel mer relevant enn sprintkonkurranser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Snusmumrikk skrev:

Jeg går med to hunder som trekker bra (noen ganger med en tredje som ikke trekker) og jeg foretrekker definitivt ikke skøyteski. Det kommer nok an på hvordan man går og hvordan løyper man går i. Skal det gå fort og man bare går i flotte, preppa løyper er nok skøyteski tingen, men jeg bruker nesten bare fjellskia mine. Fjellski uten stålkanter som er brede og kraftige nok til å gå i terrenget (og scooterløyper som vi går mest i), men de er såpass smale at de såvidt går nedi vanlige skispor. Jeg syns fjellskia gir uendelig mye bedre kontroll ifht ploging og styring hvis løypene ikke er veldig gode. Men jeg driver ikke med sprint da. Jeg trener for å gå relativt lange turer utenom preppa løyper :) 

Malamute er jo ikke akkurat noen hund for sprintkonkurranser, så tur-trekkhund er vel mer relevant enn sprintkonkurranser?

Det er jo ikke bare for fart da, det er jo lettere å hjelpe til jevnt (om man kan å skøyte) og det er ofte mye bedre gli, noe som gjør det lettere for hunden. Og ifht klassisk så er de vistnok lettere å mannøvrere, noe som kan være en fordel. Og å hjelpe til kan jo være vell så viktig i innlæring av unghund, holde motet oppe osv. Men det er selvsagt gode poenger at det er mer avhengig av fine løyper, egen form og teknikk osv osv, skal man i skuterspor eller utenfor løyper så er det jo egentlig bare fjellski som duger. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Akkurat nå, Malamuten skrev:

Det er jo ikke bare for fart da, det er jo lettere å hjelpe til jevnt (om man kan å skøyte) og det er ofte mye bedre gli, noe som gjør det lettere for hunden. Og ifht klassisk så er de vistnok lettere å mannøvrere, noe som kan være en fordel. Og å hjelpe til kan jo være vell så viktig i innlæring av unghund, holde motet oppe osv. Men det er selvsagt gode poenger at det er mer avhengig av fine løyper, egen form og teknikk osv osv, skal man i skuterspor eller utenfor løyper så er det jo egentlig bare fjellski som duger. :) 

Det er lettere å hjelpe til i brede, fint preppa løyper om man kan skøyte. Om man ikke kan skøyte og i hovedsak skal gå i skiløyper er vanlige langrennsski best. Man kan skøyte med dem og (man kan til og med skøyte med fjellski, men det er ikke det mest praktiske). Skal man gå en del i løyper og en del i dårlige løyper, utenfor løyper og scooterspor er mellomsmale fjellski best (uten stålkanter når man går med hund). Skal man bare gå på fjellet der det ikke er noen løyper er brede fjellski best (igjen uten stålkanter pga hund). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Snusmumrikk skrev:

Det er lettere å hjelpe til i brede, fint preppa løyper om man kan skøyte. Om man ikke kan skøyte og i hovedsak skal gå i skiløyper er vanlige langrennsski best. Man kan skøyte med dem og (man kan til og med skøyte med fjellski, men det er ikke det mest praktiske). Skal man gå en del i løyper og en del i dårlige løyper, utenfor løyper og scooterspor er mellomsmale fjellski best (uten stålkanter når man går med hund). Skal man bare gå på fjellet der det ikke er noen løyper er brede fjellski best (igjen uten stålkanter pga hund). 

Jepp :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

TS skal prøve å gå på ski for første gang, da tror jeg vanlige langrennsski er det beste valget. Evt fjellski om hun tror hun kommer til å gå litt utenom oppkjørte, preppa løyper :) Fancy skøyteski er mindre anvendelige, siden de ikke er gode å gå klassisk på og ikke er egna til å smøre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpte meg billig langrennsski på xxl for et år siden (før det gikk jeg på gamle smørefrie ski) og de funker gull til mitt bruk. Jeg har to hunder som ikke trekker noe særlig så jeg må gjøre mesteparten av jobben selv. Skøyter der det er flatt/litt nedover av og til, men jeg har elendig teknikk og greier ikke å skøyte i oppoverbakker feks. 

Om man treffer rett med smøringa av langrennsski så skal det mye til for at man som vanlig turgåer synes at det ikke duger :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sist jeg gikk på langrenn var nok før jeg var 10 år. Haha... nei det blir å gå for vanlige i første omgang. Vi har jo ikke så himla mye snø her nede på sørvestlandet at det gjør noe heller. Så er bare innimellom de vil bli brukt og blir det mere etterhvert så får vi se det an da☺ må ihvertfall ha oss ski til neste samling med raseklubben da det var temmelig flaut å være eneste uten ski??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville gått for en kombipakke, selges på xxl på tilbud innimellom. Da får du ei ski som kan smøres og sko som er stabile. Vil tipse deg til å snakke med noen der slik at du får ski med riktig spenn, slik at du unngår å gå med smøresonen i snøen som bremser deg. Dette er forskjellig fra ski til ski. Få de samtidig til å måle opp smøresonene. 

Det enkleste er å snakke med noen som kan ski. Vær ærlig på dine ferdigheter og fortell hva du skal bruke de til så får du mest mulig for pengene! Bedre å bruke 1500 på riktig utstyr enn å spare 500 og ende opp med noe som ikke gjør opplevelsen bra. 

Selv har jeg flere par ski, litt å velge mellom. Dyreste paret kostet rundt 5000 men det er et kjøp jeg aldri angrer på! Eneste er at jeg er litt redd for å ødelegge de når jeg går med hund. Så bruker ofte et billigere par. 

Skøyteski vil jeg ikke anbefale mer eller mindre du har hunder med ekstremt bra trekkraft! Og dessuten koster de gjerne en del... 

Kjøp skistaver som er laget aluminium, karbon og dyre staver har en tendens til å knekke ved slag eller belastning fra feil vinkel. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...