Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken bil kjører du?


Rocket
 Share

Hvilken bil kjører du?   

78 stemmer

  1. 1. Hva slags type bil kjører du?

    • Stasjonsvogn
      28
    • Sedan
      5
    • Offroad/SUV
      17
    • Kassebil
      21
    • Kombi 5 dørs
      13
    • Kombi 3 dørs
      0
  2. 2. Drivstofftype?

    • Diesel
      45
    • Bensin
      29
    • Elbil
      2
    • Hybrid
      5
    • Hydrogen
      0
  3. 3. Merke?

    • Alfa Romeo
      0
    • Audi
      2
    • BMW
      1
    • Chevrolet
      1
    • Chrysler
      0
    • Citroen
      4
    • Dacia
      0
    • Daihatsu
      1
    • Fiat
      0
    • Ford
      11
    • Honda
      1
    • Hyundai
      1
    • Isuzu
      1
    • Iveco
      0
    • Jeep
      0
    • Kia
      4
    • Land Rover
      0
    • Mazda
      0
    • Mercedes-Benz
      1
    • Mini
      0
    • Mitsubishi
      7
    • Nissan
      3
    • Opel
      5
    • Peugeot
      3
    • Renault
      1
    • Reva
      0
    • Saab
      1
    • Skoda
      1
    • Smart
      0
    • Ssangyong
      0
    • Subaru
      0
    • Suzuki
      5
    • Tesla
      1
    • Think
      0
    • Toyota
      11
    • Volkswagen
      14
    • Volvo
      3
    • Lexus
      1


Recommended Posts

Vet ikke hva jeg skal krysse av for jeg? Er jo mer varebil enn stasjonsvogn? Kassebil er det vel ikke...

Uansett,  har en Toyota yaris verso 2001 model,  bensin. Liten motor, men veldig sprek. Har lagt ned baksetene så gulvet bak er helt flatt . Dritfornøyd,  den bilen er virkelig knall. Den er egentlig ganske liten,  men plassen er så godt utnyttet at den føles som en større bil. Bigger on the inside :lol: Jeg er så fornøyd at det bekymrer meg at de ikke produseres lenger, finner ikke noe tilsvarende i den størrelsen. Så håper min holder i årevis. Bruker ikke voldsomt med bensin,  starter i -30, har plass til digert bur og masse bagasje. Setene ligger under gulvet, og kan vippes opp med en håndvending.  Så den er varebil og personbil i ett. Syntes de var ekstremt stygge før jeg kjøpte.  Men kjærlighet gjør blind,  nå synes jeg den er kjempesøt. Kassettspiller og sveivevinduer, men synes egentlig det er litt sjarmerende med en bil som er litt old school :lol:

En bonus er at den er så lav bak at min handikappede hund kommer seg opp uten hjelp.

20160208_162834.thumb.jpg.955140ef6fcc9b

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg kjører en 19 år gammel Mitsubishi Carisma Min kjære Mitsi.  Veldig fornøyd med bilen, selv om den ikke er ny lenger og har sine skavanker (akkurat nå: bråkete eksosanlegg, slitt endeledd, då

Jeg har en combi 3 dørs, fantes visst ikke i alternativene den heller     hentet fra wiki   Valgte kombi 5 dørs jeg... så skrøt på meg to ekstra dører  

Jeg kjører Chevrolet Van fra 1995. Diesel V8'er på 6,5 liter. Jeg elsker den [emoji7] 2,3 meter høy, så kan nesten stå oppreist inni, og er masse av plass. 7-seter da jeg kjøpte den, men tatt ut to, s

Posted Images

"Vi" (samboer) kjører Tesla Model S 85KW. 2015. Elsker den bilen, helt fantastisk comfort, og godt med plass til sedan å være. Stoooort bagasjerom, får plass til Rocky sitt bur uten problemer og godt med bagasje rundt om vi ønsket. + bagsjeromsplass i fronten i tillegg. Leger man ned baksetene så kan man sove i bilen og ha en helt ok "dobbeltseng". Godt med power i bilen og bra kjørelengde, og ikke minst svært billig i drift iom det er elbil. (Vi har bl.a kjørt den til italia, null stress og rimelig bilferie) Som hverdagsbil er den meget god, S er superfornøyd med den. Kanskje ikke så rart iom han gikk fra en skikkelig sliten, gammel golf 3, det meste er bedre da. :lol: 

Hadde jeg hatt råd hadde jeg glatt gått for tesla selv, men da model X kanskje for enda bedre plass og mulighet til å trekke. Men det er utopi med det første. Blir nok en bruktbil rundt sånn ish 10 år på meg når lappen er i boks. :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hyundai i20, 2010 modell. Bensin. Kombi 5 dørs.

Hyundai-i20-2010-W.jpg  

Jeg elsker små biler, tror aldri jeg kommer til å klare å bli vandt med å kjøre stor bil igjen! Aner ikke hvor mye bensin den bruker. Jeg fyller full tank ca annenhver uke. Noen ganger har jeg brukt opp alt, andre ganger har jeg litt igjen på tanken. Kjører til turområder, jobb annehver helg og til venner. 

Hatt den i straks 4 år, kjøpte den 1 år gammel. Utenom slitedeler har det aldri vært noe gale med den. Utrolig fornøyd med den :ahappy: Den har vært med på lange kjøreturer fra Bergen-Oslo-Stockholm-Gøteborg-Oslo-Bergen uten problemer. Ikke verdens mest komfortable bil, men den funker. Ikke så god plass til hunder, men holder akkurat til mine. Tidi er i bagasjerommet med en grind mellom baksetet og bagasjerommet, mens Blondie er i bur i baksetet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Turb skrev:

Ford focus - det jeg er fornøyd med er at det er en liten stasjonsvogn med god plass og veldig god kjørekomfort... der stopper det vel. Denne bilen er en marerittbil uten like. Alt virker som om det eksploderer, ramler fra hverandre eller bare slutter å virke på måfå... teite bilen... gleder meg til jeg har råd til å kjøpe ny!

Hate to say I told you so :P Fååård for fæn! De er jo sånn, de. Skrotomobiler :hmm:

Første bilen jeg hadde, var en Fiat Croma i.e turbo. Helt fantastisk bil, spesielt på vinterføre, men 246 tørste hester var ikke noe særlig, da. Nå står den på en låve til jeg blir rik nok til å kjøre den igjen.

Bil nr 2, var en Boble. Lurer på om det kan ha vært en 73-model. Hun var ihvertfall gullfarget, og het Peggy Sue. I Peggy hadde jeg plass til en kasse øl i bagasjen og til en dalmis i "baksetet". Bakdelen med Peggy, var at hun, som alle bobler, var iskald. Når det var på det kaldeste i Elverum, så hadde jeg ved et par anledninger telys på dæshen for at ruta ikke skulle fryse mens jeg kjørte :P Ikke spesiel trygt, men man liker jo å leve litt farlig når man kjører boble uansett.. Aner ikke hva hun brukte av drivstoff, men det var nok fint lite.

Peggy omkom desverre i brann.

Bil nr 3 var sjølveste Dieselpurka, norges mest populære bil (93 mod Vw Carasmell). Stjælt 4 ganger og rakk 14 innbrudd. Purka var verdens mest fantastiske bil, hun kom alltid tilbake (med ting! Jeg var dog ikke så fornøyd når hun kom hjem med dop. Drillen hun kom hjem med etter tredje tur på rømmen har jeg vært veldig fornøyd med, da), brukte ikke drivstoff og hadde plass til alt og alle <3

Purka ble avlivet i juni i fjor, da livet ikke stod til å redde :icon_cry:

Arvtageren til Dieselpurka, ble 2001 VW Transporteren, Grisungen. Grisungen drikker frostvæske, og er svært dramatisk om han skulle begynne å nærme seg tom (ikke topplokket så det er sagt, høl på en ledning), da hyler han. Ellers bruker han litt mer enn Purka, men det er fordi han er en turbodiesel. Grisungen har masse fæncy ekstrautstyr, sånn som  tv i taket (den funker ikke), tyrkisk trepanel i plast og koppholder. På fritiden liker Grisungen å ruste.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...