Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund vil ikke høre etter


Emiliekarlseng
 Share

Recommended Posts

Hjelp! Har nå hatt dette problemet i noen måneder. Etter samboerbrudd har jeg tatt med meg hunden vi kjøpte sammen. Hun er nå 11. Måneder. Første tiden i ny leilighet gikk bra. Hun sov i buret og la seg når jeg ba om det, men etter en stund slutta hun å høre etter. 

Hun biter i buret, syter og klarer også å få opp buret hvis hun virkelig vil. Prøver til å med å ha henne i senga noen ganger, men ikke en gang da ønsker hun å legge seg ned og sove. Hopper opp på døra og romstrerer rundt. Noen ganger er jeg så heldig at hun legger seg, men da våkner jeg i løpet av natten av at hun er oppe. 

På grunn av operasjon og allergi i familien min hadde min tidligere samboer henne i noen dager og da var det ikke noe problem med henne, la seg i buret og sov til hun ble vekt/ville ut. Hvis han er på besøk hører hun etter meg, så det er tydelig at hun har respekt for han og ikke meg.

Når det skal være sagt så er det ei alaskan husky som er en krevende rase, men hva skal gjøres for at hun skal få tillit til meg? Hun får kos, godbiter, lek og turer ellers. Hun peser og virker skikkelig utrygg på meg. Hvis ikke dette blir bedre blir jeg nødt til å selge hunden og det ønsker jeg selvfølgelig ikke, men hvis det viser seg at det er det beste for hunden har jeg ikke noe annet valg. 

Håper noen har noen gode tips å komme med! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Du har en ung hund som nå er i pubertet. Da blir de plutselig veldig tunghørte...

2. Du har en fysisk krevende rase. Huskyer trenger mosjon. Uten nok fysisk mosjon så blir de masete, og kan bli ganske destruktive.

Så første bud er nok mosjon. Det holder ikke med kun dagige spaserturer på 30 minutter for de fleste huskier. 3 - 5 ganger per uke bør de få jobbe skikkelig fysisk. Får de det, så greier de noen rolige dager uten problem innimellom. Ift pubertet og alder, så er det nå og det neste året at du må være tolmodig og staere enn hunden. Dvs at du er konsekvent. Ikke gir etter og dermed lar hunden få "belønning" for mas. Belønn adferd du vil ha. Dvs når hun går og legger seg i buret gå bort til henne og stikk til henne en godbit. Og ev belønne annen adferd du vil ha. Knip igjen på godbiter utenom de gangene hunden har gjort noe du vil belønne.
Jeg ville ha lukket buret om natten (forutsatt at det er stort nok, at hun ligger godt, kan bevege seg i buret og har vannskål der), ev lagt et laken over i tillegg.
I tillegg bør du, om du ikke har gått kurs tidligere, melde deg på kurs i hverdagslydighet slik at du kan få hjelp til å håndtere de vanlige utfordringene som følger med det å ha hund.
Huskier er vanligvis enkle hunder (i mine øyne, jeg har hatt en del), men de er ikke "lydighets-hunder", og de kan sjelden gå løs ute. de har sterke jaktinstinkter som er vanskelig å overstyre, selv med masse trening. Men i kobbel ute, løpende, syklende, på ski, med kløv, trekk foran spark osv får de stort sett nok mosjon og blir da som regel verdens enkleste hunder innendørs også.

 

Hvis hun ikke har hatt løpetid før, kan uroen være tegn på første løpetid. Og husk å sjekke at hun ikke har vondt noe sted. (sår på poter osv)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en ung AH og jeg oppfatter han som veldig enmannshund. 

Men årsaken til at han har bestemt seg for å bare høre på meg er fordi det er jeg som står for treningen.  Jeg går de aller fleste turene, det er jeg som har lært han komandoer, det er meg han trekker på ski etc etc. 

Min AH er lat og ble derfor tatt ut av spannet, men han krever allikevel mye mosjon for å trives. Han må få løpt litt jevnlig  , han må få noen skikkelige lange turer etc.  Ellers blir han rastløs. 

Bur på min AH er fånyttes , han bryter seg ut.  Jeg har inntrykk av at det ikke er uvanlig.  Men han roer seg fint inne da. Så lenge han ikke har for mye overskuddsenergi.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en annen type polarhund, malamuter. Disse er helt klart enmannshunder. De hører stort sett kun på meg, og min samboer har faktisk problemer med å ha de med på tur fordi de ikke hører på kommandoene hans. De har begge vokst opp med han, og de er veldig glade i han, men ørene er og blir tette når jeg ikke er tilstede. Jeg er den som har hovedansvaret for de, det er mine hunder og min hobby, så jeg trener de hver dag, men vi begge fôrer og lufter de. De blir overøst av kjærlighet fra oss begge. Problemene har vi merket spesielt godt se siste ukene etter jeg fikk en kneskade som gjør at jeg er sykemeldt og ikke kan annet enn å gå på krykker å trene opp meg selv. Han har nå alt ansvaret for hundene, og jeg ser at det er utrolig vanskelig og frustrerende for han. De blir rett og slett drittunger.. Kommandoene jeg har inne er ikke der når han er med de alene. Etter noen uker nå har det heldigvis løsnet litt for hun ene. Hun andre har litt igjen, men han jobber mye med de. Jeg tror det kommer seg veldig med arbeid fra hans side.

Forøvrig kan jeg glemme bur til de. De bryter seg ut. Vil rett og slett ikke være der. Vil de ikke, så vil de ikke. 

Jeg tror du rett og slett har en jobb å gjøre her. Tren masse sammen både fysisk og mentalt. Tipper løsningen er at du får en hund som ser på deg som en kilde til å komme seg ut på trening og tur, en som har kontroll og en som er til å stole på. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver mye om det "positive" dere gjør, tur, godbiter og kos, men hva med oppdragelse? Stiller du nok krav? Er du tydelig på hvilken oppførsel du ønsker? Og er du tålmodig og flink til å være konsekvent? 

Iom at det gikk bra i starten og iom at hun ikke har problemer med å høre etter når din x-sambo er tilstede så er det nok som du sier noe du gjør eller ikke gjør. Hadde det vært fordi hun er enmannshund så burde effekten ha kommet med en gang tenker jeg og ikke etter en stund. Hadde det vært hormoner eller noe så ville det ikke vært bedre rundt x'en. 

Sånn uro er gjerne ganske selvforsterkende, jeg ville vært streng med at hunden skal være rolig, hele døgnet. Og jeg ville tatt det med en gang han begynner, ikke la det utvikle seg. Og om dere ikke gjør så mye annet enn å gå tur så kanskje det kan hjelpe dere å bygge bånd og respekt å gjøre noe som er litt mer "sammen"? Trene litt triks feks. Gå spor. Noe som dere gjør sammen og som gir mestring og kanskje knytter dere mer sammen :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de andre her sier, nok mosjon er første forutsetning. Men jeg tenker også at dersom hunden har hørt mest på samboeren din så må du kanskje begynne mye av treningen helt fra grunnen igjen. Jobb sammen med hverdagslydigheten og de reglene som gjelder både inne og ute. Kanskje et unghundkurs eller hverdagslydighetskurs kan hjelpe dere, selv om dere har gått kurs tidligere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange gode svar, skal prøve å svare på mesteparten her nå! :)

Hun er ung og i pubertet ja, det merkes. Buret lukkes og hun har underlag av en håndduk i tilfelle uhell skjer med et godt teppe oppå. Vannskåla plasseres i et hjørne. Hun har god plass til å ligge på forskjellige måter da buret er kjempestort :P jeg skal være ærlig å si at hun har fått lite mosjon i det siste da jeg selv har vært på krykker og skal nå begynne full opptrening med turer med henne så det blir jo bedre. Eks-sambo har jo ikke vært noe på turer med henne, men alikavell hører hun på han.. Det som er hovedproblemet igrunn. Løpetid har hun ikke hatt enda, men dette problemet startet når jeg var hos foreldrene mine i romjula og det er jo 2måneder siden nå, har ikke funnet noe sår, men vurderer å prate med ei som prater med hunder å se hva hun sier, men er litt frem og tilbake om jeg tror på sånt. 

Enig med resten her at det et enmannshund og jeg kanskje må begynne å trene på nytt. Tålmodighet har jeg hatt mye av, men med episoder hvor vi skulle sove kl 11 og jeg har plagdes frem til halv 6 hvor jeg rett og slett har måtte tatt henne ut i hundegården kjenner jeg at den begynner å bli tynn. Har fortsatt noen dager med sykemelding å ta igjen som jeg skal bruke på trening nå. Tenker kanskje litt dagstrening med små "training bites" og buret? 

Nå blir det lunsj også skal vi gå en god og lang tur sammen for så å trene litt på buret etterpå. Så får vi se hvordan hun er til kvelds :)

hva tenker dere om at AH sover ute noen netter? Har en stor og fin hundegård med isolert hundehus og halm å ligge på. Det er mellom -5 og 0 grader her nå. Vet at veldig mange har forskjellig mening om dette, men hun er utehund og våkner jo hvis hun begynner å ule slik at jeg kan hente henne. Hun har god og solid pels og hun er ikke kald når hun kommer inn etter jeg har vært på jobb. Hun må jo ha vann tilgjengelig ute og få litt mat før jeg drar på jobb (hun har tilgang på mat hele tiden inne og overspiser ikke) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At en ah sover ute gjør jo ikke noe så lenge de har ly som er varmt nok. Men at 1 hund skal være ute alene både natt og når du er på jobb(?) synes jeg er i meste laget. De er flokkdyr og trenger nærhet og selskap. Jeg tror ikke det er buret du trenger å trene på, men generell ro ettersom du sier hun ikke slår seg til ro på soverommet heller. Og mer mosjon vil nok helt sikkert hjelpe litt på roen. Du får ikke noen til å ta henne med seg en tur på sykkel/ski et par dager for deg da så hun får løpt fra seg litt? Jeg tror kanskje ikke at det er hele problemet ditt, men det kan jo hjelpe en del og ihvertfall få en fornøyd hund sånn rent mosjonsmessig :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Malamuten skrev:

At en ah sover ute gjør jo ikke noe så lenge de har ly som er varmt nok. Men at 1 hund skal være ute alene både natt og når du er på jobb(?) synes jeg er i meste laget. De er flokkdyr og trenger nærhet og selskap. Jeg tror ikke det er buret du trenger å trene på, men generell ro ettersom du sier hun ikke slår seg til ro på soverommet heller. Og mer mosjon vil nok helt sikkert hjelpe litt på roen. Du får ikke noen til å ta henne med seg en tur på sykkel/ski et par dager for deg da så hun får løpt fra seg litt? Jeg tror kanskje ikke at det er hele problemet ditt, men det kan jo hjelpe en del og ihvertfall få en fornøyd hund sånn rent mosjonsmessig :) 

Tenkte kun en gang i blandt, ikke hver natt selvfølgelig. Jeg kan jo høre litt rundt om jeg kjenner noen som kunne lånt henne litt når jeg ikke har tid :) har jo tenkt på å anskaffe en hund til hun kan være med, men må få kontroll på henne og se at det virker først 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Polfarer skrev:

Mer mosjon som de andre sier :)

Også kan det være at hunden synes det er varmt om natta inne på soverommet? Min blir mye mer urolig om hun synes det er varmt. 

:)

det kan godt være! Har noen ekstra og kalde soverom jeg kan prøve å ha hun innpå. Stua hvor buret står er det 20-23 grader og soverommet er jo litt kaldere, men døra står opp litt før jeg legger meg. Så det kan jeg prøve også :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville kontaktet en hundetrener framfor en dyretolk, hvis det er det du tenker på. Eventuelt et hverdagslydighetskurs. Men her tror jeg også at mye vil løse seg med mer mosjon, og trening på hverdagslydigheten sammen.

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...