Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hjelp! Har nå hatt dette problemet i noen måneder. Etter samboerbrudd har jeg tatt med meg hunden vi kjøpte sammen. Hun er nå 11. Måneder. Første tiden i ny leilighet gikk bra. Hun sov i buret og la seg når jeg ba om det, men etter en stund slutta hun å høre etter. 

Hun biter i buret, syter og klarer også å få opp buret hvis hun virkelig vil. Prøver til å med å ha henne i senga noen ganger, men ikke en gang da ønsker hun å legge seg ned og sove. Hopper opp på døra og romstrerer rundt. Noen ganger er jeg så heldig at hun legger seg, men da våkner jeg i løpet av natten av at hun er oppe. 

På grunn av operasjon og allergi i familien min hadde min tidligere samboer henne i noen dager og da var det ikke noe problem med henne, la seg i buret og sov til hun ble vekt/ville ut. Hvis han er på besøk hører hun etter meg, så det er tydelig at hun har respekt for han og ikke meg.

Når det skal være sagt så er det ei alaskan husky som er en krevende rase, men hva skal gjøres for at hun skal få tillit til meg? Hun får kos, godbiter, lek og turer ellers. Hun peser og virker skikkelig utrygg på meg. Hvis ikke dette blir bedre blir jeg nødt til å selge hunden og det ønsker jeg selvfølgelig ikke, men hvis det viser seg at det er det beste for hunden har jeg ikke noe annet valg. 

Håper noen har noen gode tips å komme med! 

Skrevet

1. Du har en ung hund som nå er i pubertet. Da blir de plutselig veldig tunghørte...

2. Du har en fysisk krevende rase. Huskyer trenger mosjon. Uten nok fysisk mosjon så blir de masete, og kan bli ganske destruktive.

Så første bud er nok mosjon. Det holder ikke med kun dagige spaserturer på 30 minutter for de fleste huskier. 3 - 5 ganger per uke bør de få jobbe skikkelig fysisk. Får de det, så greier de noen rolige dager uten problem innimellom. Ift pubertet og alder, så er det nå og det neste året at du må være tolmodig og staere enn hunden. Dvs at du er konsekvent. Ikke gir etter og dermed lar hunden få "belønning" for mas. Belønn adferd du vil ha. Dvs når hun går og legger seg i buret gå bort til henne og stikk til henne en godbit. Og ev belønne annen adferd du vil ha. Knip igjen på godbiter utenom de gangene hunden har gjort noe du vil belønne.
Jeg ville ha lukket buret om natten (forutsatt at det er stort nok, at hun ligger godt, kan bevege seg i buret og har vannskål der), ev lagt et laken over i tillegg.
I tillegg bør du, om du ikke har gått kurs tidligere, melde deg på kurs i hverdagslydighet slik at du kan få hjelp til å håndtere de vanlige utfordringene som følger med det å ha hund.
Huskier er vanligvis enkle hunder (i mine øyne, jeg har hatt en del), men de er ikke "lydighets-hunder", og de kan sjelden gå løs ute. de har sterke jaktinstinkter som er vanskelig å overstyre, selv med masse trening. Men i kobbel ute, løpende, syklende, på ski, med kløv, trekk foran spark osv får de stort sett nok mosjon og blir da som regel verdens enkleste hunder innendørs også.

 

Hvis hun ikke har hatt løpetid før, kan uroen være tegn på første løpetid. Og husk å sjekke at hun ikke har vondt noe sted. (sår på poter osv)

Skrevet

Jeg har også en ung AH og jeg oppfatter han som veldig enmannshund. 

Men årsaken til at han har bestemt seg for å bare høre på meg er fordi det er jeg som står for treningen.  Jeg går de aller fleste turene, det er jeg som har lært han komandoer, det er meg han trekker på ski etc etc. 

Min AH er lat og ble derfor tatt ut av spannet, men han krever allikevel mye mosjon for å trives. Han må få løpt litt jevnlig  , han må få noen skikkelige lange turer etc.  Ellers blir han rastløs. 

Bur på min AH er fånyttes , han bryter seg ut.  Jeg har inntrykk av at det ikke er uvanlig.  Men han roer seg fint inne da. Så lenge han ikke har for mye overskuddsenergi.  

Skrevet

Jeg har en annen type polarhund, malamuter. Disse er helt klart enmannshunder. De hører stort sett kun på meg, og min samboer har faktisk problemer med å ha de med på tur fordi de ikke hører på kommandoene hans. De har begge vokst opp med han, og de er veldig glade i han, men ørene er og blir tette når jeg ikke er tilstede. Jeg er den som har hovedansvaret for de, det er mine hunder og min hobby, så jeg trener de hver dag, men vi begge fôrer og lufter de. De blir overøst av kjærlighet fra oss begge. Problemene har vi merket spesielt godt se siste ukene etter jeg fikk en kneskade som gjør at jeg er sykemeldt og ikke kan annet enn å gå på krykker å trene opp meg selv. Han har nå alt ansvaret for hundene, og jeg ser at det er utrolig vanskelig og frustrerende for han. De blir rett og slett drittunger.. Kommandoene jeg har inne er ikke der når han er med de alene. Etter noen uker nå har det heldigvis løsnet litt for hun ene. Hun andre har litt igjen, men han jobber mye med de. Jeg tror det kommer seg veldig med arbeid fra hans side.

Forøvrig kan jeg glemme bur til de. De bryter seg ut. Vil rett og slett ikke være der. Vil de ikke, så vil de ikke. 

Jeg tror du rett og slett har en jobb å gjøre her. Tren masse sammen både fysisk og mentalt. Tipper løsningen er at du får en hund som ser på deg som en kilde til å komme seg ut på trening og tur, en som har kontroll og en som er til å stole på. 

  • Like 1
Skrevet

Du skriver mye om det "positive" dere gjør, tur, godbiter og kos, men hva med oppdragelse? Stiller du nok krav? Er du tydelig på hvilken oppførsel du ønsker? Og er du tålmodig og flink til å være konsekvent? 

Iom at det gikk bra i starten og iom at hun ikke har problemer med å høre etter når din x-sambo er tilstede så er det nok som du sier noe du gjør eller ikke gjør. Hadde det vært fordi hun er enmannshund så burde effekten ha kommet med en gang tenker jeg og ikke etter en stund. Hadde det vært hormoner eller noe så ville det ikke vært bedre rundt x'en. 

Sånn uro er gjerne ganske selvforsterkende, jeg ville vært streng med at hunden skal være rolig, hele døgnet. Og jeg ville tatt det med en gang han begynner, ikke la det utvikle seg. Og om dere ikke gjør så mye annet enn å gå tur så kanskje det kan hjelpe dere å bygge bånd og respekt å gjøre noe som er litt mer "sammen"? Trene litt triks feks. Gå spor. Noe som dere gjør sammen og som gir mestring og kanskje knytter dere mer sammen :)

  • Like 3
Skrevet

Som de andre her sier, nok mosjon er første forutsetning. Men jeg tenker også at dersom hunden har hørt mest på samboeren din så må du kanskje begynne mye av treningen helt fra grunnen igjen. Jobb sammen med hverdagslydigheten og de reglene som gjelder både inne og ute. Kanskje et unghundkurs eller hverdagslydighetskurs kan hjelpe dere, selv om dere har gått kurs tidligere?

Skrevet

Takk for mange gode svar, skal prøve å svare på mesteparten her nå! :)

Hun er ung og i pubertet ja, det merkes. Buret lukkes og hun har underlag av en håndduk i tilfelle uhell skjer med et godt teppe oppå. Vannskåla plasseres i et hjørne. Hun har god plass til å ligge på forskjellige måter da buret er kjempestort :P jeg skal være ærlig å si at hun har fått lite mosjon i det siste da jeg selv har vært på krykker og skal nå begynne full opptrening med turer med henne så det blir jo bedre. Eks-sambo har jo ikke vært noe på turer med henne, men alikavell hører hun på han.. Det som er hovedproblemet igrunn. Løpetid har hun ikke hatt enda, men dette problemet startet når jeg var hos foreldrene mine i romjula og det er jo 2måneder siden nå, har ikke funnet noe sår, men vurderer å prate med ei som prater med hunder å se hva hun sier, men er litt frem og tilbake om jeg tror på sånt. 

Enig med resten her at det et enmannshund og jeg kanskje må begynne å trene på nytt. Tålmodighet har jeg hatt mye av, men med episoder hvor vi skulle sove kl 11 og jeg har plagdes frem til halv 6 hvor jeg rett og slett har måtte tatt henne ut i hundegården kjenner jeg at den begynner å bli tynn. Har fortsatt noen dager med sykemelding å ta igjen som jeg skal bruke på trening nå. Tenker kanskje litt dagstrening med små "training bites" og buret? 

Nå blir det lunsj også skal vi gå en god og lang tur sammen for så å trene litt på buret etterpå. Så får vi se hvordan hun er til kvelds :)

hva tenker dere om at AH sover ute noen netter? Har en stor og fin hundegård med isolert hundehus og halm å ligge på. Det er mellom -5 og 0 grader her nå. Vet at veldig mange har forskjellig mening om dette, men hun er utehund og våkner jo hvis hun begynner å ule slik at jeg kan hente henne. Hun har god og solid pels og hun er ikke kald når hun kommer inn etter jeg har vært på jobb. Hun må jo ha vann tilgjengelig ute og få litt mat før jeg drar på jobb (hun har tilgang på mat hele tiden inne og overspiser ikke) :)

Skrevet

At en ah sover ute gjør jo ikke noe så lenge de har ly som er varmt nok. Men at 1 hund skal være ute alene både natt og når du er på jobb(?) synes jeg er i meste laget. De er flokkdyr og trenger nærhet og selskap. Jeg tror ikke det er buret du trenger å trene på, men generell ro ettersom du sier hun ikke slår seg til ro på soverommet heller. Og mer mosjon vil nok helt sikkert hjelpe litt på roen. Du får ikke noen til å ta henne med seg en tur på sykkel/ski et par dager for deg da så hun får løpt fra seg litt? Jeg tror kanskje ikke at det er hele problemet ditt, men det kan jo hjelpe en del og ihvertfall få en fornøyd hund sånn rent mosjonsmessig :) 

Skrevet
9 minutter siden, Malamuten skrev:

At en ah sover ute gjør jo ikke noe så lenge de har ly som er varmt nok. Men at 1 hund skal være ute alene både natt og når du er på jobb(?) synes jeg er i meste laget. De er flokkdyr og trenger nærhet og selskap. Jeg tror ikke det er buret du trenger å trene på, men generell ro ettersom du sier hun ikke slår seg til ro på soverommet heller. Og mer mosjon vil nok helt sikkert hjelpe litt på roen. Du får ikke noen til å ta henne med seg en tur på sykkel/ski et par dager for deg da så hun får løpt fra seg litt? Jeg tror kanskje ikke at det er hele problemet ditt, men det kan jo hjelpe en del og ihvertfall få en fornøyd hund sånn rent mosjonsmessig :) 

Tenkte kun en gang i blandt, ikke hver natt selvfølgelig. Jeg kan jo høre litt rundt om jeg kjenner noen som kunne lånt henne litt når jeg ikke har tid :) har jo tenkt på å anskaffe en hund til hun kan være med, men må få kontroll på henne og se at det virker først 

Skrevet
9 minutter siden, Polfarer skrev:

Mer mosjon som de andre sier :)

Også kan det være at hunden synes det er varmt om natta inne på soverommet? Min blir mye mer urolig om hun synes det er varmt. 

:)

det kan godt være! Har noen ekstra og kalde soverom jeg kan prøve å ha hun innpå. Stua hvor buret står er det 20-23 grader og soverommet er jo litt kaldere, men døra står opp litt før jeg legger meg. Så det kan jeg prøve også :ahappy:

Skrevet

Jeg ville kontaktet en hundetrener framfor en dyretolk, hvis det er det du tenker på. Eventuelt et hverdagslydighetskurs. Men her tror jeg også at mye vil løse seg med mer mosjon, og trening på hverdagslydigheten sammen.

 

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...