Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund vil ikke høre etter


Emiliekarlseng
 Share

Recommended Posts

Hjelp! Har nå hatt dette problemet i noen måneder. Etter samboerbrudd har jeg tatt med meg hunden vi kjøpte sammen. Hun er nå 11. Måneder. Første tiden i ny leilighet gikk bra. Hun sov i buret og la seg når jeg ba om det, men etter en stund slutta hun å høre etter. 

Hun biter i buret, syter og klarer også å få opp buret hvis hun virkelig vil. Prøver til å med å ha henne i senga noen ganger, men ikke en gang da ønsker hun å legge seg ned og sove. Hopper opp på døra og romstrerer rundt. Noen ganger er jeg så heldig at hun legger seg, men da våkner jeg i løpet av natten av at hun er oppe. 

På grunn av operasjon og allergi i familien min hadde min tidligere samboer henne i noen dager og da var det ikke noe problem med henne, la seg i buret og sov til hun ble vekt/ville ut. Hvis han er på besøk hører hun etter meg, så det er tydelig at hun har respekt for han og ikke meg.

Når det skal være sagt så er det ei alaskan husky som er en krevende rase, men hva skal gjøres for at hun skal få tillit til meg? Hun får kos, godbiter, lek og turer ellers. Hun peser og virker skikkelig utrygg på meg. Hvis ikke dette blir bedre blir jeg nødt til å selge hunden og det ønsker jeg selvfølgelig ikke, men hvis det viser seg at det er det beste for hunden har jeg ikke noe annet valg. 

Håper noen har noen gode tips å komme med! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Du har en ung hund som nå er i pubertet. Da blir de plutselig veldig tunghørte...

2. Du har en fysisk krevende rase. Huskyer trenger mosjon. Uten nok fysisk mosjon så blir de masete, og kan bli ganske destruktive.

Så første bud er nok mosjon. Det holder ikke med kun dagige spaserturer på 30 minutter for de fleste huskier. 3 - 5 ganger per uke bør de få jobbe skikkelig fysisk. Får de det, så greier de noen rolige dager uten problem innimellom. Ift pubertet og alder, så er det nå og det neste året at du må være tolmodig og staere enn hunden. Dvs at du er konsekvent. Ikke gir etter og dermed lar hunden få "belønning" for mas. Belønn adferd du vil ha. Dvs når hun går og legger seg i buret gå bort til henne og stikk til henne en godbit. Og ev belønne annen adferd du vil ha. Knip igjen på godbiter utenom de gangene hunden har gjort noe du vil belønne.
Jeg ville ha lukket buret om natten (forutsatt at det er stort nok, at hun ligger godt, kan bevege seg i buret og har vannskål der), ev lagt et laken over i tillegg.
I tillegg bør du, om du ikke har gått kurs tidligere, melde deg på kurs i hverdagslydighet slik at du kan få hjelp til å håndtere de vanlige utfordringene som følger med det å ha hund.
Huskier er vanligvis enkle hunder (i mine øyne, jeg har hatt en del), men de er ikke "lydighets-hunder", og de kan sjelden gå løs ute. de har sterke jaktinstinkter som er vanskelig å overstyre, selv med masse trening. Men i kobbel ute, løpende, syklende, på ski, med kløv, trekk foran spark osv får de stort sett nok mosjon og blir da som regel verdens enkleste hunder innendørs også.

 

Hvis hun ikke har hatt løpetid før, kan uroen være tegn på første løpetid. Og husk å sjekke at hun ikke har vondt noe sted. (sår på poter osv)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en ung AH og jeg oppfatter han som veldig enmannshund. 

Men årsaken til at han har bestemt seg for å bare høre på meg er fordi det er jeg som står for treningen.  Jeg går de aller fleste turene, det er jeg som har lært han komandoer, det er meg han trekker på ski etc etc. 

Min AH er lat og ble derfor tatt ut av spannet, men han krever allikevel mye mosjon for å trives. Han må få løpt litt jevnlig  , han må få noen skikkelige lange turer etc.  Ellers blir han rastløs. 

Bur på min AH er fånyttes , han bryter seg ut.  Jeg har inntrykk av at det ikke er uvanlig.  Men han roer seg fint inne da. Så lenge han ikke har for mye overskuddsenergi.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en annen type polarhund, malamuter. Disse er helt klart enmannshunder. De hører stort sett kun på meg, og min samboer har faktisk problemer med å ha de med på tur fordi de ikke hører på kommandoene hans. De har begge vokst opp med han, og de er veldig glade i han, men ørene er og blir tette når jeg ikke er tilstede. Jeg er den som har hovedansvaret for de, det er mine hunder og min hobby, så jeg trener de hver dag, men vi begge fôrer og lufter de. De blir overøst av kjærlighet fra oss begge. Problemene har vi merket spesielt godt se siste ukene etter jeg fikk en kneskade som gjør at jeg er sykemeldt og ikke kan annet enn å gå på krykker å trene opp meg selv. Han har nå alt ansvaret for hundene, og jeg ser at det er utrolig vanskelig og frustrerende for han. De blir rett og slett drittunger.. Kommandoene jeg har inne er ikke der når han er med de alene. Etter noen uker nå har det heldigvis løsnet litt for hun ene. Hun andre har litt igjen, men han jobber mye med de. Jeg tror det kommer seg veldig med arbeid fra hans side.

Forøvrig kan jeg glemme bur til de. De bryter seg ut. Vil rett og slett ikke være der. Vil de ikke, så vil de ikke. 

Jeg tror du rett og slett har en jobb å gjøre her. Tren masse sammen både fysisk og mentalt. Tipper løsningen er at du får en hund som ser på deg som en kilde til å komme seg ut på trening og tur, en som har kontroll og en som er til å stole på. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver mye om det "positive" dere gjør, tur, godbiter og kos, men hva med oppdragelse? Stiller du nok krav? Er du tydelig på hvilken oppførsel du ønsker? Og er du tålmodig og flink til å være konsekvent? 

Iom at det gikk bra i starten og iom at hun ikke har problemer med å høre etter når din x-sambo er tilstede så er det nok som du sier noe du gjør eller ikke gjør. Hadde det vært fordi hun er enmannshund så burde effekten ha kommet med en gang tenker jeg og ikke etter en stund. Hadde det vært hormoner eller noe så ville det ikke vært bedre rundt x'en. 

Sånn uro er gjerne ganske selvforsterkende, jeg ville vært streng med at hunden skal være rolig, hele døgnet. Og jeg ville tatt det med en gang han begynner, ikke la det utvikle seg. Og om dere ikke gjør så mye annet enn å gå tur så kanskje det kan hjelpe dere å bygge bånd og respekt å gjøre noe som er litt mer "sammen"? Trene litt triks feks. Gå spor. Noe som dere gjør sammen og som gir mestring og kanskje knytter dere mer sammen :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de andre her sier, nok mosjon er første forutsetning. Men jeg tenker også at dersom hunden har hørt mest på samboeren din så må du kanskje begynne mye av treningen helt fra grunnen igjen. Jobb sammen med hverdagslydigheten og de reglene som gjelder både inne og ute. Kanskje et unghundkurs eller hverdagslydighetskurs kan hjelpe dere, selv om dere har gått kurs tidligere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange gode svar, skal prøve å svare på mesteparten her nå! :)

Hun er ung og i pubertet ja, det merkes. Buret lukkes og hun har underlag av en håndduk i tilfelle uhell skjer med et godt teppe oppå. Vannskåla plasseres i et hjørne. Hun har god plass til å ligge på forskjellige måter da buret er kjempestort :P jeg skal være ærlig å si at hun har fått lite mosjon i det siste da jeg selv har vært på krykker og skal nå begynne full opptrening med turer med henne så det blir jo bedre. Eks-sambo har jo ikke vært noe på turer med henne, men alikavell hører hun på han.. Det som er hovedproblemet igrunn. Løpetid har hun ikke hatt enda, men dette problemet startet når jeg var hos foreldrene mine i romjula og det er jo 2måneder siden nå, har ikke funnet noe sår, men vurderer å prate med ei som prater med hunder å se hva hun sier, men er litt frem og tilbake om jeg tror på sånt. 

Enig med resten her at det et enmannshund og jeg kanskje må begynne å trene på nytt. Tålmodighet har jeg hatt mye av, men med episoder hvor vi skulle sove kl 11 og jeg har plagdes frem til halv 6 hvor jeg rett og slett har måtte tatt henne ut i hundegården kjenner jeg at den begynner å bli tynn. Har fortsatt noen dager med sykemelding å ta igjen som jeg skal bruke på trening nå. Tenker kanskje litt dagstrening med små "training bites" og buret? 

Nå blir det lunsj også skal vi gå en god og lang tur sammen for så å trene litt på buret etterpå. Så får vi se hvordan hun er til kvelds :)

hva tenker dere om at AH sover ute noen netter? Har en stor og fin hundegård med isolert hundehus og halm å ligge på. Det er mellom -5 og 0 grader her nå. Vet at veldig mange har forskjellig mening om dette, men hun er utehund og våkner jo hvis hun begynner å ule slik at jeg kan hente henne. Hun har god og solid pels og hun er ikke kald når hun kommer inn etter jeg har vært på jobb. Hun må jo ha vann tilgjengelig ute og få litt mat før jeg drar på jobb (hun har tilgang på mat hele tiden inne og overspiser ikke) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At en ah sover ute gjør jo ikke noe så lenge de har ly som er varmt nok. Men at 1 hund skal være ute alene både natt og når du er på jobb(?) synes jeg er i meste laget. De er flokkdyr og trenger nærhet og selskap. Jeg tror ikke det er buret du trenger å trene på, men generell ro ettersom du sier hun ikke slår seg til ro på soverommet heller. Og mer mosjon vil nok helt sikkert hjelpe litt på roen. Du får ikke noen til å ta henne med seg en tur på sykkel/ski et par dager for deg da så hun får løpt fra seg litt? Jeg tror kanskje ikke at det er hele problemet ditt, men det kan jo hjelpe en del og ihvertfall få en fornøyd hund sånn rent mosjonsmessig :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Malamuten skrev:

At en ah sover ute gjør jo ikke noe så lenge de har ly som er varmt nok. Men at 1 hund skal være ute alene både natt og når du er på jobb(?) synes jeg er i meste laget. De er flokkdyr og trenger nærhet og selskap. Jeg tror ikke det er buret du trenger å trene på, men generell ro ettersom du sier hun ikke slår seg til ro på soverommet heller. Og mer mosjon vil nok helt sikkert hjelpe litt på roen. Du får ikke noen til å ta henne med seg en tur på sykkel/ski et par dager for deg da så hun får løpt fra seg litt? Jeg tror kanskje ikke at det er hele problemet ditt, men det kan jo hjelpe en del og ihvertfall få en fornøyd hund sånn rent mosjonsmessig :) 

Tenkte kun en gang i blandt, ikke hver natt selvfølgelig. Jeg kan jo høre litt rundt om jeg kjenner noen som kunne lånt henne litt når jeg ikke har tid :) har jo tenkt på å anskaffe en hund til hun kan være med, men må få kontroll på henne og se at det virker først 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Polfarer skrev:

Mer mosjon som de andre sier :)

Også kan det være at hunden synes det er varmt om natta inne på soverommet? Min blir mye mer urolig om hun synes det er varmt. 

:)

det kan godt være! Har noen ekstra og kalde soverom jeg kan prøve å ha hun innpå. Stua hvor buret står er det 20-23 grader og soverommet er jo litt kaldere, men døra står opp litt før jeg legger meg. Så det kan jeg prøve også :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville kontaktet en hundetrener framfor en dyretolk, hvis det er det du tenker på. Eventuelt et hverdagslydighetskurs. Men her tror jeg også at mye vil løse seg med mer mosjon, og trening på hverdagslydigheten sammen.

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...