Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Gamlemor her har mesteparten av sitt bak seg. Hun er snart 13 år, stokk døv med forkalkede trommehinner og spondylose som nå forårsaker ubehag og bevegelseshemning. Hun har gjennomført grundig ultralyd, røntgen, tatt blodprøver hvert halvår siste årene og de viser noe unormale leververdier og milten har ikke noe særlig fin struktur lenger i følge ultralyd. Nyrenes verdier er normale og de ser også fine ut.

Så, nå handler det egentlig bare om å gjøre den siste tiden så behagelig som mulig. Hun har fått en moderat dose med Prednisolon som smertedempende, men jeg lurer litt på om noen her har erfaring med effektiv smertelidring uten så mye bivirkninger som Prednisolonen tydeligvis har gitt henne (pesing, uro, veldig økt drikkelyst/urinering). Jeg tenker at det er en del bivirkninger hun kan leve med også, det er ikke sånn at organene hennes er så mye å spare på lenger, men jeg hadde helst ikke sett at bivirkningene ga så mye ubehag som nå. Jeg vil at hun skal føle seg bra for sånn ellers er hun seg selv, glad og fornøyd, enorm matlyst som alltid, leken og oppvakt (hun bruker de sansene hun har og er en reser på tegnspråk).

Vi skal vurdere nye smertestillende hos veterinæren vår i morgen, men hadde alltid vært fint med input. Jeg har jo også vurdert de vanlige NSAID'sene (Metacam, Onsior, Rimadyl o.l.), men er litt usikker på om de er effektive nok? Tidligere har hun fått cartropheninjeksjoner med grei effekt helsen hennes tatt i betraktning, men det er for øvrig ikke aktuelt lenger.

Skrevet

Karsivan er en fin ting til gamle fininger, mange får en bra effekt av (sånn litt på siden). Ellers har ikke neurontin så mye bivirkninger, og kan hjelpe litt på smerter som spondylosen foråsaker. Min gamling fungerte godt på onsior, den er også bet. dempende.

Ellers så fikk skeptikeren i meg litt bakoversveis av laser!

  • Like 1
Skrevet

NSAID er skadelig for nyrene, og jo eldre individet er, jo mer skadelig. Ikke alle vetrinærer vil "innrømme" dette, men noen tilkjennegir at dette også er tilfellet for hunder (som for mennesker, for øvrig). De øker risikoen ikke bare for nyresvikt, men også for hjerteinfarkt og hjerneslag, og for blødninger generelt, både i tarm og i hjerne. Og dermed økt risiko for hemorrhagiske hjerneslag.
Prednisolon har du erfart en del av bivirkningene ved.
Nobligan - et morfinligende preparat kan prøves. Noen blir nok veldig rusa av det, og der er garantert andre bivirkninger av det uten at jeg vet hvordan disse presenterer seg hos hunder. Min irske hadde nada effekt av dem, ikke engang i høye doser, men hun hadde svært sterke smerter fra nyreparenchymet, og ikke "bare" skjelettet. Har hos tobente i hvert fall, bivirkninger ift nyrer, og jo eldre, jo mer sårbare for bivirkninger.
Morfin er et alternativ, noen blir veldig "sløva" av det, andre ikke. PÅvirker også nyrefunksjon, og må hele tiden justeres etter nyrefunksjon.
Neurintin hjelper på nervesmerter/nevrogene smerter, har liten effekt på skjelettsmerter som sådan. Men hvis hunden har mest smerter pga klem på nerver osv i ryggmargskanalene, så kan det være verdt et forsøk. Lite bivirkninger (i antall) hos tobente i hvert fall, har dosert det hyppig i 20 år og kun opplevd bivirkninger 1 gang (men da alvorlig bivirkning).

Skrevet

Aiko får ei pille med Trocoxil en gang i måneden, og fungerer godt på det. Nå er kanskje ikke depotmedisin noe for Venus, men du kan jo tenke på det. Overhodet ingen (synlige) bivirkninger. 

  • Like 1
Skrevet

Blondie for Onsior en gang i blant. Men hun har ikke hatt behov for å gå på det konstant. Foreløpig det jeg syns hun har virket best på. Min mor tipset også om Karsivan som hennes hund gikk på i sine eldre dager, men merket ikke noe særlig på Blondie der. I tillegg har vi tatt cartropheninjeksjoner, noe hun ble bedre av. Har ikke tatt nye sprøyter siden, dette var i sommer. 

  • Like 1
Guest Christine
Skrevet

Min forrige setter hadde spondylose, og var veldig plaget med det. Han fikk rimadyltabletter hver dag, og jeg syns det funket. Den siste tiden hans økte jeg dosen med rimadyl siden jeg alikevell visste at han snart måtte slippe pga ryggen. Jeg mener ihvertfall at rimadyl forlenget livet hans. Jeg er ikke sånn som skal holde liv i hundene lengst mulig, men hadde det ikke vært for rimadylen så hadde han høyst sannsynlig blitt avlivd minst 6 mnd før han ble. 

Guest Belgerpia
Skrevet

Av disse smertestillende tablettene så er det vel egentlig bare Rimadyl som ikke har sideeffekter for hunden i form av kvalme, ubehag osv. Og det fungerer jo også stort sett veldig bra på de fleste hunder.
All medisinering har jo bivirkninger, men de skal jo brukes over ekstremt lang tid før de får konsekvenser for hunden, så jeg tenker at jeg nok hadde prøvd rimadyl. Og ja, det er kanskje det som er tøffest i forhold til nyrer osv. - men det er vel neppe bruk a rimadyl som vil være avgjørende for livslengden til hunden. :)

(rart å tenke på at hun har blitt så gammel alt).

Jeg er nok kanskje litt "lemfeldig" i forhold til dette med bruk av medisiner til hund, og nei - jeg tenker faktisk aldri på om det er bivirkninger osv. - i min verden så bruker jeg det som virker, for det viktigste for meg er ikke at hunden skal leve lengst mulig, men ha det supert, smertefritt og fint den tiden den lever. Derfor har jeg en fralle som går konsekvent på kortison. Jeg VET at det KAN føre til leverskader og annen moro, men det driter jeg skikkelig i - det som er overordnet ALT i min verden er at hunden skal ha det bra mens den lever. Blir livet forkortet noe pga. medisinering så er det helt ok - da har den i det minste hatt det supert de årene den får leve.
Det er også grunnen til at jeg uten å blunke anbefaler folk å bruke rimadyl - det virker selvsagt ikke optimalt på alle, men på de aller fleste, jada - det har bivirkninger, men so what - får hunden velge så ville den helt sikkert velge et litt kortere liv uten smerter :)

Skrevet

Tusen takk for innspill og tips, alle sammen! I dag var det ny runde med ultralyd. Hun har nok kreft på milten, ingen metastaser enn så lenge. Leveren er rimelig ødelagt. Når vi så over nyrene igjen, så er de jo helt klart "godt brukt" de også. Veterinæren bare ristet på hodet da vi var ferdig etter nesten en time med ultralyd. Nå får hun Metacam (selv om det ikke er topp for nyrene, men vi har uansett ikke lange tiden igjen) og Tramadol. Hun virker ikke nedsløvet av sistnevnte så hun blir godt dekket med preparatet. Krysser fingrene for minimalt med smerte nå, så har vi kanskje noen gode uker foran oss.

Skrevet
Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

Huff, uansett hvor gamle de er, så er det der bare så innmari trist. :hmm: Håper også dere får en fin vårperiode sammen. :heart: 

Tusen takk! Ja, det er trist uansett. Jeg har jo vært heldig som har hatt henne så lenge så klart. Men det er også 13 år jeg har fått på å bli glad i den hunden. Litt av meg kommer til å dø sammen med henne når hun forsvinner. Jeg var jo en unge da jeg fikk henne og nå er jeg snart 30. Æsj. 

Skrevet
10 minutter siden, Pringlen skrev:

Triste greier :( Men, vil du ikke la henne slippe "med flagget oppe" ? Før hun får det virkelig vondt? 

Jo, så det er jo ikke snakk om lange tiden vi har foran oss. Det er vanskelig å si hvor vondt hun har det da, men vondt er det. Så dette er bare ren palliativ behandling mens jeg forbereder meg til å avslutte det hele i løpet av relativt kort tid.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Emilie skrev:

Jo, så det er jo ikke snakk om lange tiden vi har foran oss. Det er vanskelig å si hvor vondt hun har det da, men vondt er det. Så dette er bare ren palliativ behandling mens jeg forbereder meg til å avslutte det hele i løpet av relativt kort tid.

:hug:

  • Like 1
Skrevet
12 timer siden, Belgerpia skrev:

Av disse smertestillende tablettene så er det vel egentlig bare Rimadyl som ikke har sideeffekter for hunden i form av kvalme, ubehag osv. Og det fungerer jo også stort sett veldig bra på de fleste hunder.
All medisinering har jo bivirkninger, men de skal jo brukes over ekstremt lang tid før de får konsekvenser for hunden, så jeg tenker at jeg nok hadde prøvd rimadyl. Og ja, det er kanskje det som er tøffest i forhold til nyrer osv. - men det er vel neppe bruk a rimadyl som vil være avgjørende for livslengden til hunden. :)

(rart å tenke på at hun har blitt så gammel alt).

Jeg er nok kanskje litt "lemfeldig" i forhold til dette med bruk av medisiner til hund, og nei - jeg tenker faktisk aldri på om det er bivirkninger osv. - i min verden så bruker jeg det som virker, for det viktigste for meg er ikke at hunden skal leve lengst mulig, men ha det supert, smertefritt og fint den tiden den lever. Derfor har jeg en fralle som går konsekvent på kortison. Jeg VET at det KAN føre til leverskader og annen moro, men det driter jeg skikkelig i - det som er overordnet ALT i min verden er at hunden skal ha det bra mens den lever. Blir livet forkortet noe pga. medisinering så er det helt ok - da har den i det minste hatt det supert de årene den får leve.
Det er også grunnen til at jeg uten å blunke anbefaler folk å bruke rimadyl - det virker selvsagt ikke optimalt på alle, men på de aller fleste, jada - det har bivirkninger, men so what - får hunden velge så ville den helt sikkert velge et litt kortere liv uten smerter :)

 

Rar påstand. Luna har gått på onsior i 4 år nå - HVER ***** DAG - og har absolutt null bivirkninger. 

Vi har prøvd cartrophen, hjalp ikke en drit. Hun ble bare mer halt siden hun var av onsior i en uke. 

Ellers er jeg enig, det er irrelevant at nsaids går på lever/nyre over lang tid. Alternativet er et kort smertefullt liv. Det fortjener ikke hunden min, og onsior har gitt hunden min et helt, langt og lykkelig hundeliv. Hun var urolig og hadde tydelig vondt uten onsior i 1 uke. På onsior sover hun, halter ikke og er lykkelig.

Skrevet

Stor klem til deg :hug:Kan ikke tenke meg hvor vanskelig og trist du har det nå og fremover.

 

Ellers enig med @Kangerlussuaq. Nå har ikke Blondie gått på det i lang tid, men den tiden hun gikk på det hadde hun heller aldri bivirkninger. Tror det er individuelt det med bivirkninger. 

  • Like 1
Skrevet

Da var det over. Det gikk utrolig fort nedover. Hun inhalerte mat og delte ut klemmer til siste slutt. Jeg kjørte bare på med Metacam og Tramadol de siste dagene (timene). Hun virket ikke påvirket av det annet enn at det forhåpentligvis ga henne smertelidring. Hun slikket bort tårene mine og sovnet veldig rolig inn på sofaen vår på jobb. 

IMG_20151102_205224_zpsjh6vf6zv.jpg

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...