Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest *Kat84*
Skrevet
2 timer siden, MegaMarie skrev:

Usj, hadde helt glemt hvor dritt papillonklubben var, ja.. Meldte meg ut rimelig kjapt derfra, og godt var det slik det gikk etterpå.. Har aldri opplevd skriking rundt ringen, men jeg stilte for siste gang i fjor på Norsk- og Europavinner utstillingen. Da var ihvertfall ringmiljøet veldig hyggelig og jeg følte meg like velkommen etter et par års pause fra ringen, som den gang jeg var aktiv :ahappy:

Derimot husker jeg godt den gangen min hund vant Norsk vinner og ble champion på samme utstilling. Det kom aldri ut noe post om resultatet på den utstillingen, og jeg fikk aldri hunden min inn på champion siden. Hyggelig!

"Blondi" i gamle styret taklet dårlig at saken ble avdekket,  så hun og venner stod og skrek til andre papilloneiere :lol: 

Men at du ikke kom på championsida er jo ikke rart. Var jo bare sjefa sjøl den klubben var laget for... Like greit at den ikke finnes lengre! Mye bedre stemning i diverse grupper når det ikke er konkurranse og kniving om ting ;) 

Jeg merker at jeg har det mye koseligere på utstillinger når jeg holder meg unna rasemiljøer. Og jeg er veldig glad for at Beauceron er en fåtall rase foreta er det begrenset hvor mye bråk folk orker å stelle i stand :P 

Har funnet meg en gjeng som både stiller ut og driver med lydighet. Og ei som har hundeskolen her. Veldig koselig selskap :) 

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Min erfaring er vel egentlig at mange av konfliktene oppstår fordi folk overhodet ikke har peiling på verken klubbdrift, regler for klubben eller hvilket lovverk man har å forholde seg til. De synes o

Hundemiljøet tiltrekker seg jo gjerne en viss type mennesker.  Slike som fungerer veldig mye bedre med hunder enn mennesker...  

Mye kjerringer med altfor god tid? Utrolig mye personkonflikter, er helt overrasket  

Skrevet

Tja, i hundeklubben lokalt her, her det jo vært litt drama, men ikke så mye at det betyr noe. De gangene det har vært noe, er dte gjerne fordi noen har hatt en hund som har flydd på en annens hund, der eier benekter hundes atferd. Det er vel den største konflikten jeg har sett/hørt der.

Collie klubben er jeg ikke medlem av, så aner ikke.

Aussieklubben meldte jeg meg ut av for et par år siden. Der har det vært full krig mellom show og bruks, avl, avlskrav osv osv. Ville melde meg inn igjen i år, men når dem offenltlig valgte å henge ut et par oppdrettere.. Fikk jeg usmak i munnen.

Jeg tror det er mye drama i hundemiljøer fordi det er for mange folk, men for mange meninger, men samme interesse på et sted. Samt at flere av de enten er trygda eller har mye fritid å bruke på å engasjere i seg og sin sak, uten å evnt tenke på motparten, og motsatt. Å møtes på midten er vanskelig.

 

  • 1 month later...
Skrevet

For å svare på TS spørsmål; kombinasjonen lite vett og lav selvfølelse gir ofte slike utslag.. Begge deler finnes i rikt monn i hundemiljøer. Dog, hvis det er noen trøst så er det ennå verre i kattemiljøer.. Der er det mange som totalt har mistet jordinga..?

 

Skrevet

Jeg må innrømme jeg har engasjert meg veldig lite sånn sett i klubber. Både lokale hundeklubber og raseklubb (de er jeg ikke medlem en gang). Mn at det er mye drama er det ikke i tvil om. Jeg tror mye av problemet ligger i at folk faktisk ikke kan respektere av vi alle er forskjellige, med forskjellige meninger og synspunkter. Og det er helt greit, det å være forskjellig. Det var bare det å klare å respektere slik at man også kan samarbeide.

Jeg må være ærlig å innrømme at jeg har vært "tilskuer" på en raseklubb som jeg virkelig har fått dårlig smak av. Altså jeg har aldri vært medlem og kommer ikke til å bli det heller for det er ikke en rase for meg. Men igjennom en god venninne som er medlem i raseklubben, har jo fortalt meg da ting, og jeg blir helt svett bare av tanken altså. At man kan være så slemme, ufyselige og dårlige mot hverandre syns jeg bare er trist. Det er greit man har forskjellige smak innenfor rasen, men at man skal bli direkte ufine mot hverandre når man i bunn og grunn har samme hobby og interesser.. Nei det er bare trist.

Forøvrig har jeg sittet i styret i kaninklubben. Først som hoppeleder (leder for kaninhoppe-klubben) også som styremedlem. Akkurat nå er jeg bare litt lei av hele miljøet på landsbasis, og holdt på å slutte. Men jeg har valgt å trekke meg litt tilbake og er derfor bare direktemedlem i landsforbundet uten å være knyttet til noe lokalklubb. Litt trist kjenner jeg, men jeg måtte bare få det litt på avstand. Det er egentlig fortsatt ganske turbulent miljø føler jeg også, selv om jeg ser små bedringer her og der. Men det er i størst grad slitsomt syns jeg. Så jeg føler ikke hundemiljøet sånn sett er noe verre for å si det sånn. Dessverre.

Skrevet

Tror det er større grobunn for intriger i raseklubbe, enn klubber som er åpne for alle. Du får konflikten din oppdretter/min oppdretter, dine valpekjøpere/mine valpekjøpere. Lettere å få misunnelsesspøkelset inn i klubbmiljøet, dårlige tapere, hovmodige vinnere. Dette er ting jeg kjenner fra de raseklubbene jeg er medlem i, er også medlem i et par allerasers klubber, og der er tonen en helt annen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...