Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor så mye intriger?


Mumle Mu
 Share

Recommended Posts

Guest *Kat84*
2 timer siden, MegaMarie skrev:

Usj, hadde helt glemt hvor dritt papillonklubben var, ja.. Meldte meg ut rimelig kjapt derfra, og godt var det slik det gikk etterpå.. Har aldri opplevd skriking rundt ringen, men jeg stilte for siste gang i fjor på Norsk- og Europavinner utstillingen. Da var ihvertfall ringmiljøet veldig hyggelig og jeg følte meg like velkommen etter et par års pause fra ringen, som den gang jeg var aktiv :ahappy:

Derimot husker jeg godt den gangen min hund vant Norsk vinner og ble champion på samme utstilling. Det kom aldri ut noe post om resultatet på den utstillingen, og jeg fikk aldri hunden min inn på champion siden. Hyggelig!

"Blondi" i gamle styret taklet dårlig at saken ble avdekket,  så hun og venner stod og skrek til andre papilloneiere :lol: 

Men at du ikke kom på championsida er jo ikke rart. Var jo bare sjefa sjøl den klubben var laget for... Like greit at den ikke finnes lengre! Mye bedre stemning i diverse grupper når det ikke er konkurranse og kniving om ting ;) 

Jeg merker at jeg har det mye koseligere på utstillinger når jeg holder meg unna rasemiljøer. Og jeg er veldig glad for at Beauceron er en fåtall rase foreta er det begrenset hvor mye bråk folk orker å stelle i stand :P 

Har funnet meg en gjeng som både stiller ut og driver med lydighet. Og ei som har hundeskolen her. Veldig koselig selskap :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Min erfaring er vel egentlig at mange av konfliktene oppstår fordi folk overhodet ikke har peiling på verken klubbdrift, regler for klubben eller hvilket lovverk man har å forholde seg til. De synes o

Hundemiljøet tiltrekker seg jo gjerne en viss type mennesker.  Slike som fungerer veldig mye bedre med hunder enn mennesker...  

Mye kjerringer med altfor god tid? Utrolig mye personkonflikter, er helt overrasket  

Tja, i hundeklubben lokalt her, her det jo vært litt drama, men ikke så mye at det betyr noe. De gangene det har vært noe, er dte gjerne fordi noen har hatt en hund som har flydd på en annens hund, der eier benekter hundes atferd. Det er vel den største konflikten jeg har sett/hørt der.

Collie klubben er jeg ikke medlem av, så aner ikke.

Aussieklubben meldte jeg meg ut av for et par år siden. Der har det vært full krig mellom show og bruks, avl, avlskrav osv osv. Ville melde meg inn igjen i år, men når dem offenltlig valgte å henge ut et par oppdrettere.. Fikk jeg usmak i munnen.

Jeg tror det er mye drama i hundemiljøer fordi det er for mange folk, men for mange meninger, men samme interesse på et sted. Samt at flere av de enten er trygda eller har mye fritid å bruke på å engasjere i seg og sin sak, uten å evnt tenke på motparten, og motsatt. Å møtes på midten er vanskelig.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

For å svare på TS spørsmål; kombinasjonen lite vett og lav selvfølelse gir ofte slike utslag.. Begge deler finnes i rikt monn i hundemiljøer. Dog, hvis det er noen trøst så er det ennå verre i kattemiljøer.. Der er det mange som totalt har mistet jordinga..?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme jeg har engasjert meg veldig lite sånn sett i klubber. Både lokale hundeklubber og raseklubb (de er jeg ikke medlem en gang). Mn at det er mye drama er det ikke i tvil om. Jeg tror mye av problemet ligger i at folk faktisk ikke kan respektere av vi alle er forskjellige, med forskjellige meninger og synspunkter. Og det er helt greit, det å være forskjellig. Det var bare det å klare å respektere slik at man også kan samarbeide.

Jeg må være ærlig å innrømme at jeg har vært "tilskuer" på en raseklubb som jeg virkelig har fått dårlig smak av. Altså jeg har aldri vært medlem og kommer ikke til å bli det heller for det er ikke en rase for meg. Men igjennom en god venninne som er medlem i raseklubben, har jo fortalt meg da ting, og jeg blir helt svett bare av tanken altså. At man kan være så slemme, ufyselige og dårlige mot hverandre syns jeg bare er trist. Det er greit man har forskjellige smak innenfor rasen, men at man skal bli direkte ufine mot hverandre når man i bunn og grunn har samme hobby og interesser.. Nei det er bare trist.

Forøvrig har jeg sittet i styret i kaninklubben. Først som hoppeleder (leder for kaninhoppe-klubben) også som styremedlem. Akkurat nå er jeg bare litt lei av hele miljøet på landsbasis, og holdt på å slutte. Men jeg har valgt å trekke meg litt tilbake og er derfor bare direktemedlem i landsforbundet uten å være knyttet til noe lokalklubb. Litt trist kjenner jeg, men jeg måtte bare få det litt på avstand. Det er egentlig fortsatt ganske turbulent miljø føler jeg også, selv om jeg ser små bedringer her og der. Men det er i størst grad slitsomt syns jeg. Så jeg føler ikke hundemiljøet sånn sett er noe verre for å si det sånn. Dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er større grobunn for intriger i raseklubbe, enn klubber som er åpne for alle. Du får konflikten din oppdretter/min oppdretter, dine valpekjøpere/mine valpekjøpere. Lettere å få misunnelsesspøkelset inn i klubbmiljøet, dårlige tapere, hovmodige vinnere. Dette er ting jeg kjenner fra de raseklubbene jeg er medlem i, er også medlem i et par allerasers klubber, og der er tonen en helt annen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...