Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor så mye intriger?


Mumle Mu
 Share

Recommended Posts

Guest *Kat84*
2 timer siden, MegaMarie skrev:

Usj, hadde helt glemt hvor dritt papillonklubben var, ja.. Meldte meg ut rimelig kjapt derfra, og godt var det slik det gikk etterpå.. Har aldri opplevd skriking rundt ringen, men jeg stilte for siste gang i fjor på Norsk- og Europavinner utstillingen. Da var ihvertfall ringmiljøet veldig hyggelig og jeg følte meg like velkommen etter et par års pause fra ringen, som den gang jeg var aktiv :ahappy:

Derimot husker jeg godt den gangen min hund vant Norsk vinner og ble champion på samme utstilling. Det kom aldri ut noe post om resultatet på den utstillingen, og jeg fikk aldri hunden min inn på champion siden. Hyggelig!

"Blondi" i gamle styret taklet dårlig at saken ble avdekket,  så hun og venner stod og skrek til andre papilloneiere :lol: 

Men at du ikke kom på championsida er jo ikke rart. Var jo bare sjefa sjøl den klubben var laget for... Like greit at den ikke finnes lengre! Mye bedre stemning i diverse grupper når det ikke er konkurranse og kniving om ting ;) 

Jeg merker at jeg har det mye koseligere på utstillinger når jeg holder meg unna rasemiljøer. Og jeg er veldig glad for at Beauceron er en fåtall rase foreta er det begrenset hvor mye bråk folk orker å stelle i stand :P 

Har funnet meg en gjeng som både stiller ut og driver med lydighet. Og ei som har hundeskolen her. Veldig koselig selskap :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Min erfaring er vel egentlig at mange av konfliktene oppstår fordi folk overhodet ikke har peiling på verken klubbdrift, regler for klubben eller hvilket lovverk man har å forholde seg til. De synes o

Hundemiljøet tiltrekker seg jo gjerne en viss type mennesker.  Slike som fungerer veldig mye bedre med hunder enn mennesker...  

Mye kjerringer med altfor god tid? Utrolig mye personkonflikter, er helt overrasket  

Tja, i hundeklubben lokalt her, her det jo vært litt drama, men ikke så mye at det betyr noe. De gangene det har vært noe, er dte gjerne fordi noen har hatt en hund som har flydd på en annens hund, der eier benekter hundes atferd. Det er vel den største konflikten jeg har sett/hørt der.

Collie klubben er jeg ikke medlem av, så aner ikke.

Aussieklubben meldte jeg meg ut av for et par år siden. Der har det vært full krig mellom show og bruks, avl, avlskrav osv osv. Ville melde meg inn igjen i år, men når dem offenltlig valgte å henge ut et par oppdrettere.. Fikk jeg usmak i munnen.

Jeg tror det er mye drama i hundemiljøer fordi det er for mange folk, men for mange meninger, men samme interesse på et sted. Samt at flere av de enten er trygda eller har mye fritid å bruke på å engasjere i seg og sin sak, uten å evnt tenke på motparten, og motsatt. Å møtes på midten er vanskelig.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

For å svare på TS spørsmål; kombinasjonen lite vett og lav selvfølelse gir ofte slike utslag.. Begge deler finnes i rikt monn i hundemiljøer. Dog, hvis det er noen trøst så er det ennå verre i kattemiljøer.. Der er det mange som totalt har mistet jordinga..?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme jeg har engasjert meg veldig lite sånn sett i klubber. Både lokale hundeklubber og raseklubb (de er jeg ikke medlem en gang). Mn at det er mye drama er det ikke i tvil om. Jeg tror mye av problemet ligger i at folk faktisk ikke kan respektere av vi alle er forskjellige, med forskjellige meninger og synspunkter. Og det er helt greit, det å være forskjellig. Det var bare det å klare å respektere slik at man også kan samarbeide.

Jeg må være ærlig å innrømme at jeg har vært "tilskuer" på en raseklubb som jeg virkelig har fått dårlig smak av. Altså jeg har aldri vært medlem og kommer ikke til å bli det heller for det er ikke en rase for meg. Men igjennom en god venninne som er medlem i raseklubben, har jo fortalt meg da ting, og jeg blir helt svett bare av tanken altså. At man kan være så slemme, ufyselige og dårlige mot hverandre syns jeg bare er trist. Det er greit man har forskjellige smak innenfor rasen, men at man skal bli direkte ufine mot hverandre når man i bunn og grunn har samme hobby og interesser.. Nei det er bare trist.

Forøvrig har jeg sittet i styret i kaninklubben. Først som hoppeleder (leder for kaninhoppe-klubben) også som styremedlem. Akkurat nå er jeg bare litt lei av hele miljøet på landsbasis, og holdt på å slutte. Men jeg har valgt å trekke meg litt tilbake og er derfor bare direktemedlem i landsforbundet uten å være knyttet til noe lokalklubb. Litt trist kjenner jeg, men jeg måtte bare få det litt på avstand. Det er egentlig fortsatt ganske turbulent miljø føler jeg også, selv om jeg ser små bedringer her og der. Men det er i størst grad slitsomt syns jeg. Så jeg føler ikke hundemiljøet sånn sett er noe verre for å si det sånn. Dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er større grobunn for intriger i raseklubbe, enn klubber som er åpne for alle. Du får konflikten din oppdretter/min oppdretter, dine valpekjøpere/mine valpekjøpere. Lettere å få misunnelsesspøkelset inn i klubbmiljøet, dårlige tapere, hovmodige vinnere. Dette er ting jeg kjenner fra de raseklubbene jeg er medlem i, er også medlem i et par allerasers klubber, og der er tonen en helt annen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...