Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

HD: B regnes som fritt, OK. Arvegang og/kontra miljøpåvirkning er vanskelig å sette fingeren på, OK :) 

Jeg har hørt og sett fra flere hold at mange unngår HD: B x HD: B-parringer. Noen fordi de regner B-hofter som borderline eller liknende, andre bare for å være på den sikre siden og ønsker avle A-hofter. Noen ser ingen grunn til å unngå B til B uansett ettersom det er fritt, andre igjen ser bare på HD-indeksen mellom kombinasjonen. Vanligvis ser vi på slektskap osv i vurderingen av HD og kombinasjoner, men nå lurer jeg rent på B til B.

B menes også med tilsvarende grader av andre graderingssystemer.

image.thumb.png.26fe030f0a3dd0afae4e092d

 

Hva er sonenfolkets tanker om slike kombinasjoner?

Har du kull, hund eller lånt ut hannhund eller vet om en slik B til B-kombinasjon og kan si noe om HD-forekomsten i kullet?

Skrevet

Om det er A eller B spiller ingen rolle for meg, det som spiller en rolle er hva kullsøsken, foreldre (og foreldres søsken), besteforeldre (og besteforeldrenes søsken), evt avkom osv er røntget med. Frie avlshunder, slekt som ligger over snittet, HD-indeks som er bedre enn snittet - der ligger jeg. :)

Det jeg dog er litt obs på, er at f. eks tyske hunder, som har normal (A), fast normal (B), noch zugelassen (C), osv, både på HD og AD, så vil en hund med fast normal (dvs frie albuer i Tyskland), bli registrert med C/1/svak grad på albuer. Så om jeg skulle paret en norsk tispe med en tysk hund, måtte den ha vært normal (A) på albuer, ellers ville det ha sett ut som jeg paret en hund med svak grad.

Skrevet

Tja, jeg har ikke noe bevis for at det er sånn, men jeg tenker ihvertfall at det er jo "noe" som skiller A og B, å på samme måte som jeg tenker at en hund med hd c like gjerne kan gi avkom med hd E at hd b kanskje også kan bli til noe mer. Jeg er ikke hysterisk på det, men ville nok selv ihvertfall ikke doblet det om jeg kan unngå. Men som med mye annet er det jo ikke sort hvit, det kommer an på resten av slekta også.

Skrevet
8 minutter siden, Malamuten skrev:

Tja, jeg har ikke noe bevis for at det er sånn, men jeg tenker ihvertfall at det er jo "noe" som skiller A og B, å på samme måte som jeg tenker at en hund med hd c like gjerne kan gi avkom med hd E at hd b kanskje også kan bli til noe mer. Jeg er ikke hysterisk på det, men ville nok selv ihvertfall ikke doblet det om jeg kan unngå. Men som med mye annet er det jo ikke sort hvit, det kommer an på resten av slekta også.

Nå vel, en hund med A hofter kan like gjerne få avkom med E, om linjer og rase tilsier det. På den andre siden, forskjellen mellom b og c er vel ofte mindre enn mellom a og b, så det blir nyanser. Men så ser man jo raser hvor kun fritt og c forekommer, ingen, eller nesten ingen med værre. Er det da et problem?

Skrevet
3 minutter siden, Pringlen skrev:

Nå vel, en hund med A hofter kan like gjerne få avkom med E, om linjer og rase tilsier det. På den andre siden, forskjellen mellom b og c er vel ofte mindre enn mellom a og b, så det blir nyanser. Men så ser man jo raser hvor kun fritt og c forekommer, ingen, eller nesten ingen med værre. Er det da et problem?

Selvsagt... Men det var ikke poenget. For å endre litt på det da, på linjer med hd, så går gjerne hd igjen. Men graden kan variere, både verre og bedre selvsagt. Og hd'en trenger selvsagt ikke å stamme fra avlsdyrene, de kan like gjerne være fri. Men det det sier meg da er at hd er arvelig, graden kan variere. Jeg synes ihvertfall stort sett jeg ser en rød tråd, er det et eller to individer pr kull som har hd på en linje så er det ofte noe ganske nært der i antall som går igjen nedover, er det mer utbredt så er det gjerne det i arvegangen også. Så hd tenker jeg på som mye mer avansert enn foreldredyr og grad. Som sagt, jeg tror ikke det er noe stort problem, men vil selv unngå det så langt som mulig. Men siden det da sier meg at hd er arvelig, graden er varierende og hd B strengt tatt ikke er perfekte hofter så er det noe jeg har litt i bakhodet, ja. Men som sagt jeg påstår ikke at det stemmer, jeg har ingen bevis for det. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...