Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Lurer litt på når puberteten inntreffer ca. Store hannhunder tenker jeg på. Stemmer det at det er to puberteter på en måte? 

Hvilke tips har dere til oss nybegynnere som ikke har vært gjennom dette før? :)

 

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Sånn strengt tatt er det bare en pubertet. Det er bare en gang hunden blir ungdom og går fra valp til kjønnsmoden med alle de hormonelle endringene det fører med seg. Men ett sted mellom ett og to år merker mange hundeeiere en ny periode som kan være vel så utfordrende. Dette kalles ofte den 2. kjønnsmodningen, men strengt tatt har hunden vært kjønnsmoden lenge og blir det selvfølgelig bare en gang. Men i denne perioden blir hunden skikkelig voksen, begynner å bryske seg litt og kan være ganske utfordrende. Så ja og nei, det stemmer ihvertfall i forhold til oppførsel. Ikke alle merker noe spesielt til disse periodene da. Og noen bruker dem som en unnskyldning for at hunden ikke kan oppføre seg. Og noen hunder endrer seg ganske mye i begge disse periodene. 

Mitt råd er å ikke tenke så mye på det. Kjønnsmodning kan forklare endringer og problemer som dukker opp, men det er bare sånn det er. Det er bare å tren den hunden du har foran deg uansett hvilken periode han er inne i :) Men det er jo greit å vite om dette, sånn at man ikke får helt sjokk når søte lille valpen ikke bare er en søt liten valp lenger :) 

Skrevet

Mine har hatt 3 runder hvor jeg merker at hunden plutselig forandrer veldig adferd, selv om det ikke nødvendigvis er pubertet alt sammen. Rundt 4-6 mnd, rundt året og en plass mellom 2 og 3 år. Det er vell vanskelig å forberede seg egentlig da det er så individuelt hvordan det slår til. Noen merker jo lite, noen blir fulle av stress, noen får bare døve ører, noen ser spøkelser, blir litt pinglette osv. Tispa jeg hadde først (malamute) ble stort sett bare døv å distre. Ikke noe vanskelig å håndtere, bare litt irriterende. Måtte bare glemme litt hva jeg hadde av forventninger til hva hun burde kunne av komandoer og bruke langline om hun skulle gå løs der det var behov for innkalling litt kjapt. Kodak(malamute) husker jeg ikke helt, jeg har vell fortrengt alt annet enn den siste perioden han hadde som var helt forferdelig :P Den siste besto ihvertfall av en helt ekstremt stresset hund, inne. Han var sikkert ikke mindre stresset ute heller, men der var vi jo i aktivitet så merket det ikke der. Inne gikk han rundt å stresset(nei han fikk ikke lov), peste, peip, skulle sleike på alt og alle (var nok et forsøk på stressdemping). Det var rett og slett som å ha voksen hannhund med høyløpsk tispe i rommet i 3-4 mnd, veldig tålmodighetsprøve. Utover det var han seg selv da, lite bråk eller vanskelig adferd. Heldigvis går det over og man får tilbake den kjekke hunden man hadde før :P Vims(hollender) har hatt noen runder hvor stresset sitter løst. Hun er grei inne stort sett så går ikke å stresser konstant, men jeg merker at hun lettere blir frustrert på trening, enkle ting som hun kan den ene dagen skjønner hun ingenting av dagen etter så da sitter hun å bjeffer på meg istedet, og selv om hun er rolig mellom slagene så sitter overslag løst, skal nesten ingenting til før hun halser på meg eller har drakamp med genserarmen og øynene står i kryss :P 

Jeg tror det beste man kan gjøre er å ha det litt i bakhodet så man lettere finner tålmodighet og forståelse når hunden evt plutselig befinner seg på en annen planet, men uten å tenke noe særlig på det eller legge for mye i det. Om en slik periode dukker opp, gå tilbake på krav, altså, de skal fortsatt oppføre seg, men ha forståelse for at ting de kunne godt for litt siden kanskje faktisk ikke er helt tilgjengelig for øyeblikket og at ting er litt vanskelig, kanskje må de holdes unna andre hunder litt (eller ihvertfall i bånd). Gjør ting enkelt for dem, legg til rette for at de lykkes og ikke får negative opplevelser og ha mest fokus på det grunnleggende som ro, vanlig oppførsel osv.

  • Like 1
Skrevet

Har ikke merka noe særlig til noe pubertet hos han min jeg. Eneste jeg har merka er at han var teit med fremmede folk fra ca 8-9 mnd til han ble to-tre år. 

Skrevet

Han har vært litt sånn at han boffer mot alt å ingenting de siste dagene.. aødri gjort det før. Og "tuten" kommer frem svært ofte. Han er 7 mnd nå. Er dette muligens kjønnsmodning som pågår? :)

Skrevet

Min hadde ikke noe sånn voldsomt slitsom pubertet egentlig. Og var heller ikke noen tydelig definerbare "perioder", men mer sånn at fra han var 9 måneder til rundt 2 år kunne han bli litt mer surrete og distre, glemme ting han hadde lært, var litt ustabil på treningsfronten. Men var nok mest det, litt sånn "uforutsigbar" med tanke på hvor han var hen, ikke sånn lange perioder hvor han var håpløs. Så så han dagsformen rett og slett, var han bortreist så fokuserte vi mer på å opprettholde det han kunne, var han mere på så var det mer nyinnlæring. Ikke noe spesiell spøkelsesperiode hadde han heller forsåvidt.

Gå tur var vel det jeg husker som mest slitsomt, men vi kjøpte derfor trekksele og hoftebelte i den perioden, sånn at vi fortsatt skulle være venner på tur :lol: 

Skrevet
14 minutter siden, Wildlife skrev:

Han har vært litt sånn at han boffer mot alt å ingenting de siste dagene.. aødri gjort det før. Og "tuten" kommer frem svært ofte. Han er 7 mnd nå. Er dette muligens kjønnsmodning som pågår? :)

Høres ut som det ja. Mye likt her, boffer på ingenting og syns ting er skumle som han har ignorert fullstendig før.

Guest *Kat84*
Skrevet
5 timer siden, Wildlife skrev:

Han har vært litt sånn at han boffer mot alt å ingenting de siste dagene.. aødri gjort det før. Og "tuten" kommer frem svært ofte. Han er 7 mnd nå. Er dette muligens kjønnsmodning som pågår? :)

Det er mye av det samme her.

Tisseluren har vært framme siden han ble rundt 7 mnd, og ALT lukter godt. Andre hunder er blitt ekstremt spennende, og av og til føler jeg at jeg henger på slep om det er andre unghunder som tøffer seg mot ham. Da drar han og SKAL bort. 
Men det er ikke noe bjeffing eller noe frykt eller "spøkelser" da. Så han er ganske enkel i forhold til mange. 
Men i dag voktet han for første gang når noen gikk utenfor her, så han er begynt å bli en tøffing. Så jeg er konsekvent og klar på det jeg krever, men jeg lar ham være valp. Ikke være for hard, ikke forvente at han alltid går perfekt eller at det er uproblematisk å treffe på folk og dyr på tur. Når det går bra, eller bedre enn hva jeg hadde forventet, så får han masse ros. Nå er mengden godbiter økt igjen. 

 

Skrevet

Morsomt å kunne sammenlikne med dere siden jeg også har min første hannhund! Merker det samme som dere, at tissen ofte er ute når han sitter og slapper av, og at han har blitt veldig opptatt av enkelte hunder. Han som aldri har brydd seg noe særlig om møtende hunder kan nå pipe og stresse seg opp litt på enkelte hunder, spesielt hvis den andre også er interessert i kontakt. Andre bryr han seg ikke om. Ellers prøver han å tisse så høyt at han nesten bikker over i blant (men da treffer han iallefall ikke egne bein). :lol: Han er nå 9mnd.

Skrevet

Uno er en fin blanding av pubertet og barn akkurat nå. Luren titter frem og vi må stoppe ham i å slikke seg både titt og ofte, han boffer på det meste og er veldig interessert i andre hunder. På trening har han bomull i ørene og nesa godt planta i bakken om han ikke ligger langflat og inviterer til lek. Samtidig tisser han som ei jente, springer og gjemmer seg om en bossdunk står litt feil og må sitte i fanget om jeg setter meg ned i sofaen. I dag var vi i skogen der han har gått tusen ganger før, men denne gangen var skisporene skikkelig skumle gitt!

Skrevet

Morsomt å lese om deres erfaringer☺ kjenner han veldig igjen i mye av det som blir skrivd. Han bare MÅ bort til andre hunder og på tur er nesa planta i bakken konstant.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Her har puberteten virkelig blomstret. Han har begynt å løfte på benet når han tisser, selv om han som regel løfter halvveis eller både løfter litt og huker seg ned. Han har også begynt å gå litt mens han tisser, så det er greit at det blir potevask etter tur uansett nå pga søla. Han har begynt å utfordre oss litt mer med å gjøre ting han vet han ikke har lov til.

Men det mest fremtredende er at han har begynt å samle sammen tepper/puter for å humpe på dem. Så langt har vi stoppet ham med et kontant nei og tatt fra ham teppet/puta. 

Hva gjør dere andre? Egne kosedyr det er greit å humpe, eller helt forbudt? 

Skrevet

 

42 minutter siden, Pixie skrev:

Hva gjør dere andre? Egne kosedyr det er greit å humpe, eller helt forbudt? 

Nei, han skal ikke få holde på med sånt. 

Skrevet
43 minutter siden, Siri skrev:

 

Nei, han skal ikke få holde på med sånt. 

Det er det jeg tenker også, da bare fortsetter vi med det.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...