Gå til innhold
Hundesonen.no

pubertet hannhund


Wildlife
 Share

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk

Sånn strengt tatt er det bare en pubertet. Det er bare en gang hunden blir ungdom og går fra valp til kjønnsmoden med alle de hormonelle endringene det fører med seg. Men ett sted mellom ett og to år merker mange hundeeiere en ny periode som kan være vel så utfordrende. Dette kalles ofte den 2. kjønnsmodningen, men strengt tatt har hunden vært kjønnsmoden lenge og blir det selvfølgelig bare en gang. Men i denne perioden blir hunden skikkelig voksen, begynner å bryske seg litt og kan være ganske utfordrende. Så ja og nei, det stemmer ihvertfall i forhold til oppførsel. Ikke alle merker noe spesielt til disse periodene da. Og noen bruker dem som en unnskyldning for at hunden ikke kan oppføre seg. Og noen hunder endrer seg ganske mye i begge disse periodene. 

Mitt råd er å ikke tenke så mye på det. Kjønnsmodning kan forklare endringer og problemer som dukker opp, men det er bare sånn det er. Det er bare å tren den hunden du har foran deg uansett hvilken periode han er inne i :) Men det er jo greit å vite om dette, sånn at man ikke får helt sjokk når søte lille valpen ikke bare er en søt liten valp lenger :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine har hatt 3 runder hvor jeg merker at hunden plutselig forandrer veldig adferd, selv om det ikke nødvendigvis er pubertet alt sammen. Rundt 4-6 mnd, rundt året og en plass mellom 2 og 3 år. Det er vell vanskelig å forberede seg egentlig da det er så individuelt hvordan det slår til. Noen merker jo lite, noen blir fulle av stress, noen får bare døve ører, noen ser spøkelser, blir litt pinglette osv. Tispa jeg hadde først (malamute) ble stort sett bare døv å distre. Ikke noe vanskelig å håndtere, bare litt irriterende. Måtte bare glemme litt hva jeg hadde av forventninger til hva hun burde kunne av komandoer og bruke langline om hun skulle gå løs der det var behov for innkalling litt kjapt. Kodak(malamute) husker jeg ikke helt, jeg har vell fortrengt alt annet enn den siste perioden han hadde som var helt forferdelig :P Den siste besto ihvertfall av en helt ekstremt stresset hund, inne. Han var sikkert ikke mindre stresset ute heller, men der var vi jo i aktivitet så merket det ikke der. Inne gikk han rundt å stresset(nei han fikk ikke lov), peste, peip, skulle sleike på alt og alle (var nok et forsøk på stressdemping). Det var rett og slett som å ha voksen hannhund med høyløpsk tispe i rommet i 3-4 mnd, veldig tålmodighetsprøve. Utover det var han seg selv da, lite bråk eller vanskelig adferd. Heldigvis går det over og man får tilbake den kjekke hunden man hadde før :P Vims(hollender) har hatt noen runder hvor stresset sitter løst. Hun er grei inne stort sett så går ikke å stresser konstant, men jeg merker at hun lettere blir frustrert på trening, enkle ting som hun kan den ene dagen skjønner hun ingenting av dagen etter så da sitter hun å bjeffer på meg istedet, og selv om hun er rolig mellom slagene så sitter overslag løst, skal nesten ingenting til før hun halser på meg eller har drakamp med genserarmen og øynene står i kryss :P 

Jeg tror det beste man kan gjøre er å ha det litt i bakhodet så man lettere finner tålmodighet og forståelse når hunden evt plutselig befinner seg på en annen planet, men uten å tenke noe særlig på det eller legge for mye i det. Om en slik periode dukker opp, gå tilbake på krav, altså, de skal fortsatt oppføre seg, men ha forståelse for at ting de kunne godt for litt siden kanskje faktisk ikke er helt tilgjengelig for øyeblikket og at ting er litt vanskelig, kanskje må de holdes unna andre hunder litt (eller ihvertfall i bånd). Gjør ting enkelt for dem, legg til rette for at de lykkes og ikke får negative opplevelser og ha mest fokus på det grunnleggende som ro, vanlig oppførsel osv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hadde ikke noe sånn voldsomt slitsom pubertet egentlig. Og var heller ikke noen tydelig definerbare "perioder", men mer sånn at fra han var 9 måneder til rundt 2 år kunne han bli litt mer surrete og distre, glemme ting han hadde lært, var litt ustabil på treningsfronten. Men var nok mest det, litt sånn "uforutsigbar" med tanke på hvor han var hen, ikke sånn lange perioder hvor han var håpløs. Så så han dagsformen rett og slett, var han bortreist så fokuserte vi mer på å opprettholde det han kunne, var han mere på så var det mer nyinnlæring. Ikke noe spesiell spøkelsesperiode hadde han heller forsåvidt.

Gå tur var vel det jeg husker som mest slitsomt, men vi kjøpte derfor trekksele og hoftebelte i den perioden, sånn at vi fortsatt skulle være venner på tur :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Wildlife skrev:

Han har vært litt sånn at han boffer mot alt å ingenting de siste dagene.. aødri gjort det før. Og "tuten" kommer frem svært ofte. Han er 7 mnd nå. Er dette muligens kjønnsmodning som pågår? :)

Høres ut som det ja. Mye likt her, boffer på ingenting og syns ting er skumle som han har ignorert fullstendig før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
5 timer siden, Wildlife skrev:

Han har vært litt sånn at han boffer mot alt å ingenting de siste dagene.. aødri gjort det før. Og "tuten" kommer frem svært ofte. Han er 7 mnd nå. Er dette muligens kjønnsmodning som pågår? :)

Det er mye av det samme her.

Tisseluren har vært framme siden han ble rundt 7 mnd, og ALT lukter godt. Andre hunder er blitt ekstremt spennende, og av og til føler jeg at jeg henger på slep om det er andre unghunder som tøffer seg mot ham. Da drar han og SKAL bort. 
Men det er ikke noe bjeffing eller noe frykt eller "spøkelser" da. Så han er ganske enkel i forhold til mange. 
Men i dag voktet han for første gang når noen gikk utenfor her, så han er begynt å bli en tøffing. Så jeg er konsekvent og klar på det jeg krever, men jeg lar ham være valp. Ikke være for hard, ikke forvente at han alltid går perfekt eller at det er uproblematisk å treffe på folk og dyr på tur. Når det går bra, eller bedre enn hva jeg hadde forventet, så får han masse ros. Nå er mengden godbiter økt igjen. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsomt å kunne sammenlikne med dere siden jeg også har min første hannhund! Merker det samme som dere, at tissen ofte er ute når han sitter og slapper av, og at han har blitt veldig opptatt av enkelte hunder. Han som aldri har brydd seg noe særlig om møtende hunder kan nå pipe og stresse seg opp litt på enkelte hunder, spesielt hvis den andre også er interessert i kontakt. Andre bryr han seg ikke om. Ellers prøver han å tisse så høyt at han nesten bikker over i blant (men da treffer han iallefall ikke egne bein). :lol: Han er nå 9mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uno er en fin blanding av pubertet og barn akkurat nå. Luren titter frem og vi må stoppe ham i å slikke seg både titt og ofte, han boffer på det meste og er veldig interessert i andre hunder. På trening har han bomull i ørene og nesa godt planta i bakken om han ikke ligger langflat og inviterer til lek. Samtidig tisser han som ei jente, springer og gjemmer seg om en bossdunk står litt feil og må sitte i fanget om jeg setter meg ned i sofaen. I dag var vi i skogen der han har gått tusen ganger før, men denne gangen var skisporene skikkelig skumle gitt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Her har puberteten virkelig blomstret. Han har begynt å løfte på benet når han tisser, selv om han som regel løfter halvveis eller både løfter litt og huker seg ned. Han har også begynt å gå litt mens han tisser, så det er greit at det blir potevask etter tur uansett nå pga søla. Han har begynt å utfordre oss litt mer med å gjøre ting han vet han ikke har lov til.

Men det mest fremtredende er at han har begynt å samle sammen tepper/puter for å humpe på dem. Så langt har vi stoppet ham med et kontant nei og tatt fra ham teppet/puta. 

Hva gjør dere andre? Egne kosedyr det er greit å humpe, eller helt forbudt? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...