Gå til innhold
Hundesonen.no

oppdretter eller valpekjøper velge valp?


Wildlife
 Share

Recommended Posts

Kun to ganger har oppdretter valgt for meg, ellers har jeg plukket selv, utifra mine ønsker og preferanser. Når jeg selv har hatt kull, har jeg forbeholdt meg retten til å plassere rett valp til rett kjøper. Det er jeg som omgås valpene døgnet rundt, og som lærer dem å kjenne, det er jeg som bestemmer hvem som skal bli en av mine kjøpere. Noen få ganger har jeg avvist mulige  kjøpere, andre ganger har de selv snudd i døren. Jeg har klare krav til de som skal få valp, godtar de ikke det, får de gå et annet sted.

Kun en gang har jeg hatt folk til å teste valpene ved 7 ukers alder, pga ønske fra et par mulige kjøpere. "Eksperten" kom til nøyaktig samme konklusjon som jeg selv gjorde. Det er oppdretteren som kjenner valpene best .

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg som oppdretter: jeg bestemmer hvem av valpene som skal til hvilken kjøper, men hører på kjøpers ønsker også. Jeg som kjøper: jeg ønsker å velge selv, men hører på hva oppdretter mener også.

Som oppdretter vil jeg ikke la "folk flest" få velge seg valp, men de skal ikke tvinges til å kjøpe en valp de ikke vil ha heller. Det er jeg som går med valpene hele dagene og kjenner deres personlig

Det er jo ikke alltid ting blir som man hadde tenkt... og håpet på... og ment...   Forrige gangen jeg skulle ha valp, så var det liksom bestemt at jeg skulle ha den ene av de to tispene som ble f

Guest Yellow
16 timer siden, JeanetteH skrev:

For en SKAL HA er umulig å oppnå og se om en valp på 7-8 uker får. Så om en valpekjøper kommer med en forventning om at man SKAL kunne se enkelte ting på en 8 uker gammel valp, noe de også SKAL ha som voksen. Ja da kan de gå ett annet sted, for jeg har ingen garantier for at de SKAL utvikle seg i en bestemt retning videre. Veldig mye av SKAL greiene jeg har opplevd folk vil ha er utenfor min kontroll og i tillegg ofte en utvikling/lærings prosess. 

Så om noen SKAL ha noe, og ikke ønsker eller håper så får de kjøpe fra en annen. 

Mente som at valpen skal være på en bestemt måte (igjen: for at man kjøper) og ikke som en voksen hund. Men ok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi skulle velge valp hadde oppdretter valgt ut to tispe-valper vi kunne velge mellom. Og det synes jeg var en bra måte å gjøre det på, for vår del. Valget ble ikke vanskelig når den ene valpen viste lite interesse for oss, mens den andre sov i fanget hos samboeren min under hele besøket hos oppdretter. Tiden har jo vist at valpen vi valgte var den riktige for oss :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har både blitt valgt til og valgt selv. Skal jeg ikke ha hund til et helt spesielt formål, er det i ikke så veldig nøye hvordan egenskaper valpen har for min del. Er linjene ok blir det vel hund av den uansett, tenker jeg.
Neste hund reiser jeg for å hilse på valpene en gang før levering, men føler ikke at den ene gangen jeg besøker oppdretter i et par timer vil ha så veldig mye å si. Oppdretter ser valpene hver dag og har nok mye mer erfaring med å plukke ut valper etter egenskaper enn det jeg har. Om jeg ikke klikker godt med oppdretter og stoler på at hn ville valgt det beste utgangspunktet til det jeg er ute etter, handler jeg ikke hund derfra uansett.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hatt mulighet til å velge valp og kjenner jeg gleder meg litt til den gangen jeg får gå gjennom den spenningen om man kan si det sånn. Blaze var eneste hannhund, Felix var 1 år da jeg fikk han og Ike var sistemann i kullet.

Neste gang jeg skal ha valp blir det en annen rase og da er planen å kjøpe fra en oppdretter som jeg mener har god nok kunnskap om sin rase og valpene til å kunne velge rett valp til meg, men samtidig håper jeg jo å få ønsker hørt dersom jeg har noen og det står mellom 2-3 stk. Jeg har såpass stor beslutningsvegring, så å velge en fra en gjeng på 5 feks hadde vært umulig tror jeg :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg skulle kjøpe Ayla, var det fra et kull på tre tisper. Den ene var solgt før jeg kom på banen. Oppdretter spurte hva jeg ønsket, og hva jeg så for meg med hunden. Jeg forklarte, og fikk vite at begge tispene passet til mine ønsker, men at den ene kanskje var et bittelite hakk mer freidig enn den andre. Da svarte jeg at jeg helst ville ha den, og det var oppdretter enig i at var et godt valg for meg. Altså, det var samarbeid om valget, og vi begge var fornøyde. Det er vel den mest perfekte måten det kan skje på, ser jeg for meg. 

Jeg vet at samme oppdretter kan være veldig bestemt på hvilken valp folk skal ha. Aylas onkel bor hos naboen, og der bor det også fire unger. De fikk klar beskjed om at de fikk ta den kraftigste og mest robuste hannen, eller ingen, i og med at det var snakk om en liten rase. I mitt tilfelle var det ikke slike hensyn å ta, og da fikk jeg lov å ta større del i valget. 

Skal jeg kjøpe hund igjen, og det skal jeg nok helt sikkert, så vil jeg gjerne komme med innspill om hva jeg liker og hva jeg ønsker. Noe annet ville blitt rart. For oppdretterens jobb er jo å matche rett hund med rett eier, og da blir det veldig feil av en oppdretter å velge enn freidig og eventyrlysten valp til en som ønsker seg en rolig og avslappa type, eller en med utstillingsfeil til en som sier h*n vil stille ut. Så er det jo opp til oppdretter å vite hvilken valp som passer, og plukke ut rett valp ut fra de forutsetningene, eller å si at nei, jeg har ingen som jeg tror passer til det du vil ha. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aron valgte vi selv. Vi hadde ikke mulighet til å reise å besøke valpene på grunn av lang avstand, så oppdretter fortalte om de to vi kunne velge mellom. Vi tok den mest uredde og mest nysgjerrige og utforskende valpen. Vi er utrolig fornøyde med han :heart: 

valpis som kommer om noen uker er det oppdretter som velger. Dette synes jeg er helt greit, da hun kjenner rasen, linjene og valpene mye bedre enn meg. Oppdretter sier at vi selvfølgelig får komme med ønsker :) jeg synes det er veldig trygt å fortelle hva jeg ønsker i denne hunden og at hun velger ut i fra det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg blir dårlig av å lese om den adferden der. ..fra eieren, altså. Idiot. Sånne som det der er årsaken til at jeg har vurdert svi av altfor mye penger på å skaffe meg formell kompetanse som hundetrener - for å ha noe konkret å skilte med i sånne tilfeller som det der - fordi jeg er en spinkel og feminint utseende kvinne som fremmede menn stort sett ALDRI respekterer som et intelligent og kompetent vesen, med mindre de tror det hjelper dem komme ned i buksa på meg, men jeg kom til at sånne aldri kommer til å høre på noen som meg uansett, fordi de har sett DogDaddy på YouTube, eller: "Familien min drev oppdrett av schæfer på 80-tallet, så jeg KAN hund, lille venn." 
    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...