Gå til innhold
Hundesonen.no

Småbarter i farta!


xxx12345
 Share

Recommended Posts

  • Svar 187
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da er valpene født, og det er fredelig i valpekassa. Fasiten ble 4 hanner og 2 tisper. Jeg er litt usikker på den ene hannen, om han berger, men resten er livskraftige og sterke. Minstemann bare 138 g

Møt Odd!  

Det blir mange påskekyllinger på sonen i år, noen også med bart! Pied Piper's B-crew ligger til ruging  Drektighet bekreftet i dag, ved UL. Mor er da, som sist, verdens beste Smule, aka N Uch Skr

Posted Images

Akkurat nå, Symra&Pippin skrev:

Hei Bates! 

Er det noen av dem som blir i Trøndelag så du kan følge dem på nært hold? I tillegg til den du skal følge på veldig nært hold altså.

Tre av gutta blir i Trondheim, en på Verdal, og den siste jenta skal til Østlandet, så denne gjengen får jeg fulgt mye mer på nært hold enn de forrige :) 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Toril skrev:

Regner med at både Smula og du hadde en liten vaskejobb etter maten :wub:

Hehehe det var jo mat på ungene, så den jobben gjorde Smula helt selv :lol: 

 

De som skiller seg mest ut nå er Mary (hun havner oppi et eller annet om det er noe å havne oppi), Crawley, og Bates. De virker mest frempå - fininger alle sammen da :ahappy: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt mer utfyllende, først om Bates over:

Han er en stødig fyr mentalt, er frempå uten å brøyte seg frem, litt sånn easy-going type, og veldig glad i mat! Bates er kort og kompakt, ser lovende ut eksteriørmessig, og har en liten hvit flekk i brystet, som sin mor. Bates får stamtavlenavnet Pied Piper's Bright as a Button.

Så Miss Mary:

Mary er ei snakkesalig lita frøken, som stadig vekk uforvarende havner i trøbbel. Hvilken valp er det som ender med bæsj på hodet? Hvilken valp tryner i matfatet? Joda, det er miss Mary. Nysgjerrig og kontaktsøkende, med et lovende eksteriør.

13083083_10153648867991985_2840562120128

Sjefen i flokken, Carson!
Han er størst og mest aktiv. Den som først prøver på det meste, sier i fra om han er misfornøyd, og har en herlig attitude. Ser ut til å få en super pels, er godt konstruert, men jeg tror han kan bli i største laget for utstilling. Stamtavlenavnet blir Pied Piper's Bandit Territory.

12472604_10153650959006985_1801239007358

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Resten av gjengen:

Og så frøken Anna! Anna er ei herlig og tillitsfull frøken, som er uredd og nyfiken. Sammen med søster Mary henger hun seg gjerne på Carson sine sprell. Lovende eksteriør, også på henne.

13095808_10153651806381985_4673371385260

Crawley er en aktiv og utadvendt fyr, som er fryktelig glad i mat! Han er som regel den som står igjen og spiser lengst. Nysgjerrig og ukomplisert, rett og slett trivelig. Lovende eksteriør. Stamtavlenavnet blir Pied Piper's Bats in the Belfry.

13082737_10153652242906985_6870232814264

Sist, men ikke lenger minst, har vi Odd. Han er en tøffing, som er veldig leken. Er den som går fra matskåla først, men kanskje mer effektiv i spisinga, siden han legger veldig godt på seg. Lovende eksteriør. Stamtavlenavnet blir Pied Piper's Beating the Odds.

13095870_10153652251041985_4923445689290

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...