Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en whippettispe på to år som ikke liker seg alene hjemme. Har vært bevisst på dette helt fra starten, og vi har trent mye på det. Siden jeg jobber 100% så har det vært viktig for meg at hun taklet dette. Og det har også gått greit, men hun liker det ikke. Her om dagen lastet jeg ned en app som het dog monitor, hvor jeg kan se henne mens jeg er borte. Og det gikk opp for meg hvor trist hun egentlig er når jeg er borte fra henne. Hun ligger å gråter. Dette er jo en sosial hund som har mye glede av å være sammen med andre hunder, spesielt andre whippeter.  Og siden jeg sliter sånn med min dårlige samvittighet ovenfor henne, har jeg tenkt at løsningen må være å få en hund til som hun kan være sammen med når jeg er borte. Noen som har erfaring med dette? Vil det å få en nye hund være en løsning? Kommer hun til å knytte seg så mye til en annen hund at hun kan klare å være alene sammen med den nye hunden, eller er det en dårlig ide? 

Skrevet

Nei, det er ikke noen dårlig idè, nødvendigvis. Kanskje lurt å prøve ut først? Se om du kan låne en hund du vet hun liker i noen dager, eller noe :)

Skrevet

Det høres veldig ut som min hund. Hun slet veldig med å være alene hjemme og har alltid hatt en mild form for separasjonsangst. Hun klarte ikke være noe alene før hun var 1,5 år gammel (ikke mens jeg handlet, hentet posten, dusjet) uten å få helt sammenbrudd. Det løsnet litt etterhvert, men hun sto ved utgangsdøra hele tiden jeg var borte. Rimelig trist. Hun være helt desperat da jeg kom hjem, hyl og skrik som holdt på fem-ti min før hun klarte å roe seg ned.

Da situasjonen endret seg etter utdanning og jeg måtte starte i full jobb (før jobbet jeg og exen om hverandre og hun var sjeldent alene mer enn 4 timer) skal jeg innrømme at den mest tungtveiende grunnen til å skaffe hund nummer to var selskap til henne. 

Det har gått veldig fint! Det tok litt tid før de fant tonen, men nå ser jeg hvor mye glede de får ut av hverandre. Hun har en helt annen oppførsel nå. Nå kommer de trippende, litt småtrøtte. Før hun starter med hyl og skrik. :P Hun hadde ikke vært en glad hund hvis jeg jobbet fulltid og hun ikke hadde selskap! 

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Min som ikke liker å være alene bryr seg ikke om at det er andre hunder der. De er en velfungerende flokk, som har mye glede av hverandre, men når jeg er borte hjelper det ingen ting at de andre to hundene er der.

Kjøp en hund til om du har lyst på to hunder. Kanskje det i tillegg hjelper, men det er ikke sikkert. Kjøper du valp kan du risikere at den blir påvirket og du plutselig har to hunder som sliter alene hjemme.

Skrevet

Her er pulien likegyldig til om huskyen er hjemme eller ikke  ( hun bryr seg overhodet ikke om vi drar ), men for huskyen er det viktig at pulien er hjemme med han når vi drar. Han blir ikke helt rabiat og virker ikke stresset, men han er åpenbart urolig for han blir så innmari kreativ. 

Jeg ville ikke hatt han som alenehund, selv om han ikke har veldig seperasjonsangst.  Han er rett og slett tryggere og mer happy når han har en annen hund . Det er ikke alle hunder som trives som alenehund,  og det er strengt tatt ikke så veldig merkelig :)

  • Like 1
Skrevet

Det har hjulpet veldig på aleneproblemet til Katla å få en hund til. Jeg gikk bevisst etter en voksen hund som kunne være alene, ellers kunne vi fått enda større problemer. 

Det kommer jo an på hunden(e) hva slags effekt det vil ha, men noen direkte dårlig idé er det ikke, så lenge du har lyst på og kapasitet til to hunder. :)

  • Like 1
Guest Christine
Skrevet

For noen hunder fungerer det med en annen hund å være med, og for andre ikke. 

Den ene hunden min har sep.angst, og etter det kom en til hund i hus (av andre årsaker) gikk det veldig bra i starten, men så hjalp det ikke lengre til tross for at den andre er trygg og rolig hjemme alene.

Skrevet

Men - skal du skaffe en hund til så må det i hovedsak være fordi du har lyst på to. Du er ikke garantert at det hjelper, og da kan du ikke kvitte deg med andre av den grunn alene. To hunder krever mer enn en, både økonomisk og praktisk.

  • Like 4
Skrevet

Jeg har jo egentlig ikke lyst på en ny hund, da den rasen jeg hadde kjøpt , krever mer enn hva jeg kan gi i min nåværende livssituasjon. Men ser ikke helt hvilke alternativ jeg har, om jeg skal beholde henne. Vil jo ikke at hun skal ligge 8 timer hver dag og ha det vondt. Om noen har noen gode tips for å gjøre henne mer fornøyd hjemme alene(som ikke omfatter det å skaffe seg en ny hund), tar jeg gjerne imot det også. 

Skrevet
37 minutter siden, Nihon Supittsu skrev:

Jeg har jo egentlig ikke lyst på en ny hund, da den rasen jeg hadde kjøpt , krever mer enn hva jeg kan gi i min nåværende livssituasjon. Men ser ikke helt hvilke alternativ jeg har, om jeg skal beholde henne. Vil jo ikke at hun skal ligge 8 timer hver dag og ha det vondt. Om noen har noen gode tips for å gjøre henne mer fornøyd hjemme alene(som ikke omfatter det å skaffe seg en ny hund), tar jeg gjerne imot det også. 

Da synes jeg ikke du skal kjøpe en ny hund.

Har du prøvd remedier som adaptil, thundershirt, eller medikamenter?

Skrevet

for oss var det virkelig fint å gå fra en til to hunder. det var som å gå fra å ha 10 til bare 1.

mocca maste veldig på oss da hun var alenehund, og ville ha oppmerksomhet og kos hele tiden.

når de har flere maser de på, og underholder hverandre veldig mye:)

Skrevet

Da jeg kjøpte hunden min var han gjerne urolig for å være alene hjemme, ikke noe problem, men han likte det ikke.

jeg kjøpte meg en liten inne kanin uten å tenke over hunden, men han fant tydligvis trøst i det lille rolige vesenet og nå når vi drar og han blir urolig så legger han seg ved buret til kaninen for å søke selskap der, han ble mye roligere etter det.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...